Tre naturviner som er verdt å utforske: pet-nat, vin de soif, oransjevin

Festlige bobler. Mange som har testet litt naturvin, har drukket pét-nat – partystarteren, appetittvekkeren og vår venn på firmafesten.

Sprudlevinen pétillant naturel lages enten på méthode ancestrale med såkalt singelfermentering, altså én gjæringsprosess, eller annengangsgjæring med druemost.

Annengangsgjæring er mest vanlig. Da lager man først en ferdig vin uten bobler, før man tilsetter gjær og sukker til vinen, og har den i en lukket beholder.

Når gjæren spiser sukkeret, skapes karbondioksid som ikke har noen vei å gå, og boblene presses inn i vinen. I naturlig vin finnes det allerede levende gjærkulturer, og kun druemost tilsettes.

Ved singelfermentering har man vinen på flaske før alt druesukkeret er blitt spist av gjærkulturene. Gjærkulturene spiser sukkeret, skaper karbondioksid i flasken, og vinen får bobler.

Pét-nat har mindre kullsyre enn prosecco og cava, er lett å like og finnes i flere farger og smaker.

Rett i nebbet

Tall fra Vinmonopolet viser at vi stadig foretrekker vin med lavere alkoholprosent. Oftere enn før går vi for friskere vin fra kjøligere klima med mindre restsukker.

Vin de soif (vin for tørsten) eller glou-glou (glugg-glugg) er franske kjælenavn på svært lettdrikkelige viner. Rett i nebbet, som de sier. Mange naturviner lages i denne stilen.

Ofte tenker vi hvitt når vi ønsker en alkoholholdig tørsteslukker, men vin de soif er like ofte rødviner. Her vektlegges letthet, tydelig frukt og lav alkohol, mens tanniner og fatpreg velges bort. Disse vinene er laget for å drikkes relativt unge.

Carbonique

Karbonisk maserasjon er en teknikk som gir disse lette og fruktdrevne vinene. Metoden ble perfeksjonert av Jules Chauvet i Beaujolais, Frankrike, på starten av 1950-tallet. Da laget han lettdrikkelige viner på rødvinsdruen gamay.

Nå eksperimenteres det med karbonisk maserasjon av både hvite og røde druer over hele verden.

Ved karbonisk maserasjon ønsker man at hele druer gjærer innenfra, i motsetning til den klassiske gjæringsprosessen hvor knuste druer utsettes for oksygen utenfra, som gjør at gjæren på drueskallet gjærer vinen.

Druer som skal gjæres innenfra, må være i en tank uten luft. En måte å gjøre dette på, er å fylle fermenteringskaret med karbondioksid for å skyve ut oksygenet. Det debatteres i naturvinverdenen om dette er ‘naturlig’ eller ei.

Man må ha hele druer for å få til en 100 prosent karbonisk gjæring. Og karene må altså være ganske små for at druene ikke knuses under sin egen vekt.

Hvis man bare legger hele drueklaser i et kar uten å pumpe inn karbondioksid, vil det være tilgang på luft på toppen, men bli et oksygenfritt miljø i bunnen av tanken. Dette starter en gjæring inne i druene nederst i tanken, mens gjæren i luften jobber seg nedover fra toppen. Resultatet blir det som kalles ‘semi-karbonisk maserering’.

Ikke alle lettdrikkelige, fruktdrevne viner er karbonisk masererte, men de som er det, viser frem skinnende frukt, appetittvekkende syre og et nesten godteri-aktig preg – uten å være søte.

Søker skallkontakt

Oransjevin er en stil tett forbundet med naturvin, og har fått sitt eget skilt i polhyllene.

Kriteriene som legges til grunn hos Vinmonopolet, er «hvitvin laget med utvidet kontakt mellom druemost og drueskall» som skal «sensorisk bære tydelig preg av å være produsert med utvidet skallkontakt».

Kort sagt er oransjevin laget av hvitvinsdruer som er blitt behandlet som rødvinsdruer: vinen lages ved at druesaften ikke skilles fra drueskallene og -steinene med én gang, men får trekke for å utvikle tanniner og smaksdybde.

Dette er ingen ny oppfinnelse. Tvert imot er dette den originale måten vi laget vin av hvitvinsdruer på. Tiden med skallmaserasjon mykgjør druemosten, som gjorde den lettere å presse før vi hadde maskinelle presser.

Drueskallene inneholder naturlige antioksidanter som konserverer vinen. Derfor er dette en metode benyttet av mange vinmakere som ikke ønsker å bruke kunstige konserveringsmidler.

Merk at selv om disse tre vinstilene – pét-nat, vin de soif og oransjevin – er tett forbundet med naturvin, er det ikke slik at viner med disse karakteristikkene alltid er naturlige. Store vinprodusenter følger trendbildet og lager sine kopier, selv om resultatet ikke blir det samme som når naturvinmakere lager vinene sine med en presisjon, møysommelighet og erfaring som ikke kan forfalskes.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.