Jura er, til tross for å være et relativt lite område i Frankrike, verdensberømt for sine unike viner. Området har også nylig blitt verdensberømt for noe helt annet, nemlig moralske dilemmaer i naturvinindustrien. Men la oss først snakke litt om vinen.
Lyserødt og mørkegult
Jura ligger mellom grensen til Sveits i øst og Burgund i vest, og har et generelt kjølig klima med en lang vekstsesong, som gir detaljrike viner. Området har flere spennende, lokale druetyper. Hvis du er en av dem som digger lys, leskende rødvin, kommer du garantert til å forelske deg i Jura-druene trousseau og poulsard. Begge er kjent for å avgi viner som er saftige og syrefriske, samtidig som de er komplekse.
Det lages også hvitviner i Jura, i hovedsak av chardonnay og savagnin. I tillegg lages noe som kalles vin jaune, eller «gul vin». Disse dråpene er unike for Jura, og hvis du ikke har smakt dette, så har du gått glipp av noe viktig i livet.
Under sløret
Vin jaune lages tradisjonelt på druen savagnin, og gjæres langsomt til den er tørr. Så flyttes den over på relativt små eikefat. Her ligger den urørt i årevis – minimum seks år. Hvorfor blir den ikke til eddik, spør du? Jo, på grunn av et nærmest magisk slør som kalles prise de voile.
Dette sløret – eller filmen, om du vil – formes av forskjellige gjærstammer av typen saccharomyces som beskytter vinen fra å bli dårlig – i stedet utvikler den seg langsomt under dette sløret. Etanol (alkohol) konverteres til acetaldehyd, som gir vinen et nøttete preg. Gjærsløret spiser opp den aller siste resten av sukkeret og gjør vinen knusktørr. Døde gjærceller faller til bunnen underveis i prosessen og gir vinen et tydelig autolysepreg.
Vin jaune er ofte lett nøttete, steintørr med en fast syre, og har smaker som minner om tørket frukt, eksempelvis aprikoser, rosiner og dadler. I utgangen er vin jaune ofte litt salt, og den bare varer og varer.
Sanksjoner
Vi kan ikke snakke om naturlig vin fra Jura uten å nevne de politiske forviklingene som hører med. Søskenparet Anne og Jean-François Ganevat satte naturvin på dagsordenen for restauranter verden rundt.
I september 2021 solgte Ganevat-søsknene eiendommen til den russiske milliardærarvingen Aleksandr Pumpjanskij. I en pressemelding forklarte Jean-François Ganevat at han solgte til Pumpjanskij fordi han hadde mye kunnskap om vin og business, brydde seg på ordentlig og var en venn. Det var heller ingen hemmelighet at Ganevat på dette tidspunktet hadde slitt lenge med gjeld, og han skrev i pressemeldingen at han ønsket mer tid til å faktisk lage vin.
Syv måneder senere invaderte Russland nabolandet Ukraina, og Aleksandr Pumpjanskijs far – stålbaronen Dmitrij Pumpjanskij – ble satt på sanksjonslisten over russiske oligarker. Dette førte til et jordskjelv i naturvinbransjen. Flere av Ganevats importører, inkludert den norske, stanset sporenstreks innkjøp av vinene.
I mars 2022 solgte Pumpjanskij Domaine Ganevat, bare seks måneder etter oppkjøpet. Han fortalte i et intervju i regionsavisen Le Progrès at han gjorde det for å beskytte vingården. Ganevat og vinmaker Benoit Pontenier har senere gått sammen for å kjøpe tilbake eiendommen, og vinene er i dag tilbake i norske polhyller. Likevel har Jean-François Ganevat gjort det klart at han synes situasjonen er vanskelig og frykter for fremtiden for vingården, som har vært i familien siden 1650.
Moralske dilemmaer
Saken, som ble kalt «Ganevat-gate», reiste viktige spørsmål for naturvinbransjen, en bransje som kan sies å være mer enn gjennomsnittet opptatt av sosial rettferdighet. Hvis vin skal produseres mest mulig etisk, er det greit at vingårder eies av oligarker? Eller er det akseptabelt kun hvis oligarkene er greie og vinkyndige? Hva om oligarkene kan redde en naturvinprodusent fra å gå under, slik at pengene som kommer inn kan bidra til å opprettholde en verdifull virksomhet med lange tradisjoner?
Naturvinbransjen står trolig overfor flere slike spørsmål i fremtiden. Etter hvert som naturvinbevegelsen vokser, må både forbrukere og grossister ta stilling til hvor den moralske grensen går for det vi kaller naturvin.
Lises anbefalinger: 3 naturviner fra Jura:
André et Mireille Tissot
Indigène 2019
Jura, Frankrike
Varenr. 5141601 | kr 439,90 | Vinum
Crémant du Jura er en egen greie. Crémant er en samlebetegnelse for musserende viner produsert i Frankrike etter méthode traditionelle, teknikken som brukes for å lage champagne. Denne er tørr, fast og mineralsk, med et tett skum og fine bobler. Vinen er laget på en blanding hvite og røde druer, som gir den et hint av rød frukt.
Ganevat
Montferrand Savagnin 2019
Jura, Frankrike
Varenr. 10991101 | kr 699,90 | Unico
Alle viner fra Ganevat er verdt pengene de koster. Alle er komplekse og lagringsdyktige viner i verdensklasse. Søskenparet lager viner av egne druer under navnet Domaine Ganevat, med denne klassiske etiketten, samt viner av innkjøpte druer under navnet SAS Ganevat. Her har vi en konsentrert, hyperkompleks og mineralsk symfoni på savagnin. Drikk og nyt den nå, eller om ti år.
Fabrice Dodane (Domaine de Saint Pierre)
Trouseeau Des Corvées 2020
Jura, Frankrike
Varenr. 14494101 | kr 429 | Dørstad Grapes
Dodane har laget vin hele livet, og ved Domaine de Saint Pierre siden 1989. I dag eier han 7,5 hektar i Arbois og Côtes du Jura. Denne lagringsdyktige, lette rødvinen smaker friskt av røde bær med litt lakris og urter i ettersmaken. Hvis du ser etter en inngang til rødviner fra Jura, er dette vinen for deg.
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.