«Jesus Christ, I’m so blue all the time / and that’s just how I feel / always have and always will», synger amerikanske Phoebe Bridgers (23) i låten «Funeral» fra fjorårets kritikerroste debutplate «Stranger in the Alps». Platen er full av sanger om døden, tenåringsangst og seriemordere – men med en god dose humor og popkulturelle referanser.
– Jeg trekkes nok mot de mørkere sidene av livet, sier Bridgers.
Fakta: Phoebe Bridgers
Amerikansk artist
Født 1995 i Los Angeles.
Debutplaten «Stranger in the Alps » (Dead Ocean) ble utgitt i 2017.
Spiller på Øyafestivalen i Oslo 8. august.
Hun har to dager turnéfri, og vi møtes ved Silver Lake Reservoir i Los Angeles, et «trist forsøk på natur», som hun kaller det. Hun er uanstrengt cool, morsom og ironisk der hun spaserer rundt betongdammen med litt for lite vann i. Hun vokste opp rett rundt hjørnet og gir morens musikksmak mye av æren for den tidlige musikkinteressen.
– Hun hadde en stor platesamling og tok meg med på Neil Young-konsert da jeg var liten. Jeg begynte for alvor å spille gitar som tenåring, og spilte månedlige konserter i en pizzasjappe.
Et stjernelag
Lenge før debutalbumet var utgitt på Dead Oceans, jobbet Bridgers med sine egne helter: Både det amerikanske rockebandet Violent Femmes, singer/songwriteren Julien Baker og indierockeren Conor Oberst fra bandet Bright Eyes tok henne med som support på turneer. Sistnevnte bidrar også på duetten «Would You Rather».
– Så snart jeg er blitt besatt av musikken til noen jeg ser opp til, har jeg fått møte dem eller jobbe med dem kort tid etter. Jeg elsker det! Det var nervepirrende å jobbe med Conor, men i dag er han en av mine beste venner.
Ryan Adams
I hiten «Motion Sickness» utleverer Bridgers en tidligere elsker: «I faked it every time / but that’s all right.» I et intervju med The Telegraph tidligere i år innrømmet hun at låten handler om artisten Ryan Adams, som produserte og utga den første ep-en hennes, «Killer», i 2015.
Ikke gå glipp av noe!
Få ukebrev med D2s beste saker rett i innboksen.
Meld deg på her– Vi møttes via felles venner, men jeg var ikke klar over at han hadde bedt om å få tilsendt et bilde av meg før jeg ble invitert til studioet hans. Jeg besto vel testen, sier hun.
– Ryan og jeg har et komplekst forhold, men jeg har lært meg å bli glad i mange sider ved ham, selv med alle hans mangler.
Adams, på sin side, har sammenlignet musikken hennes med Bob Dylans.
– Det er litt av et kompliment. Samtidig som jeg er skeptisk til sånne uttalelser, har jeg så klart lyst til å leve opp til dem så godt jeg kan.
* (Vilkår)