– Du åpner liksom opp hele kroppen.
Christian Louboutin (50) har hoppet frem så han sitter helt ytterst på stolsetet, løfter brystkassen opp og slår armene ut.
– Lungene åpnes. Pusten blir dypere. Ja, som i yoga. Hadde man røntgenfotografert noen som tar på seg stilettsko, ville man sikkert sett at nervene pirres og blodet flyter raskere. Den franske skodesigneren elsker hæler. Jo tynnere og høyere, dess bedre. De har en innebygd musikk, sier han. En frekk klang og liflig geometri. I løpet av de siste 20 årene har han lokket kvinner verden over inn i sine spisse kreasjoner. Beyoncé, Angelina Jolie og Lady Gaga er fans, og Jennifer Lopez synger sågar en hyllest til skoene.
– Er ikke disse, opptil 16 centimeter høye hælene, farlig vonde?
– Nei, vet du hva. Jeg ble takket av en dame som sa at siden hun begynte å gå i mine sko, går hun mye saktere, hun ser mer av gaten sin og setter mer pris på omgivelsene. Noe som er flott i dagens hektiske hverdag, syns du ikke? sier Louboutin.
– Hun kommer kanskje ikke så langt?
– Vel. Hun kan jo alltids skifte sko.
Til topps
Christian Louboutin har siden han åpnet sin første butikk i Paris i 1992, blitt en av verdens mest kjente designere. Det uavhengige analysebyrået Luxury Institute kåret Christian Louboutin til verdens mest ettertraktede skomerke tre år på rad, og hans lakkrøde, sexy, se på meg-såler har fått kultstatus i skokretser. Han selger rundt 600.000 par sko i året, med pris fra 3500 kroner til flere titalls tusen, og han har 70 butikker verden over, fra Kina til Danmark.
Denne dagen inspiserer han en flunkende ny butikk i Londons luksuriøse Mayfair. Omgitt av en liten hærskare av velstriglede assistenter med plettfrie sko, har han sjekket at bordet fra «Star Trek»-serien er på plass i lokalet, og at speilveggen har rett effekt. Så vil han selv prøve en av skoene. En støvlett med gedigen dusk på siden. Hans siste prosjekt er nemlig herresko.
– Menn har lenge vært i skyggen. De har vært begrenset av praktiske prinsipper, som for eksempel at det holder med ett par solide finsko som må pusses hver søndag og skal vare livet ut. Jeg vil vise dem gleden med å være eksperimentell og impulsiv, sier han til D2, og forteller at han allerede har fått takknemlige hilsener fra mannlige kunder.
– En fortalte at han endelig kunne dele kjærestens voldsomme glede over skoshopping.
Maksimalist
Selv har Louboutin rundt 260 par sko, men forklarer raskt at de er spredd over hans mange tilholdssteder: leiligheten i Paris, det lille herskapshuset på den franske landsbygda, huset i Lisboa, leiligheten over skofabrikken i Italia og huset og husbåten i Egypt. Halvparten av skoene hans er fra eget merke. Denne dagen går han med en flunkende ny ankelstøvel med brogue-mønstret metallpanel på tuppen.
– Et mareritt på flyplasser, sier han.
Det må nemlig assistanse til for å dra den stramme støvelen av. Louboutin insisterer likevel på at skoene er praktiske, på sin måte.
– Jeg kan stirre på dem i timevis, sier han og kikker kjærlig ned på metallspeilet.
Elton John knipses stadig iført Louboutins herresko. Rapperne Will.I.Am, Pharrell Williams og Kanye West likeså. Kolleksjonen har basketballsko med gullglitter og pigger, spisse mokasiner i fløyel og nagler, boots med datagrafikkmønster og brogue-sko i neon.
– Jeg er ikke akkurat en minimalist, sier Louboutin mykt.
Hans stil er mer et fyrverkeri av fjær, nagler, krystaller, strass, pytonskinn, dusker, silke, lakk og lær. Gjerne på en og samme sko. Fjærene har han så langt begrenset til dameskoene.
– Damesko har nok litt flere muligheter, fremdeles, sier han.
Fra skolepult til punk
Christian Louboutin ble født i Paris i 1963. Faren var møbelsnekker og moren husmor. Han gjorde seg flid på skolen og elsket å få gode karakterer. Men da han var ti år, sluknet skolelyset.
– Jeg var veldig stolt over å være flink, så på forsiden av skriveboken skrev jeg «Christian Louboutin: Best i klassen», forteller han i biografien «Christian Louboutin».
Dette likte ikke læreren, og hun ydmyket ham foran alle. Spurte hvem han egentlig trodde han var?
– Hvis jeg skulle få kjeft for å være flink, ville jeg heller være dårlig, sier Louboutin til D2.
Dermed begynte han å gjøre minst mulig, og mistet etterhvert interessen. Det liflige utelivet i Paris fristet mer. Allerede som tolvåring snek han seg inn på det legendariske kabaretteateret Folies Bergère for å se på sko, fjær og dameben, og som 16-åring droppet han skolen og ble fast klientell på nattklubben Le Palace, som på denne tiden var Europas mest spektakulære utested. Her festet typer som Andy Warhol, Yves Saint Laurent og Mick Jagger. Filosofen Roland Barthes kalte stedet et kunstverk i seg selv. Louboutin, som stylet seg i en stil han kaller «transseksuell punk», er ikke beskjeden i beskrivelsene i biografien:
– Vi var stedets hippeste klikk. Folk kom for å se på oss. Vi kledde oss opp og kjente igjen ideene våre på catwalken.
Kulturklammeri
Den gryende karrieren som skodesigner var ikke like festlig. Ihvertfall ikke i begynnelsen. Louboutin begynte å tegne sko allerede i 13-årsalderen, og da han var 19 fikk han praksisplass hos designeren Charles Jourdan, som laget sko for Christian Dior.
I 1982, full av forventning, dro den unge Louboutin ut til den lille byen der skofabrikken lå. Med seg hadde han 14 kofferter, og troppet opp på kontoret i et utagerende, komplisert antrekk. Han ble ikke populær.
– På min første dag der sa en av sjefene at her blåste de i parisere. Ingen fikk lov å snakke med meg, og de behandlet meg som en dritt, forteller han i biografien, og fortsetter:
– Jeg irriterte dem. De var egentlig bare droner med veldig lite fantasi. Satt og bladde gjennom magasiner og stjal ideer, mens jeg var plageånden som kom med mote på sitt mest nytenkende, fantastiske og vågale. Hver 14. dag lot Louboutin som han hadde viktige telefonsamtaler med Diors motesjef, slik at han ikke skulle få sparken. Han laget modeller med fjær, tynne hæler og burleske inspirasjoner. Modeller ingen gadd å ta videre og som ble kastet en gang han var bortreist. Etter et år hadde han fått nok, ville heller jobbe som frilans og dro til India. Etterhvert droppet Louboutin skoene, og begynte som hagedesigner. Det var ikke før etter morens død i 1991 han tok seg sammen og gikk tilbake til sko. Han åpnet raskt egen butikk.
Nybegynnerflaks
Lokalet var i en ærverdig 1800-talls arkade i Paris’ første arrondissement, og den ferske skodesigneren hadde flaks.
– Prinsesse Caroline av Monaco var blant mine første kunder, forteller han.
Shoppingturen hennes ble foreviget i verdenspressen, og dermed var Christian Louboutin-merket hett nytt. Ikke lenge etter fikk han ideen å piffe opp den svarte skosålen med sin assistents knallrøde neglelakk. Signaturen var på plass.
Nå begynte ting virkelig å skje. Utover 1990-tallet gikk sko fra å være del av et antrekk til å bli selve høydepunktet. Sko og vesker ble moteindustriens drivkraft og blikkfang, og «Sex & singelliv»-serien, som begynte i 1998, gjorde higen etter høye, dyre hæler like tidsriktig som cosmopolitan i cocktailglasset. Louboutin, sammen med konkurrentene Manolo Blahnik og Jimmy Choo, ble del av den hellige, høyhælte treenighet.
– Jeg kjenner både Blahnik og Choo, men vi er ikke venner, sier han, og legger til at han ikke merker noen skarp konkurranse mellom dem. – Nei, på alle felt er det flere enn én på toppen. Slik kommer flere stilarter inn i bildet. Dessuten prøver alle motehus og merker å lage spennende sko nå til dags, med mer eller mindre hell. Det har vært en utrolig utvikling. Og jeg tror det er drevet av underholdningsbransjen. For 20 år siden var det menn som var på toppen: Michael Jackson, Bruce Springsteen og Prince. Nå er det kvinner som Beyoncé, Lady Gaga og Rihanna som ruler. De er av den superhøyhælte typen.
Klikk klikk
Lyden av høye hæler er liflige toner for Christian Louboutin.
– Jeg elsker å høre det. Klikk klikk. Tenk flamenco. Å trø rundt i joggesko gir ikke samme følelsen. Og sånne treskoaktige crocs-sko! Det høres ut som om et esel er på vei.
For Louboutin skal sko være mystikk. Spenning. Erotikk og lek.
– Sko er en følgesvenn for kvinnen, sier han.
Han knipser med fingrene. Leter etter rette ord.
– En medskyldig. En medskyldig i spillet mellom mann og kvinne.
Han er kjent for å lage sko som kler av foten, som viser det han kaller kvinnes tredje kløft, sprekken mellom tærne. Med fransk, purrende stemme messer han stadig om bryster, rumpesprekk og tåkløft, om sensualitet, ekstase og fetisj.
– Hvem vil høre at skoene ser behagelige ut? Jeg vil mye heller høre at de er sexy, sier han.
Han skisserer skoene fritt, uten tanke på tekniske begrensninger. Inspirasjonen kommer fra hans mange reiser, fra arkitektur og musikk. For tiden er det Bollywood-musikk det går i. Med kvikke fingre finnerhan frem til en energisk, indisk hit på sin kassettkamuflerte smarttelefon, svinger armene over hodet og synger og danser med. Han virker yngre enn sine 50 år. Holder seg i form med å steppe og å dingle i trapes.
– Og jeg elsker å danse. Forrige uke danset jeg på Casba i Tokyo til langt på natt, sier han.
Men da i lave sko. Han har selv kun prøvd stiletthæl en gang, og det var i embeds medfør for å finne ut om en hæl var balansert eller ei.
Rebell
Ikke alle er like begeistret for Louboutins design. Da han laget en Barbie-dukke i 2009 og forlangte at hun måtte bli enda tynnere, så mange feminister rødt.
– Ja, jeg ville ha ankelen litt tynnere. Skal jeg først designe en dukke, bør hun være perfekt, sier Louboutin. Han har ingen sans for feminister som kritiserer ham for å bremse kvinnefrigjøring med sine skyhøye hæler og fremstillingen av kvinner som sexobjekter.
– Jeg vokste opp på 1970-tallet, og da var regelen at jenter som pyntet seg var dumme og overfladiske, mens smarte jenter måtte gå uten sminke og være ufeminine. Det nektet jeg å godta, og nekter fremdeles. Hvorfor skal det ene utelukke det andre?
Han venter ikke på svar, men fortsetter: – Dette er et tema som engasjerer meg, jeg blir en rebell, altså. For jeg ser ingen konflikt mellom å se lekker ut og å være smart og sterk.
Når han tegner sko, ser han for seg en sterk kvinne, en type han kaller «overlever», som klarer seg overalt og som har det gøy.
Hans gode venninne, Arielle, er en sånn type.
– Hun ser ut som en prinsesse, men er tøff som en admiral. Hun pynter seg ikke for menn, men for seg selv, sier han og ramser opp: – Marlene Dietrich, Debbie Harry, Tina Turner og Beyoncé er overlevere.
Drama i retten
Glamour og glitter er ikke hele historien. Det siste årene har også vært rettssalens tid for Louboutin. Han er stadig på pletten for å beskytte sin prisede signatur, den knallrøde sålen. Ifjor tapte han en sak mot motekjeden Zara, da dommeren bestemte at fordi hans sko er i en mye høyere prisklasse, kunne de ikke forveksles. Han gikk også til sak mot luksusmerket Yves Saint Laurent i USA og tapte, men anket, og i høst fikk han medhold. Han fikk retten til den knallrøde sålen, med ett unntak: Hvis selve skoen er rød, så kan sålen også være rød.
– Jeg er fornøyd med den avgjørelsen. Firmaet som eier Yves Saint Laurent, og som også eier Alexander McQueen og Stella McCartney, vet godt hvor viktig et navn og en signatur er. Og jeg kan ikke la et svært, multinasjonalt konsern med sine menn i dress komme og feie over meg og merkevaren min. Jeg måtte beskytte meg selv, men vil også hevde uavhengige, individuelle designere, sier han, og advarer at han går etter alle som prøver seg med rød såle.
– Heldigvis har jeg andre som tar seg av de juridiske detaljene, sier han.
Skuldrene senkes. Han ser litt gutteaktig ut med sin strikkegenser og knall oransje, rutete blazer. På skolen ble han kalt «papegøyen» for sin fargerike stil. Han lener seg tilbake i stolen igjen.
– 20 år har sust forbi med å tegne sko, reise og åpne butikker. Jeg elsker jobben min, sier han.
– Dette er livets solside. Jeg pynter folk. Det blir jeg glad av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.