Intervju med artisten Julie Bergan, aktuell med debutalbumet «Turn On The Lights»

Det var speil fra gulv til tak. En discokule snurret i taket. Det var esker med utkledningsklær og ei jente med blikket mot stjernene. I loftstuen til familien Bergan i Skien hadde døtrene eget stjernetreningsrom.

– Jeg var en av de mange som sa «jeg skal bli popstjerne» da jeg var liten. Men jeg var nok ikke helt klar over hva som måtte til, sier Julie Bergan (23).

Foran speilet i barndomshjemmet øvde hun inn koreografien hun hadde sett i musikkvideoer. Om hun ikke satt på jenterommet og gjorde research: Hørte hvordan popstjernene sang, og prøvde å få til de samme fraseringene. Lagret bilder av dem i en egen mappe på mobiltelefonen og så på Youtube-filmer om livet bak scenen.

– Jeg fikk en så god følelse da jeg så disse videoene. Da jeg la meg om kvelden gledet jeg meg til å stå opp igjen, for da kunne jeg se disse videoene om igjen. Jeg satt jo der i Skien, og drømte om å leve dette livet. Videoene gjorde at jeg fikk enda mer lyst.

Nå er hun der.

Opp og ned

Nå er det Julie Bergan som kan laste opp behind the scenes-videoer. Hun har gått rett fra videregående til platekontrakt, og nå – fem år og åtte singler senere – er debutalbumet «Turn On The Lights» like rundt hjørnet.

En eventuell video kunne for eksempel vist hvordan stjernelivet arter seg denne torsdagen i januar. Hun, to korister og en pianist er stuet sammen i et øvingslokale på Grünerløkka. De står med sammenknepne øyne og konsentrerer seg for å få stemmeleiene til å harmonere. De synger «Incapable», en fersk Bergan-ballade som skal fremføres akustisk på Idrettsgallaen. Det er ingen enkel låt.

– Nei, nå gikk jeg opp der jeg skulle gå ned, sier korist Maria Sandsdal.

De andre trekker på skuldrene, klarte ikke å høre det. Pianisten fleiper om at da får de vel bare finne en ny korist.

– Det ironiske er jo at korsangerne ofte er dyktigere enn hovedvokalisten, bemerker Bergan.

– Ikke alltid, retter en av koristene og så sier hun til Bergan:

– Det er det som er så kult med deg. Du kunne fort vært en artist som bare var dritgod på scenen. Men så synger du så sinnssykt bra, også!

Styrer skuten

Det er ikke første gang artisten Julie Bergan møter forventningene om at hun er et slags ferdig rigget produkt.

– Når man driver med kommersiell pop tror folk ofte at jeg ikke jobber. De ser på meg som om jeg er en person der plateselskapet sier «denne sangen kan du synge, denne kjolen kan du ha på deg og vi vil ha sånne bilder», sa hun noen dager tidligere.

Hun satt i leiligheten til manageren Cecilie Torp Holte, kun et steinkast unna kollektivet hun deler med et annet stjerneskudd på norsk pophimmel, Astrid S – Astrid Smeplass.

– Jeg har alltid vært innstilt på å jobbe hardt, men jeg tror ikke man kan forstå hvor mange arbeidsoppgaver det ligger i yrket artist og låtskriver før man er midt oppi det.

– Hva er det egentlig dere gjør?

– Folk ser jo gjerne bare den ene timen vi har konsert. Men det ligger sinnssykt mange arbeidstimer bak den ene timen du ser på scenen. Timer ingen betaler deg for. Hadde motivasjonen vært penger, ville jeg aldri drevet med musikk. Jeg gjør det fordi jeg elsker det.

Hun har platekontrakt med giganten Warner Music, hun lager kommersiell, tidsriktig og basstung pop. Men hun snakker som en gammeldags indieartist. Om å holde oversikt over økonomi, klær, det visuelle, låtskriving, brainstorme med produsenter, sende låter frem og tilbake, promotere singler og konserter og sjekke at alt blir riktig i platecoveret.

– Når det gjelder min karriere, er det jeg som styrer skuten. Det er ingen andre enn meg som bestemmer hvilken låt jeg skal gi ut eller hvilket antrekk jeg skal ha på.

Produktplassering

Britney Spears og 'N Sync, Christina Aguilera og Shakira. På jenterommet til Bergan, tidlig 2000-tall, var det tett mellom stjernene.

– Tror du disse var mer «produkter» enn dagens kommersielle artister?

– På en måte, ja. Streaming gjør at det dreier seg mye mer om enkeltlåter, uten at folk nødvendigvis vet hvilken artist som står bak. Selv om det også i dag er viktig med helheten, så har artister muligheten til å bygge karrieren på en litt annen måte, der veien blir mer til mens man går, sier hun.

Mike Herbrik, A&R i Warner Music, er enig. Han har jobbet med Bergan i flere år, og bekrefter at det er Bergan som har «siste ord på alt, alltid».

– Nå ville det vært veldig vanskelig om artistene fremsto som «skapt». Live-markedet er så viktig, og med sosiale medier er det mye vanskelige å gjemme det som eventuelt måtte være «fake». Alle ser alt hele tiden. Har du en artist som sier noe de selv ikke tror på, vil det ikke funke.

Elsker MGPjr

Julie Bergan sitter ved kjøkkenbordet og forteller om hvordan hun lar seg påvirke. Og alltid har latt seg påvirke. Det har vært motiverende, inspirerende – og avgjørende.

Det begynte med den svenske barnestjernen Amy Diamond som dundret inn på hitlistene med «What's In It For Me», tolv år gammel.

– Hun var på alder med meg, fra Sverige og jeg følte jeg kunne relatere meg til henne på en annen måte. Det ble plutselig litt nærmere enn Britney Spears og Shakira.

Hun spurte faren sin, læreren og korlederen Per Helge Bergan, om hvem han syntes var flinkest, hun eller Amy Diamond.

– «Det må vel være Amy Diamond, det», svarte han.

– Sa han?

– Jada. Jeg er jo glad for det. Det gjorde at jeg ville bli like bra som Amy Diamond. Jeg var på rommet mitt og sang og sang og sang og sang. Det var sånn jeg lærte meg teknikk, jeg prøvde om igjen og om igjen.

Tre ganger meldte hun seg på Melodi Grand Prix junior. En gang kom hun på audition, og endte blant de 19 beste. Som plaster på såret fikk hun være med som danser.

– Hva synes du om MGPjr nå?

– Å, jeg elsker MGPjr!

Et kjapt overblikk over kretsen til Julie Bergan viser at hun ikke er den eneste som har funnet konkurransen stimulerende. Kid Joki, produsenten som fikk dreis på Bergans største hit, «Arigato», vant MGPjr i 2003.

Bergan har opptrådt og turnert med Marcus og Martinus, de mest kjente vinnerne av konkurransen, og hun er kollega med Madden (Marius Njølstad), en Warner-signert artist som deltok i sangstevnet i 2011.

Og delvis kuriøst, i kollektivet til Bergan og Astrid S bor Celine Helgemo, MGPjr-vinner i 2007 med låten «Bæstevenna» – som handlet om nettopp Smeplass.

– Er MGPjr en viktig institusjon?

– Faktisk, ja. Jeg, var og er MGPjrs største fan. Konkurransen ga meg også en sånn god følelse. Jeg synes det er utrolig bra at fokuset ikke bare er gull og glitter på scenen, men at deltagerne faktisk må skrive sin egen låt! Det gir deltagerne et bedre innblikk i artistverdenen, og man får satt kreativiteten litt på prøve. Det er en fantastisk arena for barn og unge der de skaper noe selv.

«Kollektiv nominasjon

Som tenåring satt Julie Bergan på rommet sitt, snudde cd-platene sine og leste Warner, Emi, Universal. Hun besøkte nettstedene til plateselskaper, googlet etter sangkonkurranser og så på Youtube-videoer.

Videoen av en ung Bergan som tolker Frank Ocean, Jessie J og Adele med blikket stødig i kamera, mens faren spiller piano – tilsynelatende helt uvitende om at han er i ferd med å entre verdensveven – ligger fremdeles ute. Det var slik hun ble «oppdaget».

Først av Grenlands-rapperne Cir.Cuz som betalte henne en symbolsk sum for å legge vokal på låten «Supernova». Den viste seg å bli deres største hit noensinne, og dro Bergan med på VG-lista-show og videre ut i nasjonalt rampelys.

2013 ble året der hun kunne fortelle Telemarks avis at hun hadde oppnådd alle målene hun hadde satt seg for året. Det var MGP-deltagelse, VG-lista, synge i «Allsang på Grensen» og være med i «Beat for beat».

Det hele kulminerte i august, da Bergan flyttet til Oslo og signerte kontrakt med Warner – og ble kjent med Astrid Smeplass. Deres vennskap er mye omtalt, og de seneste årene har de også bodd sammen.

I fjor var begge nominert til Spellemannprisen for «årets låt».

– Det er veldig mange som spør meg om det er konkurranse mellom meg og Astrid. Det har absolutt aldri vært det. Om hun gjør det bra, blir det vel ikke mindre sannsynlig at jeg skal gjøre det. Vi har ikke samme hjerne, vi skriver ikke den samme musikken. Vi høres ikke like ut. Du kan ikke sammenligne oss, og jeg skjønner ikke hvorfor folk alltid vil gjøre det, sier hun og fortsetter:

– Spesielt det siste året er det blitt enda mer fokus på at jenter støtter hverandre, hjelper hverandre opp og frem. Jeg og Astrid har alltid vært sånn, ikke fordi noen har sagt det er smart, men fordi det er sånn man føler det overfor vennene sine.

Upassende

Julie Bergan er en erfaren danser, og det er lett å finne videoer der hun trener, tar hjul eller saltoer med andre folk på ryggen. Og spiser pølse på 7-Eleven.

– Jeg har vært opptatt av trening og kosthold fordi det gir meg energi, mestringsfølelse og gjør meg glad. Men jeg merket da jeg jobbet lite med musikk i en periode, da jeg ga ikke ut noe og bare skrev, at det nesten vippet over. At jeg begynte å trene for utseendets del. Det gjorde meg så mye mindre lykkelig når jeg fokuserte på utseendet! Det å drive med musikk og være med folkene mine, det er det som gjør meg lykkelig.

På Bergans Instagram-konto, som i skrivende stund følges av 183.000, skrev en følger nylig «yey or ney» og tagget en kompis under et bilde hun hadde lagt ut av seg selv. Bergan grep tastaturet og hamret inn: «Tenk at du skriver sånn under et bilde av en person, som om personen er en ting», skrev hun. Hun høstet masse likes, og vedkommende slettet til slutt kommentaren sin.

– Kanskje de ikke tenker at du kan se det?

– Men det er vel klart at jeg ser kommentarene under mitt eget bilde? Om man skriver seksuelt trakasserende kommentarer under mitt bilde, offentlig, slik at andre barn kan se det, altså … I hvilken verden er det passende? Er det noe du ikke liker, kan du vel holde det for deg selv.

– Hvordan har du fått denne kraften til å tilsynelatende gi så beng i hva folk mener?

– Den aller mest selvsikre Julie er jo Artist-Julie. Det finnes ingen steder jeg er mer selvsikker enn på scenen. Det er på scenen jeg føler meg flinkest og sikrest på meg selv. Der føler jeg meg mektig. Ingenting kan stoppe meg når jeg er på scenen.

* (Vilkår)