Naturvin faller ofte utenfor appellasjoner

Den 2. oktober 2013 møtte den franske naturvinprodusenten Olivier Cousin opp til hest utenfor en rettssal i Angers, Loire, sammen med flere hundre feststemte støttespillere.

Han var saksøkt av franske myndigheter for å ha skrevet «Anjou» på etikettene til vinflaskene sine. Anjou er et område i Loire hvor Cousins familie har laget vin i generasjoner. For lovbruddet kunne vinmakeren bli nødt til å betale opp mot 40.000 euro eller sone en fengselsstraff på inntil to år.

Hvordan kunne det bli slik? For å forstå konflikten, som er representativ for konflikten mellom naturvinbevegelsen og myndighetene som regulerer salg av vin, må vi lære litt om appellasjoner.

Falsk og ekte vin

Appellasjoner er lovbeskyttede, geografisk avgrensede områder for mat- og vinproduksjon, og de finnes over hele verden.

Hvert vinproduserende land har sitt eget appellasjonssystem for vin. Her regulerer myndighetene hvilke druesorter som kan benyttes, og hvordan vinene fra et bestemt område skal smake og lukte.

Hvis reglene følges av produsenten, får de sette et appellasjonsnavn på etiketten. Har du for eksempel hørt om Châteneuf-du-Pape eller Barolo? Dette er områder i henholdsvis Frankrike og Italia, og to kjente appellasjoner.

I Frankrike heter appellasjonssystemet Appellation d’Origine Contrôlée – AOC.

AOC ble opprettet i 1937 for å få bukt med «falsk vin». Før AOC ble etablert, var det teknisk sett lovlig å markedsføre en vin som en helt annen og mer populær vin, fordi det ikke fantes regler for merking av vin.

Gjennom AOC kontrolleres ikke bare hvilke druetyper som kan kultiveres hvor, men også blant annet avkastning per hektar, alkoholinnhold, hvorvidt man får vanne plantene, og hvordan vinen skal smake og lukte.

Med denne vinloven kunne myndighetene sikre kvaliteten på vinene i forskjellige appellasjoner, og gi forbrukerne forutsigbarhet. Formålet med AOC var å beskytte produsentenes autentisitet og deres terroir.

Terroirisme

Terroir er samlebetegnelsen for de ytre faktorene som påvirker dyrkingen av vin, som mikroklima, topografi, jordsmonn og temperatur. Alle disse tingene vil sette sitt preg på vinen, og de er grunnen til at vin smaker forskjellig ikke bare fra land til land, men fra område til område.

Mange naturviner selges ikke under noen appellasjon, da de ikke kan eller ikke vil følge reglene for sitt område.

Noen naturviner har for eksempel utradisjonelle smaker sammenlignet med hvordan viner fra et område «skal» smake. Spontangjæring, hvor villgjær fra vinmarkene gjærer druene, istedenfor innkjøpte gjærkulturer – en hjørnestein innen naturvin – kan skape smaker som ikke «passer inn» i en AOC. Mange tilhengere av naturvin mener dog at vinmarkens villgjær er en nøkkelkomponent i områdets terroir.

Rettssak mot vinetikett

Vinmakeren Olivier Cousin i Anjou gikk i 2005 ut av sin AOC i protest.

Ifølge et intervju i podkasten «Le Vigneron Rebelle» følte han at AOC heller enn å sikre et uttrykk av terroir var blitt en pengemaskin som handlet om status. Spesielt var han plaget av at man kunne tilsette sukker, såkalt kaptalisering, for å øke alkoholprosenten og fortsatt beholde sin AOC.

I 2009 gikk Institut National de l’Orgine et de la Qualité, som representerer AOC, til sak mot Cousin. Han hadde kalt en av vinene sine Anjou Olivier Cousin (A.O.C.) – et lite stikk til appellasjonsmyndighetene. Men fordi Cousin ikke lenger var en del av appellasjonen Anjou, var etiketten et lovbrudd.

Under rettssaken ankom Cousin på sin hest Joker, trekkende på en vogn full av egen A.O.C.-vin. Ifølge et intervju med Cousins advokat på vinbloggen The Feiring Line var tanken bak stuntet å belyse disse absurde lovene. Cousins’ argument var at familien hans har vært i området Anjou lenger enn AOC har eksistert, og at Anjou ikke tilhører den franske staten.

Rettssaken pågikk fra 2011 til 2015, og saken ble dekket av flere franske medier, radiokanaler og vinblogger, blant annet Le Figaro og RadioFrance. Cousin tapte til slutt, men ble kun ilagt en symbolsk bot på én euro, samt et pålegg om å fjerne «Anjou» fra flasken.

Vin de France

I Frankrike selges slike viner uten appellasjon, som «Vin de France», VdF. Tidligere indikerte VdF at vinen var av dårlig kvalitet. Nå er det nærmest blitt et hederstegn innen naturlig vin, et vitne om vinmakerens rebelske tilnærming.

Appellasjonssystemene ble laget for å kvalitetssikre terroir.

Ironisk nok ser vi at mange av vinene som uttrykker sitt terroir – som best forteller historien om årlige værforandringer, lokal flora, fauna og gjærkultur – ikke får bære stedsnavnet til området de kommer fra.

Mitt håp for fremtiden er at appellasjonssystemene åpner opp for den nye tiden vi lever i.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.