Noe som gjør det vanskelig å definere naturvin, er alle gråsonene. Naturvinens etos er «ingenting tilsatt, ingenting fjernet» – såkalt zero-zero, hvor ingen kjemikalier er brukt, hverken i vinmarken eller i kjelleren.
Spennet er stort mellom masseproduserte viner laget etter en industriell modell og en familiedrevet vingård som produserer 5000 flasker med zero-zero-vin i året, alt for hånd. Mellom disse to ytterpunktene havner det en del vinmakere.
Hvor naturlig skal det være for at en vin er naturlig nok til å kalles naturvin?
Sulfitt for fight
En velkjent debatt innen naturvinmiljøet er hvor mye man skal tillate av konserveringsmiddelet sulfitt for at vinen skal regnes som naturlig. Dette er det eneste tilsetningsstoffet som er regnet som «lovlig» i de fleste naturvinmiljøer, men det skal brukes så lite som mulig.
Selv har jeg en litt pragmatisk tilnærming: Så lenge vinmakeren strekker seg mot et ideal som er en vin med så lite tilsetninger som mulig, må det være lov å bruke visse hjelpemidler – for eksempel hvis naturen ikke spiller på lag et år, eller hvis en vin som ellers ville vært udrikkelig, må reddes.
Da må det være bedre at man firer litt på kravene sine én årgang, for så å prøve igjen neste år. Bærekraftig vinproduksjon må også være bærekraftig for vinmakeren, ellers blir det ingen igjen som kan forsøke å lage en bedre årgang neste sesong.
Likevel er det viktig at vinmakeren jobber med hjertet på riktig sted, at disse grepene virkelig bare tas av nødvendighet og ikke springer ut fra et ønske om å ta en snarvei eller å tjene penger på en trend. Hvem kan sertifisere hva som er i en vinmakers hode? Dette vet bare produsenten selv, og det er dét som gjør det hele så vanskelig.
Elenas metode
Et eksempel jeg vil trekke frem, er vinmaker Elena Pantaleoni ved La Stoppa i den italienske regionen Emilia-Romagna. Hun er en av Italias grand dames innen naturvin, og hennes verdenskjente oransjevin Ageno har feid mang en vindrikker av banen, meg inkludert.
Hun er kjent for å flaskelagre vinene til perfeksjon før de sendes ut på markedet, noe som er ekstremt kostbart for et vineri – og gir veldig mye kred. Samtidig vet jeg at hun nylig har begynt å filtrere sin Trebbiolo. Dette gjør at den stabiliseres, og raskere blir klar for salg. På denne måten kan hun ta seg råd til å lagre andre viner lenger før de slippes.
Når viner filtreres, fjernes også mange av smakskomponentene. At hun filtrerer denne vinen, er ikke noe hun holder hemmelig – hun er for øvrig en produsent som nekter å kalle sine viner for naturvin. Dette gjør henne friere til å gjøre hva hun selv ønsker, uten å være redd for å bli ekskludert fra selskapet.
Spørsmålet er da: Er den filtrerte vinen fortsatt naturvin? Det får det være opp til hver enkelt å besvare.
Maskinenes inntog
En annen nyhet som nylig slo ned som et lynnedslag i bransjen, var at den kjente østerrikske naturvinprodusenten Meinklang har begynt med plukkemaskiner i vinmarkene. Meinklang bruker imidlertid bare plukkemaskiner på under halvparten av avlingen, opplyser den norske importøren.
Dette er radikalt innen naturvin, hvor man sverger til håndhøsting. Grunnen er at plukkemaskiner plukker så mye druer at de knuses under egen vekt. Da oksiderer druene og begynner å gjære ukontrollert.
Siden all naturvin spontangjæres med levende gjærkulturer, kan man ikke ha råtten eller gjærende frukt med inn i vineriet, det vil forstyrre gjæringsprosessen. Druer fra plukkemaskiner må altså enten sprayes eller kjøles ned i vinmarken. Meinklang høster derimot i små batcher slik at frukten bevares intakt, og bruker heller hverken sprøyting eller kjøling, forklarer den norske importøren.
Maskiner kan heller ikke skille mellom råtne, umodne og perfekt modne druer, slik mennesker kan. For å bøte på dette selekterer Meinklang de maskinhøstede druene for hånd i vineriet og velger bare den aller beste frukten.
Plukkemaskinene er dessuten tunge og store: de pakker jorden tett sammen og fordrer en streng oppbinding av vinrankene, slik at maskinene kommer til i markene. Mange naturvinmakere mener at dette ikke er bra for plantene. Ifølge Meinklangs norske importør er maskinene som brukes lettere enn en vanlig traktor, og har derfor mindre effekt på øvre jordlag mellom radene enn hva en traktor har.
Meinklang eier 80 hektar med vinmarker og behøver et enormt plukketeam hver høst. Vinmaker Werner Michlits uttalte i en samtale med vinblogger Aaron Ayschough at de har begynt med maskiner fordi det er vanskelig å få samlet nok folk til å plukke for hånd, og fordi det er mer stress å passe på at den innleide arbeidskraften gjør jobben riktig, enn det er å endre drueproduksjonen slik at den er tilpasset plukkemaskinene.
Fremtidens dilemma
Naturvinbransjen står i mange slike dilemmaer, nå som bevegelsen vokser. Det er nesten en motsetning mellom å lage naturvin på den «ekte» måten og å lage naturvin for et marked.
De minste produsentene som lager fantastiske viner, er ikke produsenter med mye penger. Jeg føler ikke at jeg, eller resten av gruppen med såkalt vinprofesjonelle, er i en posisjon til å fortelle disse menneskene at de skal fortsette å balansere på en økonomisk slakk line bare fordi jeg vil at de skal lage «ekte» naturvin.
I denne debatten er det viktig å styre unna dogmatiske posisjoner og heller se den voksende naturvinbevegelsen som en positiv reaksjon til den store industrielle vinproduksjonen.
Lises anbefalinger:
Meinklang
Abend 2016
Burgenland, Østerrike
389,90 kroner | 11860201 | Non Dos
Mange har nok hatt sin første naturvinopplevelse med Meinklang! Meinklang har mye land og lager mye forskjellige vin. Mange er mer enkle og fruktige – denne er derimot en kompleks og balansert blend av blaufränkish og sankt laurent fra 2016. Fast syre, et lett grønt anslag i retning pinot noir, litt krydret og fortsatt med masse rød frukt. Lang og nyansert.
La Stoppa
Trebbiolo Rosso 2021
Emilia-Romagna, Italia
274,90 kroner | 5157901 Vinum
Jeg har alltid elsket denne vinen, som er en innertier hos yngre naturvinentusiaster så vel som godt voksne Italia-elskere. Vinen er laget på barbera og bonarda, og er rik og lang, med en tydelig fruktighet à la modne moreller og innslag av lakris og tobakk.
Charles Frey
Sylvaner Intemporel 2022
Alsace, Frankrike
264,90 kroner | 13899901 | Vin John
Charles Frey er en av disse naturvinmakerne hvis viner ikke er listet som naturvin på Vinmonopolet. Mange produsenter av nettopp naturvin ønsker – av ulike grunner – ikke å regnes som en del av bevegelsen. Denne vinen er en lys oransjevin laget på sylvaner. Den har en appetittvekkende bløt syre, med preg av fersken, fersk aprikos og aprikosgoditeri – uten å være søt. Lang med en ettersmak i retning av eukalyptus. Mye vin for pengene!
Nettversjonen er oppdatert med flere detaljer om Meinklangs vinproduksjon.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.