Det er midnatt og heisen skal opp til den øverste etasjen i hotellet MGM Grand, og nattklubben Hakkasan.

En gruppe av menn i slutten av 20-årene er på vei inn; de har åpne skjorter med stive snipper og skinnende armbåndsur, mokasiner i kalveskinn. Kvinnene rundt har tettsittende kjoler, de fleste så korte at de går under det som i Las Vegas er blitt et begrep: vaginakjoler.

Klubbpromotørene kaller denne tiden for «bringing the shitshow»; timen da tusener skal sluses inn i byens enorme klubber, og køene blir lange – men ikke fordi vaktene er en slags klessosiologer på jakt etter et bestemt klientell; i denne byen fins ikke noen tanke om coolness; alt handler om kjønn.

– Tits and clits! roper en promotør utenfor.

Det som gjelder er å få inn en høy nok prosentandel kvinner.

Kanskje ikke så ulikt andre steder i verden – men i Las Vegas fins ingen frykt for å si det høyt:

– Jo finere, dess bedre, sier promotøren.

– Med kvinner, kommer menn. Og menn bruker penger.

Eksplosjon
Da finanskrisen kom i 2008, sank inntektene fra slotmaskinene og de tradisjonelle showene i Las Vegas mistet sitt publikum. Céline Dion i fem uker på Caesars Palace?

Tomme seter. Middag og konsert med Rod Stewart? Ingenting gikk bra lenger.

Men de unge fortsatte å strømme til nattklubbene, og flere hotelleiere anslår nå at så mye som 80 prosent av hotellenes inntekter kommer fra andre næringer enn kasinoene.

Alt handler om å være størst. Det siste tilskuddet, Hakkasan, er verdens dyreste nattklubb: den åpnet i april, kostet 100 millioner dollar – over en halv milliard – å bygge, og er heller ikke gratis å drive.

(Saken fortsetter under bildet)

Kveldens stjerne er skotten Calvin Harris, for øyeblikket verdens best betalte dj med sine snaut 300 millioner kroner i inntekt bare siden ifjor.

Ett år tidligere hadde han kontrakt med den konkurrerende klubben XS. Etter åpningen i 2008 knyttet klubben til seg flere av verdens fremste dj-navn – Tiësto, Deadmau5, Afrojack.

Da Hakkasan åpnet, måtte de overgå for å kunne konkurrere: Calvin Harris kunne få egen limousin med sjåfør, tilgang til en flåte av privatjeter, en toetasjes suite med egen butler – og mer i lønn: 300.000 dollar – 1,8 millioner kroner. Per kveld.

– Det var på klubbene i Las Vegas det begynte, og nå er Las Vegas sentrum for hele USAs EDM-scene, sier Fedde le Grand, en nederlandsk dj som spiller jevnlig på klubben XS.

EDM (Electronic Dance Music) var inntil nylig et europeisk klubbfenomen. Nå har EDM-stjernene også erobret hitlistene i verdens største marked.

– Da jeg kom hit for å spille første gang for fem år siden, var klubbene små, og det var få av dem. Nå har det tatt fullstendig av, sier le Grand.

Klokken er 02.00 når Calvin Harris igjen tar plass i en dj-bås bygd som en slags talerstol midt i et rom på nærmere 8000 kvadratmeter, fylt med 5000 mennesker som når et klimaks idet Harris’ megahit fra 2011 (Rihannas «We Found Love») eskalerer på ny: versjonen innehar et av EDMs fremste kjennetegn: et periodisk fall, der den jevne og underliggende basstrommen stanser opp og etterfølges av en pause – før alt igjen skifter gir og musikken bygges opp mot nye deliriske høyder.

Klokken 03.30, ved et av bordene: en kvinne sitter over skrevs en mann; han tømmer en flaske Perrier-Jouët ut over brystene hennes, drar en bunke dollar opp fra lommen, kaster sedlene opp i luften, slik at de blander seg med konfettien fra scenen.

Calvin Harris løfter armene opp og ut i en slags triumf.

(Saken fortsetter under bildet)

«Saul»
«He’s spending 20k in bottles at Light Nightclub tonight. Would you like to see how we party?»

Det er en ny kveld og Joe Vargas (35) parkerer bilen under hotellet Mandaly Bay, på en plass reservert for handikappede. Fra hanskerommet i bilen drar han opp et skilt, han henger det rundt speilet.

– Vip, sier Vargas, og gjør samtidig et hermetegn med fingrene.

Kledd i mørke bukser og en like mørk blazer, og en rød tskjorte som matcher et tørkle som stikker opp av lommen, er han selv blitt en Las Vegas-figur.

Han driver et conciergefirma for high end-kunder og jobber med de største klubbene i byen. Han er også mannen bak nettmagasinet The King of Nightclubs, som daglig bringer nyheter om Las Vegas’ nattklubbindustri.

Under forrige ordførervalgkamp var han ansatt i pr-apparatet rundt kona til den tidligere mafiaadvokaten Oscar Goodman.

– Hun vant, sier han, som for å illustrere at han er med der det skjer.

Han er «en insider som helst ikke vil bli kalt en insider», han sammenligner seg selv med karakteren «Saul», den lurvete advokaten i tv-serien «Breaking Bad».

– Jeg kan fikse alt. Men i motsetning til ganske mange andre i denne byen, holder jeg min sti ren.

«The real estate of the table»
Vargas viser vei inn i heisen som fører opp til nattklubben Light, en annen av byens store nye klubber.

Hver kveld her opptrer også den canadiske dansetroppen Cirque du Soleil. I natt skal de dele scene med Alesso – en av flere unge svenske dj-er som er blitt store i EDM.

Forbi en kø, inn til de eksklusive bordene hvor de store pengene tjenes (på de største klubbene koster et bord mellom 12.000 og 150.000 kroner).

– Man betaler ikke egentlig for drikken, sier Vargas.

– Man betaler for «the real estate of the table».

Disse bordene okkuperes av rike som flyr inn fra andre amerikanske byer, Midtøsten og det nyrike Asia – og det midterste av dem av Dave Oancea fra Hawaii, Joe Vargas’ venn og profesjonell sportsgambler på tiende året.

Tidligere samme kveld har han vunnet nærmere to millioner kroner etter å ha satset penger på at Boston Red Sox skulle vinne baseballserien.

Han er også glad i en fest; klubbene kaller ham bare «Vegas-Dave», han er Las Vegas’ største feststjerne, og Joe Vargas har invitert oss med på fest.

– Ingen i Las Vegas bruker mer penger på festing enn ham. Han er crazy, sier Vargas.

«Vegas-Dave» står oppreist bak et av bordene midt i vip-avdelingen, på en liten forhøyning, slik at han nå ser større ut enn han egentlig er. Rundt ham står det flere kvinner, Joe Vargas kaller dem «bottlerats».

En av dem snur seg idet vi kommer inn:

– Ser dere hva slags antrekk jeg har på meg?

Hun stikker baken frem, drar kjolen opp til over trusekanten. Det står: «It’s awesome».

«Atmosphere girls»
Fire svartkledde vakter brøyter seg vei gjennom mengden og opp mot bordet.

De bærer på en utstoppet hest, bak denne hesten trekkes det en åpen kiste. I denne sitter en kvinne i begynnelsen av 20-årene, hun holder en champagneflaske i hendene. Det kommer flere, noen av dem på høye stylter, alle iført minimalt med klær.

Det lyser av lightsticks, det smeller i konfetti. Ned fra taket kommer det nakne damer; danserne fra det canadiske danseensemblet Cirque du Soleil henger i kjettinger over dem som står rundt bordet.

Flere av dem er cocktailvertinner, har fri fra jobber på andre klubber.

Noen av dem er også hva Joe Vargas betegner som «atmosphere girls» – leid inn for anledningen gjennom eskortefirmaer.

– Fine damer tiltrekker seg andre fine damer, forklarer han.

Han står nå med en vodka med tranebærjuice i neven.

– Champagnen er alltid til damene. Alt handler om å få seg et ligg.

– Vegas-Dave leier inn damer for å tiltrekke seg andre damer?

Han nikker idet fire nye kommer gående inn fra salen utenfor gjerdet. Den ene er ikledd en gul bikini, hun kommer til bordet og stiller seg opp foran han som betaler. Hun sier noe til Vegas-Dave, som fortsatt står på denne litt opphøyde plassen sin, taus, med et hode som beveger seg i takt med basstrommen – mens han studerer sitt stadig økende hoff.

Så sier han noe inn i øret til en av vaktene. Sekundet etter forsvinner de fire som nettopp er kommet inn.

– Hva skjedde?

Joe Vargas snur seg:

– Han syntes ikke de var fine nok.

«Hot nurses»
Dagen etter festen på Light parkerer Joe Vargas bilen i 4315 Dean Martin Drive, i utkanten av The Strip, og spørsmålet melder seg: Hvor lenge kan denne festen vare? Hvor lenge vil den ene klubben kunne overgå den andre?

Joe Vargas kaller det en krig.

– De største klubbene er nå så store at de soper opp folk fra de mindre stedene. Alle vil på de største klubbene.

Har du ikke den største dj-stjernen, er det bare å glemme suksess.

Han går over parkeringsplassen, inn til en liten kontorbygning i skyggen av det The Strip. Han skal ta en «IV» – intravenous therapy – vanligvis en behandling man får på sykehus ved for eksempel dehydrering, nå en gryende business.

En IV er en blanding av salter, mineraler og vitaminer som injiseres rett i blodet.

– Du kan ha festet hele natten, men etter en slik dose, er det som om ingenting har skjedd, sier Vargas.

Behandlingen gis i en av den 31 år gamle Noah Auspitz’ 60.000-kroners massasjestoler. Auspitz, som også er vip-vert for klubben 1OAK, prøvde IV første gangen etter sin egen 30-årsdag – han fikk en blackout som sendte ham rett på sykehus.

– Da jeg våknet, husket jeg ingenting og kunne ikke løfte armene, sier han.

– En halvtime etter IV-en var jeg helt fin.

Sykepleieren som fører nålen inn i Vargas’ venstre arm, heter Gienelle Usi og er 23 år.

– Hvor fant du henne? spør Vargas og ser mot Auspitz.

– Jeg søkte etter «hot nurses» på Instagram, sier han.

Gienelle Usi tørker bort litt blod fra Vargas’ arm med en bomullsdott.

Han spør:

– Hvor sunt er dette, egentlig?

Det er like før han skal gå og Usi svarer:

– Vel. Det er bedre å gjøre dette, og drikke seg superdrita, enn ... ja, bare å drikke seg superdrita.

Hun legger til:

– Vi sjekker alltid blodtrykket først. Er det for høyt eller for lavt, så går det ikke. Vi har hatt folk her som har festet så mye at vi har måttet sende dem rett på sykehus.

(Saken fortsetter under bildet)

En annen dimensjon
En by på stadig jakt etter nye måter å oppfinne seg selv. Man sier, om varigheten på en klubb: holder den koken over ett år, er det en suksess. Etter tre år vil den over natten bli en dinosaur.

Mannen bak Las Vegas’ første megaklubb, XS i hotellet Encore, heter Victor Drai. Han er en tidligere Hollywood-produsent som i 2008 ble hyret inn av mangemilliardæren og hotellmagnaten Steven Wynn, for å skape verdens største nattklubb i hans hotell Encore.

Klubben brukte millionressurser på å sikre seg de største dj-navnene. Ifjor var dette fortsatt USAs mest innbringende nattklubb, med en bruttoinntekt på over en halv milliard kroner per år.

Fem år etter åpningen finnes de fremste dj-ene – Tiësto, Deadmau5 og Calvin Harris – på kalenderen til konkurrenten Hakkasan.

Victor Drai selv har solgt seg ut som medeier for en sum han beskriver slik:

«Den største sjekken jeg har sett i hele mitt liv.»

Han er nå i full gang med å planlegge en ny klubb, den skal ligge på taket av nye Gansevoort Hotel på Flamingo Road, åpner i april neste år og skal, ifølge ham selv, bli «verdens vakreste klubb».

– Menneskene som kommer til Las Vegas i dag ønsker å bli transportert til en annen dimensjon, sier han.

Han tar seg tid til et kort intervju i en travel hverdag på The Strip. Når han ikke er på kontoret, er han selv gjerne rundt og svinser, dukker opp på bilder i magasiner ved siden av Donald Trump eller en ny flamme.

Hans nye klubb skal ha musikk. Hans nye klubb skal ha en stjerne-dj.

Hva og hvem vil han ikke snakke om, men han tror nattklubbene nå er så nødvendige for hotellene at ethvert nytt hotell må ha sin egen for å lykkes.

– De er viktigere enn noensinne. Menneskene som kommer til Las Vegas i dag, er mye yngre enn før. Mer sofistikerte. All markedsføring handler om dette. Men betoningen av dj-en er blitt for stor, mener han.

Selv vil ha han blikket rettet på selve klubben, hvordan den ser ut.

– Pool. Palmer. Vakrere cocktailvertinner. Noen av de nye klubbene ser jo nå mer ut som konserthaller enn klubber. Slik tenker ikke jeg. Jeg tenker mer helhetlig, sier han.

– Hva vil det si?

– Jeg vil ha det beste utstyret. Jeg vil ha de beste ansatte og den beste servicen. Og den beste musikken.

Tennene er hvite, han har et armbåndsur som er enda større enn smilet.

Victor Drai er en mann med tro på fremtiden. Han sier med en overbevisning:

– Mine klubber skal ikke bare bli større – de skal også bli så vakre og betagende at man dagen etter å ha vært der, ikke husker best hvilken dj det var som spilte, men hvilke omgivelser det var man befant seg i.

Stengt
Foran Planet Hollywoods klubb The Gallery henger det gardiner – den måtte stenge på grunn av sviktende økonomi i forrige måned.

Klubben The Bank i Bellagio er fortsatt attraktiv, men skal gjennomgå en fornyelse for så å gjenåpne med nytt inventar og ny profil.

The Banks «industry nights» på søndager er fortsatt populære blant bransjens egne. Denne natten er det den 32 år gamle lokale dj-en Aaron White, med dj-navnet Ikon, som skal spille. Han kommer til bordet i restauranten Yellowtail en time før han skal inn.

– Da jeg kom hit for ti år siden, var klubbene gratis å komme inn på og dj-en var noe som var gjemt bort i et hjørne. Han skulle høres, ikke men ikke ses. Så gikk det plutselig derfra til hit.

Han strekker ut begge armene for å illustrere.

– Alle vi som er lokale dj-er har opplevd en enorm opptur. Nå er det liksom nok bare å være fra Las Vegas. Folk er sånn: «Wow, Las Vegas», og så booker de deg. Budsjettene er enorme. Jeg har selv fått min egen manager, jeg har min egen pr-agent, jeg har en director of arts, en stylist – alle disse tingene. Før var det sånn: «Du er bare en dj.» Nå er jeg selv blitt en hel industri, sier White.

Som EDM-dj-er flest spiller han ikke bare andres låter, men er også produsent, og har gjort remikser for Katy Perry og delt scene med Fergie og Kanye West.

Han sier at han har kjøpt seg et hus utenfor byen, at han fremover vil konsentrere seg om en videre karriere som produsent, at han ikke tror EDM-scenen i Las Vegas vil vare evig.

– Man kommer før eller senere til et punkt der man må finne på noe nytt. Jeg tror vi nærmer oss det punktet nå, sier han, og går mot båsen.

– Det er den naturlige evolusjonen av nattelivet.

(Saken fortsetter under bildet)

Til bunnen
Senere: En ny fest er på vei mot nok et klimaks. Har han rett? Alt går i sirkler i denne byen, sa Joe Vargas.

Dansegulvet fylles opp, og Beth Bartolini, pr-ansvarlig i The Light Group med ansvaret for dj-ene i stallen, deler ut champagne til de som befinner seg rundt Aaron White.

Det kan, om fantasien settes i sving, tenkes å være som å stå på øverste dekk av «Titanic».

Pr-agenten kommer med en håndholdt konfettikanon, insisterer på at den må prøves. Først vri, så et klikk – og tusen små papirflak legger seg over halvnakne dansende damer som uskyldsren snø.

Folk sier det er New York som aldri sover, men akkurat nå er det Las Vegas som aldri vil legge seg.

Idet klokken igjen nærmer seg 04.00 og både Beth Bartolini og Dj Ikon skal hjem, er det tid for å gå videre, gjennom kasinoet og ut på The Strip; nå igjen fylt av alt dette andre – de som også skal tjene penger: promotørene, limousinsjåførene med utdrikningslagene på vei inn i nye netter.

Ned Flamingo Road og inn en bar kalt The Stage Door; en plass for dem som ikke nødvendigvis synes på hotellenes lønningslister; her sitter en mann i en hvit cowboyhatt med et brunt glis og et øye klistret igjen:

– I’m the collector, sier han.

– The collector?

– Jeg sørger for å få inn penger som ikke ellers kommer inn.

Skjermer med videopoker, lyden som aldri stanser: pipene fra slotmaskiner, en jukeboks som aldri stanser, rop etter whisky og øl, en dverg som trenger hjelp ned fra en krakk. En kvinne sitter også der, hun har pause fra sin truck; hun kjører den rundt i byen med et reklameskilt for et eskortefirma.

Ved siden av henne igjen; nok en promotør, han sover fire timer før han igjen står opp og stiller seg sammen med alle de andre som gjør akkurat det samme: deler ut flyveblader, sliterne på bunnen, de som sørger for at dansegulvene fylles opp og Las Vegas sviver rundt.

– For hver person jeg får inn på en liste, får jeg ti dollar av klubben, sier han.

Men som han også sier:

– Det er ikke alltid de dukker opp.

Flaskepantere, Elvis-lookalikes, prostituerte. En mann som selger cd-er som sier:

– Er du sikker på at du ikke vil åpne coveret?

Han åpner det selv: der inne ligger ikke musikk, men et gram kokain. Enda en bar, enda lenger nede; klokken er snart morgen og en seddel puttes på en pokermaskin, ansiktet løftes mot en bartender som mumler en setning hun må ha mumlet før:

– Las Vegas wasn’t built on winners, you know.

Og et sted inne i natten: en ny melding fra Joe Vargas – det gjelder et spørsmål han aldri har fått svart på, for hva skulle han selv egentlig nå? Etter ti år blant nattens helter?

Han skrev at han skulle se seg om etter et egnet sted for en egen, ny klubb.

LEGENDARISKE VEGAS-NATTKLUBBER

THE PAIR O’DICE NITE CLUB
Bygd på Highway 91 i 1931, på en øde vei som senere skulle bli kjent som The Strip. Skiftet senere navn, først til The Ambassador Club i 1936, og Club 91 i 1939.

THE SAND’S COPA ROOM
Åpnet i 1952. Hadde et fast orkester og booket datidens stjerner: The Rat Pack, Count Basie, Judy Garland, Lena Horne, Jimmy Durante, Nat King Cole og Tony Bennett.

THE LANDMARK
Åpnet i 1969. Ble et hjem for en gylden æra i Las Vegas, med stjerner som Danny Thomas, Elvis Presley og Frank Sinatra. En annen klubb, Teenbeat, åpnet senere i samme lokale (1962–1968), og regnes som USAs aller første nattklubb beregnet på tenåringer.

JUBILATION/THE SHARK CLUB
Paul Ankas nattklubb åpnet i 1969 og blir regnet som det første diskoteket i Las Vegas. Klubben var på nærmere 1000 kvadratmeter, og skal ha vært den første klubben som tok i brukt metalldetektorer. Skiftet navn og ble konsertsted med rockeprofil i 1987.

UTOPIA/EMPIRE BALLROOM
Utopia åpnet i 1996 nord for dagens MGM Grand i 1996. Var den første Las Vegas-nattklubben med eget pyroteknisk anlegg – og den siste nattklubben lokalisert utenfor hotellene og kasinoene. Ble stengt i 2000, men gjenåpnet som Empire Ballroom i 2001.

RA
Åpnet i 1997, i Luxor Hotel and Casino. Et av de første stedene som hyret nasjonalt kjente dj-er. Klubben var også vert for Pleasuredome, en ukentlig elektrokveld for lokale dj-er. Ble stengt i 2006.

XS
Encore (2008) var det første hotellet som åpnet med en annen hovedattraksjon enn et teater eller en konserthall. Den over 4000 kvadratmeter store klubben var det store trekkplasteret, og klubben var den første til å tilnytte seg en stall av verdens fremste dj-stjerner. Har fått æren for å ha startet nåtidens nattklubbsatsing på musikkgenren EDM.

STUDIO 54
Åpnet i MGM Grand i 1997, var også med på å sette standarden for nattklubborienteringen blant hotelleierne utover 2000-tallet. Stengte dørene i 2012.

LIGHT
Åpnet i Bellagio i 2001, til stor oppmerksomhet. En av de første store klubbene i Las Vegas. Light var den første Las Vegas-nattklubben som la «bottle service» til et eget vipområde. Stengte i 2007.

MARQUEE NIGHTCLUB & DAYCLUB
Åpnet i 2010 i hotellet Cosmopolitan. Er fortsatt en av de mest populære og største klubbene i Las Vegas, kanskje vel så kjent for sin dagklubb som sin nattklubb: ved bassenget starter festene klokken ti om morgenen og varer til solnedgang. Har en champagneflaske på menyen til 1,5 millioner kroner.

PURE
Åpnet i Caesar’s Palace i 2005, og var på over 3000 kvadratmeter. Dette var klubben som først betalte Hollywood-kjendiser for å fly inn fra Los Angeles for å tiltrekke seg oppmerksomhet (Paris Hilton, m.fl.).

HAKKASAN NIGHTCLUB
Åpnet i MGM Grand i april i år. Kostet over en halv milliard å bygge. Kjent for å ha kjøpt opp kjente dj-er fra konkurrenten XS. Både nøkkelkortene til hotellrommene og hele fasaden prydes nå av de to stjernene Tiësto og Calvin Harris, som begge får opp mot to millioner per kveld.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.