– Jeg fant et Midi-keyboard i portrommet der jeg bor. Det sto der og ventet på meg, sier Sunniva Mellbye (27), alias artisten Murmur.
Hun sitter på Fuglen kaffebar i Gamlebyen i Oslo, og i motsetning til mange andre musikere har hun på en måte ikke oppsøkt musikken selv, musikken har oppsøkt henne.
– Jeg har aldri prøvd veldig hardt å lage musikk, jeg har alltid tenkt at musikken skal komme av seg selv, forklarer Mellbye.
For to år siden fikk hun en Korg Trinity-synth av Westerdals-læreren sin, som lagde synthpop på 80-tallet. Skjebnens elv hadde ført henne dit, og med de to instrumentene ble artisten Murmur født.
– Men det har aldri vært intensjonen min å bli musiker, aldri noe jeg har jobbet målrettet mot. Jeg har gjort aktive valg når jeg har tatt imot det jeg kaller «metaforiske invitasjoner»: invitasjonen til å skrive musikk da jeg var fanget i et uinspirert bachelorhelvete. Eller invitasjonen til å spille musikk da jeg fant Midi-keyboardet.
Skaperglede
Mellbye har kun gitt ut ep-en «A Self-Inflicted Calm» som digitale filer på strømmetjenesten Spotify. men har likevel satt små fotavtrykk på musikkscenen i Oslo. Hun har opptrådt på Girls Club og hovedscenen under årets Pride, og skal spille på Revolver i Oslo under Klubbdagen til Øyafestivalen i august.
Hun er en av disse soveromsmusikantene som foretrekker seng fremfor musikkstudio. Drømmende pop oppstår best mellom laken og puter, ikke i et klinisk studio.
Fakta: Murmur
Norsk artist
Spiller på Klubbøya 6. august.
– Jeg tror det er dét som skiller meg fra andre artister. Jeg tenker ikke at man må ha de største instrumentale ferdighetene eller de største kunnskapene. Det er ikke dét det handler om for meg. Det handler om å ha en idé eller å dyrke det å skape.
Fusion
– Oi, det er favorittlåten min, utbryter Mellbye idet Leonard Cohens «Suzanne» strømmer ut av anlegget på kafeen.
Da hun vokste opp på Gjøvik, gikk det imidlertid i fusionjazz og Aretha Franklin. Senere gikk hun på Borups Højskole i København, nå jobber hun som grafisk designer for musikkfestivaler, tidsskrifter og ideelle organisasjoner. Musikken eksisterer parallelt med ni-til-fem-jobben.
– Jeg tror jeg har en veldig avslappet prosess når det kommer til å lage musikk, sier hun.
– Jeg har veldig lite lyst til at noen skal forvente noe av meg. Da tror jeg gleden forsvinner.
Ny invitasjon
Kort tid etter at intervjuet er omme, tikker det inn en MMS fra Mellbye. Det er et bilde av et forfallent miniorgel som noen har satt igjen på gaten.
«I dag fant jeg denne – en ny invitasjon!» skriver hun.
Men om den blir med videre i Murmurs musikalske repertoar?
«Den låter som døden.»
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.