Det kommer mye naturvin fra Slovenia, Slovakia og Tsjekkia

I Norge drikker vi mest vin fra klassiske vinland i den såkalt gamle verdenen: Italiensk vin troner på toppen, mens vin fra Frankrike og Spania ligger på annen- og tredjeplass.

Men visste du at det finnes en enda eldre vinverden østover?

Vinens vugge

Slovenia, Tsjekkia, Georgia, Slovakia. Mange har kanskje lagt merke til at vin fra disse «øvrige landene» har dukket opp på både vinlister og Vinmonopolet. Disse vinlandene er slettes ikke nye.

Georgia er vinens vugge; arkeologiske spor viser at menneskene har laget vin i Georgia i 8000 år. På den tiden var det selvfølgelig naturvin som gjaldt. Naturvin lages med minst mulig moderne hjelpemidler, både i vinmarken og vinkjelleren. Dermed kan vi trygt si at naturvin er den originale måten å lage vin på.

Nå ser vi mye spennende naturlig vin komme fra disse landene til Vinmonopolet. Hvorfor finnes det så mye naturvin i øst? Av økonomiske årsaker har noen av de østeuropeiske vinmakerne aldri benyttet seg av moderne hjelpemidler, og produserer fortsatt vin på samme måte som sine forfedre.

Andre, yngre vinmakere, tar over familiebedriften og går tilbake til de opprinnelige måtene å lage vin på.

Oransjeviner

Vinene er ikke sjelden skallmasererte hvitviner, såkalte oransjeviner.

Oransjevin er laget av hvitvinsdruer som er blitt behandlet som rødvinsdruer: vinen lages ved at druesaften ikke skilles fra drueskallene og -steinene med én gang, men får trekke i druesaften for å utvikle tanniner og smaksdybde. Dette kalles skallmaserasjon.

Tidlig i menneskenes karriere som vinprodusenter, ble både hvit- og rødvinsdruer til vin på denne måten. Tiden med skallmaserasjon mykgjør drueskallet, som gjorde den lettere å presse før vi hadde maskinelle presser. Derfor drakk våre forfedre kun mørk rødvin og oransjevin.

Oransjevin er en vinstil som aldri forsvant i Øst-Europa. Hvitvin er teknisk sett en ny oppfinnelse i vinhistorisk sammenheng!

Høy kvalitet, lav pris

Noen vindrikkere er kanskje redde for å teste vin fra disse landene. Da går de glipp av unike viner som holder like høy kvalitet som viner fra kjente land, men til en brøkdel av prisen. I Slovenia er forutsetningene for vinproduksjon svært lik de i Friuli øst i Italia.

Grensen som skiller Italia fra Slovenia har faktisk vært flyttet flere ganger. Det slovenske vinmakerparet Tamara og Janko Štekar har for eksempel opplevd at vineriet deres i Brda gjennom generasjonenes løp har vært italiensk, østerriksk, slovensk og jugoslavisk. Štekar-familien har laget vin på samme sted siden 1647.

I Tsjekkia trives mange av druetypene som kultiveres i Østerrike og Tyskland, som riesling, baufränkish og grüner veltliner. Det kjølige klimaet gjør at druene modnes langsomt, noe som kan gi elegante viner av fantastisk kvalitet.

Vin i Sovjet

Østeuropeisk vinhistorie er unik. Ikke bare fordi det har vært laget vin der så lenge, ved små gårder hvor vinen stort sett bare ble delt med familie og venner. Men det har også vært mye politisk kaos i området, og det har påvirket vinkulturen: Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen hadde alle ideer om vinproduksjon.

På grunn av ønsket om å konkurrere internasjonalt og den politiske kollektiviseringsmodellen, ble lokale druetyper erstattet av druesorter som var kjente, eller ga høy avkastning og var enklere å dyrke i store mengder. Derfor ser vi viner laget på mange internasjonale druer, som chardonnay, riesling og pinot noir, komme ut av disse områdene.

Parallelt med disse internasjonale druene, kultiveres også stedegne druer som opprinnelig kommer fra Øst-Europa. Disse er blitt gjenoppdaget de seneste årene og øker i popularitet. Her finnes spennende, egenartede druer som smaker ulikt noe annet du har testet tidligere!

Det er god timing å utforske viner fra denne verdensdelen akkurat nå. Kvaliteten er på topp, og selv om prisene har økt litt, er det fortsatt mulig å finne vinskatter til en mye billigere penge enn tilsvarende viner fra mer kjente land.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.