Etter å ha toppet Billboard-listen med singlen «Havanna», er Camila Cabello klar med sitt selvtitulerte debutalbum

Mars i fjor: Camila Cabello og produsenten hennes kommer ikke videre på «Havanna». De har refrenget, men ikke verset. Det er bare én ting å gjøre: få superlåtsmeden Pharrell Williams i studio.

– Jeg var desperat. Vi nærmet oss punktet hvor du forkaster sangen, sier Cabello nå.

20-åringen sitter i en hotellsofa i West Hollywood, i skyggen av gigantreklameplakaten av seg selv på Sunset Boulevard. Hun har blåstripet bomullskjole på kroppen og løvepotetøfler på bena.

– Det var bursdagen min. Jeg lot Pharrell forstå at hvis vi evnet å knekke koden, ville det bli en flott presang.

Før kvelden var omme, var pakken klar, med silkebånd og sløyfe.

– Han og jeg snekret den sammen. Vi løste både tekst og melodi i løpet av et drøyt kvarter. Det var helt sånn …

Cabello glir over i hviskeleie.

– Jaaa, takk Guuud!

Ekte vare

En halv verden har falt for den resulterende kombinasjonen av tradisjonell pianoklunking og moderne groove, ispedd forseggjort video med raus kjønnsappell.

Ikke siden Taylor Swift i 2013 har en kvinnelig artist herjet hitlistene slik Cabello har i høst og vinter, fremgår det av finregning i The New York Times. Sentral medvirkning under Grammy-showet forleden, perfekt timet til slippet av langspilleren «Camila», vil neppe dempe etterspørselen etter det bitte lille stjerneskuddet fra Øst-Havanna.

Forskjellen mellom Cabello og mange som flørter med cubansk musikkarv, er nemlig at hun har fødselsattest fra byen hun synger om. Faren hennes er meksikaner, moren ekte havanneser.

– Mamma og jeg flyttet til Miami da jeg var syv, fordi mulighetene var større der, forteller hun.

– Året etter fulgte pappa etter. Foreldrene mine sto virkelig på, i flere jobber parallelt, for at vi skulle kunne gå på skole og ha tak over hodet. Eller rettere sagt jeg, for søsteren min var ikke inne i bildet ennå.

– Hvor føler du deg mest hjemme?

– Jeg er definitivt cubansk-meksikansk-amerikansk. Jeg føler jeg trekker på det beste fra tre universer. Jeg bor fortsatt i Miami, hvor jeg er omgitt av latinsk kultur på alle kanter. Stedet kjennes nesten som om det befinner seg utenfor USA.

– Hva tenker du om president Trumps mer restriktive Cuba-linje?

– Er det greit at vi lar den ligge? Er det i orden? Jeg føler jeg burde sette meg bedre inn i sakene.

X-faktoren

Det er en generelt konfliktsky ung dame som retter på kjoletøyet sitt med ujevne mellomrom. I forkant har managementet hennes slått fast at spørsmål om «The X Factor»-utklekkede Fifth Harmony vil medføre umiddelbar intervjudisk. Den offisielle versjonen er at Cabello brøt med gruppen i 2016 fordi hun ikke fikk anledning til å prøve seg med egenkomponert materiale.

Sikkert er det at hun hentet norsk input i starten av solokarrieren. Først stilte hun som gjestevokalist på Magnus August Høiberg a.k.a. Cashmere Cats «Love Incredible». Siden hyret hun Stargate-duoen Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen til singelfremstøtet «OMG».

– Det var utrolig! utbasunerer hun.

– Det samme gjelder alle tre – Tor, Mikkel og «Kitty», som jeg kaller ham: De er veldig beskjedne i begynnelsen. Så, jo bedre du blir kjent med dem, desto bedre skjønner du hvor herlige og genuine de er. Kitty har vært veldig støttende. Han pleier å tekste meg for å gratulere med det som skjer. Jeg digger ham.

– Hvorfor ble «OMG» droppet fra platen?

– Jeg vet ikke. Det handlet vel om at den endte med ikke å matche det øvrige materialet.

– Det var så enkelt, altså?

– Ja – men jeg ville elske å jobbe med samtlige på ny. De er u-tro-lige.

Full kontroll

Albumsporet som oppsummerer prosjektet best, ifølge Camila Cabello selv, er «She Loves Control».

– Jeg har fått kontrollere alt i denne fasen, enten det gjelder det kreative eller tiden min, hevder hun.

– Jeg uttrykker meg nøyaktig slik jeg har lyst til. Kutt som «Control» og «Havanna» er mer sensuelle, noe jeg synes er topp. Det er en viktig del av livet vårt og kulturen vår – særlig for oss latinere. Det preger musikken vi lytter til, og jeg synes energien er artig og ikke så farlig.

– Hvor setter du ned foten?

– Akkurat der det føles riktig. Jeg gjør aldri noe jeg ikke er begeistret for eller komfortabel med. Det fine – en av grunnene til at jeg er så fornøyd med skiven – er variasjonen. «Consequences», «Something’s Gotta Give» og «All These Years» er mer innadvendte og emosjonelle sanger som sikrer dybden. Og jeg føler enhver jente er begge deler – ingen er én ting.

– Hva tror du er grunnen til at du har slått sånn an i Skandinavia?

– Å, det er sååå kult og gjør meg sååå glad! Kanskje det har noe med klimaet å gjøre? Ja, ha-ha, trenger dere ikke noen til å lunke dere opp litt?

Hjertesak

Uansett dokumenterer det musikkens grensesprengende kraft, mener Cabello.

– Vi mennesker snakker forskjellige språk, befolker forskjellige land, spiser ulik mat, praktiserer ulike religioner. Men til syvende og sist er vi alle det samme. Musikk koker ned til følelser, og da finnes det ingen barrierer lenger. Den treffer alle.

Snart åpner hun for temaet hun ville la hvile i sted, også. Det hjelper å minne om Guillermo del Toro, Gabriel García Bernal og andre Hollywood-latinere som har tatt på seg å «motbevise» Trumps immigrantpolitikk med filmene sine.

– Jeg tror det er viktig å få ut historien din, uavhengig av hvor du stammer fra. Det er det som tilfører den aktuelle kampen muskler. I mitt tilfelle, i lys av alt snakket om innvandrerfiendtlighet, synes jeg jo det er ganske fantastisk at så mange – nærmest overalt – går rundt og traller med på at «hjertet mitt er i Havanna».

Cabello har tydeligvis satt seg brukbart inn i sakene likevel.

– Det er mitt vesle opprør, min vesle protest, erklærer hun.

– Ved å sørge for representasjon – ved å dele erfaringene våre – bidrar vi med styrke.

* (Vilkår)