Sertifisering av naturvin byr på mange problemer

«Sertifisering var ikke nødvendig før det ble lukrativt å imitere naturvin.» Alice Feiring, vinskribent og forfatter av boken «Natural Wine and Where To Find It» (2019), treffer spikeren på hodet.

Argumentet for sertifisering av naturvin, er å beskytte produsentene. Å gi dem mulighet til å bevise at de faktisk gjør det de sier at de gjør.

Naturvin skal lages av druer som er dyrket frem i pakt med naturen, som håndhøstes og spontangjæres for å bli til vin uten tilsetningsstoffer.

Falsk naturvin

Med den økende populariteten til naturvin, dukker det opp imitasjoner.

For eksempel: Større vinhus som vanligvis lager masseprodusert vin, lager sine egne ‘naturlige alternativer’. Eller vi ser oransjevin med spennende etiketter, som ser ut som naturvin, men som ikke lages uten tilsetninger eller på naturens premisser.

Og noen viner proklamerer ‘spontangjæret’ (innen naturvin brukes ville gjærkulturer heller enn syntetiske gjærkulturer) på etikettene og gir seg dermed ut for å være naturvin, samtidig som konserveringsmidler tilsettes for å stabilisere vinen.

Fordi naturvin ikke er regulert med ett anerkjent sertifiseringsorgan, slik som økologisk og biodynamisk vin, er det lett å komme unna med imitasjoner. Hvis det ikke finnes ett «naturvin-stempel», hvordan skal forbrukeren vite at det de kjøper, er the real deal?

Forskjellige stempler

Det skorter ikke på forskjellige naturvinstempler – bare i Italia og Frankrike finnes det hele syv syndikater. Det finnes også egne grupper i blant annet Tyskland, Østerrike, USA og Spania.

Hvorfor finnes det så mange? Noe av grunnen er diskusjonen om hvor mye av konserveringsmiddelet svoveldioksid (SO₂) som skal tillates, om noe. Noen grupperinger mener at man skal kunne tilsette litt SO₂ til vinen, og fortsatt kalle den naturlig. Andre mener at naturvin ikke skal tilsettes noen ting – og være såkalt usvovlet vin, uten SO₂.

Hvor mye SO₂ som tillates i all vin, er lovregulert på verdensbasis. Maksgrensen er 350 mg/L i USA og 210 mg/L i EU.

Til sammenligning varierer den øvre grensen for tilsatt SO₂ mellom 10–80 mg/L innad i de forskjellige naturvinsyndikatene. En felles enighet for alle naturvinsertifiseringene, er at druene må komme fra økologisk eller biodynamisk landbruk – noen stiller krav til sertifisering av landbruket, andre ikke.

Mest radikale er syndikatet Vins S.A.I.N.S. (Les Vins Sans Intrant Ni Sulphites). Her er det ikke lov med SO₂, plukkemaskiner eller innkjøpte druer – vinmakeren må dyrke alt selv, på biodynamisk vis. Vinmakerlegenden Jean-Pierre Robinot er en av grunnleggerne.

Vin utenfor appellasjonene

I tillegg til å gi forbrukeren en garanti om at vinen er naturlig, kan sertifisering bidra til at naturvin blir mer anerkjent innenfor sine appellasjoner – lovbeskyttede, geografisk avgrensede områder for mat- og vinproduksjon.

De finnes over hele verden: I Frankrike heter de AOC/AOP (Appellation d’Origine Contrôlée/Protégée), i Italia DOC/DOCG (Denominazione di Origine Controllata/e Garantita). Innenfor disse må vinen lages med en eller flere spesifikke druetyper og ha visse karakteristikker, for at flaskeetiketten skal få bære navnet til området.

På grunn av de ofte utradisjonelle smakene i naturvin, er det mange viner som faller utenfor sin appellasjon. Da selges de som Vin de France eller Vino d’Italia. Et argument for sertifisering av naturvin, er at vinene vil kunne bedømmes etter egne kriterier, og dermed også innlemmes i sine appellasjoner.

Motargumentet for sertifisering, er at det gir store, kommersielle aktører en brukermanual med bokser de kan tikke av, for å tjene penger på det de anser for å være en trend. De kan velge å utføre kun minimumskravene for den sertifiseringen de sikter på.

Dette undergraver integriteten til de originale naturvinprodusentene, som ofte stiller strengere krav til seg selv enn noe sertifiseringsorgan vil gjøre.

Naturvin på Vinmonopolet

For at en vin skal kalles naturvin på Vinmonopolet, må den oppfylle visse kriterier: Druene skal være økologiske/biodynamiske (uten krav om sertifisering), spontangjærede og ikke tilsatt noe annet enn maksimalt 30 mg/L SO₂.

I tillegg er det ikke tillatt med noen korrigerende behandlingsmetoder som for eksempel sterilisering og sentrifugering. Det er grossistenes ansvar at produsentene oppfyller kriteriene.

Sertifisering av naturvin byr også på et mer abstrakt problem: er naturvin bare en drikk? Eller er det noe mer: en motkultur, en filosofi, en livsstil, et opprør?

Mye av grunnen til at naturvin ikke lar seg definere, og at mange av produsentene ikke ønsker et sertifiseringsorgan, er at da tvinges bevegelsen inn i en boks, den lar seg temme.

Og for mange, som for meg selv, er naturvin så mye mer enn bare vin uten tilsetningsstoffer.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.