Linda Vidala følger opp «Bængshot» – uten KingSkurkOne.

Først var hun «høyere enn Plaza» i «Emma», så drakk hun så mye rom og cola at hun fikk hukommelsestap og stakk av med typen din i «Rist», før hun avsluttet med å spørre «er du keen på å bli skækk eller?» over ni millioner ganger på Spotify. Fjorårets «Bængshot» ble det store gjennombruddet, men ennå har vi ikke hørt noe musikk fra Linda Vidala. Så langt er det bare hennes ustyrlige alter ego, Linda Longtime, som har vist seg frem på plate. Sangene til den mer sårbare og følsomme Linda Vidala er bare fremført på konsert.

– Linda Longtime er min Slim Shady.

Linda Vidala (28) viser til den karikerte versjonen av Eminem som sto i front da han slo gjennom med «The Slim Shady LP» i 1999. En tabloid sjokkversjon av den langt mer nedstemte Marshall Mathers III, som i begynnelsen sto i fare for å skygge helt for hovedpersonen.

– Linda Longtime er den useriøse, køddete siden av meg. Det var nok bevisst at det var det folk fikk høre først, slik at jeg etter hvert kan senke guarden og vise frem den mer sårbare siden.

Det tok ti måneder, men nå er rapperen klar til å følge opp «Bængshot». Den mer ettertenksomme singelen «Fjernlys» utgis i dag, men er dette det første vi hører «the real Linda Vidala»?

– Det er kanskje første gang jeg er litt mer nedpå. Linda Longtime Vidala!

Ungdomsoppgjør

Det var aldri meningen at hun skulle bli rapper. Linda Vidala har alltid sunget, hun spilte trommer i Haslum skoles jentekorps og begynte tidlig å sysle med produksjon innenfor alt fra trance til pop. Men hun hørte på hiphop.

– Jeg hørte på Eminem, og syntes det var kult og rebelsk fordi fatter’n fikk høre mye banning. Eminem var jo både Slim Shady og gikk samtidig inn på de kjipe tingene i livet sitt, og det likte jeg. Ja, jeg hadde det litt kjipt og flyttet tidlig hjemmefra – og da ble Eminem noe å høre på for å føle at andre også hadde det vanskelig.

Aliaset «Linda Longtime» henviser til den prostituerte som lokker til seg amerikanske soldater med frasen «me love you long time» i Stanley Kubricks Vietnam-film «Full Metal Jacket». Vidalas rapfigur er også et opprør mot egen oppdragelse, bakgrunn og geografi; mot «flink pike-syndromet i Bærum», mot de dannede sidene i farens norske familie og mot den hierarkiske kulturen i morens thailandske familie. Linda Longtime er hun som sier det Linda Vidala hadde lyst til. Hun er partyprinsessen som røyker som en skorstein, drikker som en svamp og snorter som en støvsuger, et syvmilssteg unna den hardtarbeidende produsenten, låtskriveren og yogalæreren som står igjen når Vidala legger ned mikrofonen.

– I thaikulturen skal du underkaste deg de eldre, og jeg følte hele tiden at jeg ble fortalt hvordan jeg skulle være. Så musikken ble en greie der jeg fikk utløp for det jeg ikke fikk ellers.

Ungdomsopprøret startet i 2005, da Vidala flyttet hjemmefra og inn til Oslo som 16-åring. Der ble hun kjent med den norske hiphopscenen, og lærte seg blant annet flere triks av produsenten Eigil «Illeig» Berntsen i gjengen rundt plateselskapet Pass It Records. Hun kan skimtes i musikkvideoen «Sommertid» av El Axel, OnklP og Nico D, i en typisk rolle for kvinnene i miljøet på den tiden: Pen jente i musikkvideo.

Men musikkdrømmen skled ut. Ikke i fest og dop, men i heltidsjobb, type, bil og hund. Først i 2012 kastet Vidala seg tilbake i popkarrieren igjen. Hun startet eget plateselskap, sang refreng for rappere som Herreløse og Sirius, og skrev egne poplåter i samarbeid med Mira Craig og produsenter som Illeig og Tom 12''. Men etter overgangen fra engelskspråklig pop til rapping på norsk fjernet hun alle spor av Pop-Linda på nettet.

Fra pop til rap

Høsten 2014 står plutselig rapperen Linda Vidala på scenen for første gang. Hun studerer musikkdesign ved Norges kreative høyskole, mens karrieren tar en overraskende vending i møte med hiphopkollektivet Mamacitas – som inviterte Vidala til å delta på en rap-workshop.

– Jeg visste at jeg kunne rappe, men tok det aldri så veldig seriøst. Det var jo ingen damer som rappet i Norge, så hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg hang jo mye med rappere, men de var jo rapgutta, jeg følte det var en gutteklubb.

På workshopen fødes raptrioen Mamacitas, bestående av Vidala, Renate Oksavik og Victoria Gustavsen. De debuterer samme år med den selvsikre og hardtslående singelen «Skitzo».

– Jeg hadde det dritgøy på scenen, var ikke nervøs og forsto at jeg kunne dette. Men det var alltid jeg som måtte dra med meg de to andre.

Det ble med én singel. Gustavsen la ned mikrofonen, mens Oksavik fortsatte som jazzsangeren Renate Rubini. Vidala hadde funnet seg selv, men hadde ingen å jobbe med. Heldigvis kunne hun produsere seg selv, og i 2016 vendte hun tilbake som solorapper med singelen «Emma».

– Gutta i norsk hiphop er jo der, de ser deg, gir deg props og backer deg hvis du begynner å rappe. Men de tar deg aldri med inn i gjengen din.

Hun er lei av at kvinnelige rappere bare inviteres inn i varmen når kjønn er hovedpoenget, som på «jente-remikser», når det er behov for en romantisk sparringpartner eller rappere trenger en dash «jentevokal». Det store gjennombruddet kommer med nettopp en duett, men det er et samarbeid der kjønn ikke er noe poeng.

Gi ut platen mi, hoe

I juni 2017 møter Universal-sjef Bjørn Rogstad seg bokstavelig talt i døren hjemme på Abildsø i Oslo. Han ga ut «Bængshot» av Linda Vidala og oslorapperen KingSkurkOne i mai, men trodde den skulle ende opp som en undergrunnshit med maks et par millioner strømminger. Nå møtes han av synet av sin 12 år gamle sønn som står på kjøkkenbordet og skriker «snort coke med meg, hoe!».

– Da tenkte jeg: «Vi er her ja. Og hvem sin skyld er det?». Men vi fikk en bra samtale, om at dop og alkohol ikke forsvinner fordi man ikke snakker om det. Dop og alkohol ville fortsatt ha vært en del av ungdomskulturen selv om jeg ikke hadde gitt ut den låten. Det skjønte han, og så sa jeg at det er var kjempefint at vi snakket om et problem vi ikke ville snakket om uten den låten, forteller Rogstad.

Linda Vidala og Adrian «KingSkurkOne» Eilertsen (28) hadde møtt hverandre tidligere, men Vidala hadde bare vært høflig avvisende da «Skurken» fortalte at han også rappet. Men på tampen av 2016 la Vidala merke til at begge var plukket ut til å spille på Bylarm, så da inviterte hun til et samarbeid. KingSkurkOne tok med seg produsent Jørgen Ramm til Vidalas studio.

– «Jeg har aldri laget beat med en jente før», sa Ramm. Det er mange som tror det bare er han som har produsert, men det var jeg som har satt igjen og arrangerte låten ferdig etter at de stakk fra første session, forteller Vidala.

Gjennombruddssingelen unnfanges da KingSkurkOne roper «bængshot, mafakka» på en flipp.

– Vi fikk helt lættis. Vi fornorsket jo et skjellsord fra urdu, «bhenchod» er det ordentlige ordet, og det uttales med «p».

Sangen snur tilværelsen oppned for begge. I fjor vår skrev Vidala både platekontrakt med Universal og mottok Statens kunstnerstipend, hun sluttet i dagjobben på Ikea og så at singelen sakte, men sikkert tok av. «Den typen idioti det kreves en helt unikt finstemt musikalsk intelligens for å skrive uten å sensurere seg selv,» oppsummerte Martin Bjørnersen i Dagbladet. For Vidala var det en deilig følelse å nå ut så bredt med en grov låt om hasj, kokain, sprit og sopp, kombinert med en liten dæsj samfunnskritikk. Det er ikke helt tilfeldig at det eneste rusmiddelet teksten advarer mot følgene av, er det som er lovlig: «Er du hypp på å bli hjerneskada? / Drikk shots med meg, hoe».

– Det ga meg en følelse av frihet, det var spesielt deilig å se at det var lov. Jeg tror folk syntes det var litt befriende.

Musikken er blitt en greie der jeg får utløp for det jeg ikke får utløp for ellers.

Linda Vidala

Sangen skapte debatt. «Denne ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg,» sa politibetjent Hanne Blekkan til Aftenposten. «Er dette noe å høre på i bilen med barna?» spurte artistkollega Stian «Staysman» Thorbjørnsen på Facebook. KingSkurkOne mistet jobben som tilkallingsvakt i barnevernet. Men da høsten kom, hadde støvet lagt seg, i den grad at «Bængshot» ble covret av Benedicte Adrian, Didrik Solli-Tangen og de andre deltagerne i NRK-programmet «Stjernekamp».

– Jeg syntes det ville vært rart hvis sangen ikke fikk kritikk, egentlig har den jo fått lite kritikk for innholdet. Det er jo små barn som synger på strofene, det er jo både ubehagelig og morsomt.

Der Eminem raskt følte seg fanget av Slim Shady, og har brukt store deler av karrieren på å riste seg løs – med tap av humor fra musikken som konsekvens, er ikke Linda Vidala redd for det samme.

– De som tror de kjenner meg fra «Bængshot», vet ikke hvem jeg er. Jeg har vært på spillejobber der folk vil selge meg kola eller gi meg andre ting, for de tenker jeg er Bængshot-Linda. Men det er ikke noen fare for å bli spist opp av den rollen, for den har jeg ikke lyst til å spille.(Vilkår)