Det må mange arbeidere til for å lage vin, spesielt hvis druene skal håndplukkes. Innhøsting for hånd er en nøkkelkomponent for naturlig vinproduksjon, siden plukkemaskiner kan skade druene og dermed forstyrre den naturlige gjæringsprosessen.
Vinmarksarbeidere er en utsatt gruppe, fordi plukkejobber ofte bare er sesongarbeid. Det er kanskje lett å anta at naturvin er produsert mest mulig etisk, men det finnes ingen offisielle retningslinjer for dette innen naturvinbransjen. Det er opp til hver enkelt vinmaker hvordan de velger å lage vin.
Likevel mener mange at en vin kun kan kalles naturvin hvis den er produsert med like mye omtanke for både jordkloden, som menneskene som lager vinen.
Sør-Afrika
Vinmonopolet jobber med leverandører over hele kloden, ofte med ulike lokale problemstillinger fra land til land. Sør-Afrika har vært et av leverandørlandene hvor det har vært ekstra oppmerksomhet rundt produksjonsforhold og arbeidernes rettigheter, ifølge Sasha-Monique Elvik, som er senior bærekraftsrådgiver i Vinmonopolet.
I 2016 sendte NRK dokumentaren «Bitre druer» («Bitter Grapes») der den danske journalisten og regissøren Tom Heinemann fulgte arbeidere i den sørafrikanske vinindustrien i regionen Western Cape. Dokumentaren avdekket at arbeiderne jobbet opptil 12 timer dagen for minimal lønn. De som ble intervjuet, fortalte at arbeiderne ble behandlet som eiendom av vinprodusentene, bodde i elendige slumområder og ikke hadde lov til å organisere seg.
Dokumentaren skapte stor oppstandelse blant seerne, også fordi sørafrikansk vin de seneste årene har hatt stabil popularitet på Vinmonopolet: i 2022 alene ble det solgt 1,5 millioner liter.
Etter dokumentaren tok Vinmonopolet grep, og i 2017 inspiserte de 22 forskjellige vin- og drueprodusenter i Sør-Afrika.
En lysere fremtid
Elvik forteller at Vinmonopolet blant annet har gått sammen med et selskap som heter Procare i Sør-Afrika. Procare drar til vin- og drueprodusenter og holder opplæring for arbeiderne og lederne deres om kommunikasjon (for å unngå mobbing og trakassering), konflikthåndtering, alkohol- og narkotikaproblemer og vold i nære relasjoner.
– I de siste årene virker det som Sør-Afrikas vinindustri er blitt flinkere til å kreve ansvarlige innkjøp av druer til vinproduksjonen, sier Elvik.
Det betyr at man sørger for at bøndene er sertifisert for å drive på en etisk måte, og at sertifiseringen og innkjøpere følger opp arbeidsforholdene. Revisorene sjekker arbeidskontraktene og at migrant- og sesongarbeidere får riktig betaling.
Det er også blitt mer vanlig å tilby illustrerte spesialkontrakter som er enklere å forstå, til de som ikke kan lese eller skrive.
Calcarius
De senere årene har det kommet opp flere saker som har vist at heller ikke naturvinbransjen er unntatt de samme etiske problemene. En av disse involverte vineriet til Valentina Passalacqua i Puglia i Italia.
Vinmakeren fikk tidlig bred internasjonal oppmerksomhet for å produsere lekne og forfriskende naturviner i serie som fikk navnet Calcarius. Men i juli 2020 snudde det hele: Valentina Passalacquas far, som eier store landområder brukt til grønnsakproduksjon, ble satt i husarrest og etterforsket. I følge The New York Times, var han mistenkt for å ha betalt sine arbeidere en latterlig lav lønn – en form for noe som på italiensk kalles caporalato: tvangsarbeid.
Passalacquas far skyldte på bemanningsbyråene og sa at hans bedrift ikke hadde vært flinke nok til å følge opp arbeidskontraktene. Valentina Passalacqua har alltid hevdet at hun ikke visste noe om farens praksis, men avsløringen tvang naturlig nok frem spørsmålet: Kunne druene til Calcarius-vinene være dyrket frem på samme hensynsløse måte?
Vinmonopolets tiltak
Sosiale medier ga spekulasjonene luft under vingene, og i løpet av bare noen uker mistet Passalacqua mange internasjonale importører.
Sasha-Monique Elvik forteller at Vinmonopolet, som verdens eneste detaljist, fulgte opp anklagene som fremkom i mediene i samarbeid med importøren. De gjennomførte en inspeksjon hos produsenten i september 2020 i samarbeid med en italiensk revisor og grossisten. Her fant ikke Vinmonopolet bevis for tilsvarende utnyttelse som Passalacquas far var anklaget for, men fant noen andre forbedringsområder, basert på etiske krav.
Ifølge The New Yorker Magazine (The Cut) hadde Valentina Passalacqua og hennes far blant annet samme regnskapsfører som betalte lønn, og samme tillitsvalgt for arbeiderne. Valentina Passalacqua selv tilbakeviser disse anklagene i en e-post til DN.
Bot og bedring
Vinmonopolet og grossisten fulgte aktivt opp Passalacqua med konkrete handlingsplaner og et nytt besøk året etter, og underveis var vinene å finne i polhyllene. Vinmonopolet forteller at Passalacqua var samarbeidsvillig under prosessen, og åpen og positiv til forbedringer. Hun oppfordret andre detaljister og importører til å kjøre samme løp.
Passalacqua har i ettertid selv stilt på opplæring av italienske produsenter i regi av Stronger Together, en organisasjon som bistår bedrifter med å forebygge tvangsarbeid. Hun har vært med Vinmonopolet på kurs for å fortelle om sine erfaringer og viktigheten av ansvarlig rekruttering.
Passalacqua har også startet opplæring av immigranter, slik at de kan bedrive vinmarksarbeid. Man kan i det hele tatt si at hele historien endte positivt i både Passalacquas og arbeidernes favør.
Elvik ved Vinmonopolet sier at så lenge produsentene er villige til å gjøre endringer og kan bevise at endringer skjer, så beholdes produsenten i Vinmonopolets portefølje. Den statseide bedriften mener at endring er viktigere enn å bare kutte ut produsenten, «via dialog vil arbeidstagerne få det bedre». Vinmonopolets revisorer kan for eksempel gå inn og sjekke lønnslipper for å følge opp en produsent. Slikt arbeid bidrar til faktiske endringer i bransjen.
Omtanke
Calcarius-historien ble en vekker for naturvinbransjen, og førte til mye debatt innad i miljøet. For hvis naturvin ikke bare er vin uten tilsetninger, men et levesett og et ekte ønske om å gjøre noe godt for verden, bør den produseres med omtanke ikke bare for miljøet, men også for menneskene som jobber i vinmarkene.
I løpet av dette året med naturvinspalter i D2 har jeg forsøkt å fortelle om naturvin fra mange ulike ståsteder. Dette er for å vise at naturvin ikke bare er for unge hipstere som digger funky vin, men en spennende og ikke minst inkluderende vinbevegelse som kommer med løsninger for en industri som så absolutt er preget av klimautfordringene vi står ovenfor. Jeg håper du har syntes spalten har vært like lærerik som den har vært for meg.
Tusen takk for følget!
Lises anbefalinger: Naturviner med sosial rettferdighet på kjøpet:
Paulus Bosberaad
Chenin Blanc
Swartland, Sør-Afrika
400,90 kroner | 15912001 | Unico
Paul har tidligere laget vin for Eben Sadie, kjent for sitt sosiale arbeid. Sadie-vingården ansetter hjemløse slik at de kan få arbeidserfaring. Denne vinen er en presis, klokkeklar og klassisk Sør-Afrikansk hvitvin. Den lubne vinen er laget på moden chenin blanc og kler sine 13 prosent.
Jasper Raats
Skebenga
Stellenbosch, Sør-Afrika
299,90 kroner | 15445801 | Unico
Skebenga betyr gangster på sørafrikansk slang, og overskuddet av salget går til en ideell organisasjon som forebygger kriminalitet blant unge på Cape Flat. Vinen er en klassisk Cape-blend av pinotage, cinsault og pinot noir. Smaker fruktig av røde bær, med urtete og grønn finish i retning grønn paprika. Holder sine 14 prosent fint.
Il Farneto
Giandon Rosso 2022
Emilia-Romagna, Italia
179,90 kroner | 11742901 | Blend
For to år siden kjøpte Il Farneto et hus slik at immigranter som kommer for å jobbe innen agrikultur, har et sted å bo. Dette gjør de for å motarbeide en ukultur hvor lokale utleiere tar skyhøye leiepriser fra desperate immigranter. På denne måten kan arbeiderne heller spare opp penger for å endre tilværelsen. Også er denne rødvinen et skikkelig bra kjøp. Fantastisk til mat og alene, moden med fast syre og pene, kledelige tanniner: en skikkelig allrounder.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.