Naturvin til maten – hva skal du velge?

La meg begynne med å si noe som jeg har sagt mange ganger før: naturvin har ingen egen smak. Naturviner kan smake annerledes, uortodokst og utfordre grensene for hvordan vin kan smake. Men naturvin kan også smake helt som «vanlig» vin, og mange kjente klassiske viner er produsert svært naturlig.

Derfor finnes det ingen egne regler for naturvin til mat: de kan settes til mat akkurat slik tradisjonene tilsier. Men de utradisjonelle stilene og smakene innen naturvin åpner likevel mange dører for den kreative vinkelner eller hjemmekokk.

Vinparing 101

Når vin og mat settes sammen, må de være likevektige – men hva menes med det? Jo, en fjærlett og delikat hvitvin med lav alkohol og detaljerte smaksnyanser vil bli blåst av banen av en spicy asiatisk biffgryte. Vinen kommer ikke til å smake noe som helst.

På samme måte vil en mørk, tanninrik rødvin med 14 prosent alkohol overkjøre en lett fiskerett eller salat. Vinen og maten må være i vektbalanse for at begge skal vise seg fra sin beste side.

Ellers er det viktig å finne balanse mellom de forskjellige smakene på tallerkenen og i vinen. Hvilke smaker i maten ønsker du å fremheve med vinen? Og hvordan kan du løfte opplevelsen?

Matretter med mye fett må for eksempel gjerne serveres sammen med en vin med god syre. Det er fordi syren skjærer igjennom fettet og renser ganen før neste bit.

Syre og sødme

Når det gjelder syrlige matretter, bør du imidlertid tenke fight fire with fire og gå for en vin med høy syre også her. Syrlig mat vil gjøre vinen mindre intenst syrlig. Hvis du har en vin som ikke er spesielt syrlig i utgangspunktet, vil den i møte med for eksempel sitrondressing, ceviche og syltede grønnsaker, falle sammen og oppleves dvask og flat.

Til søte retter og dessert kan du gå i to forskjellige retninger. Enten følger du søtt med søtt. Slik syrlig mat gjør vinen mindre syrlig, vil søt mat gjøre at vinen oppleves mindre søt. Eller du kan velge å bryte opp måltidet med en herlig kontrast og servere en frisk vin til desserten.

Rød eller oransje?

Så over til spørsmålet om hvordan de «nye» vinstilene fra naturvinens verden best kan settes til mat.

Først ut er lette, friske og fruktdrevne rødviner av typen som best serveres avkjølt. Lys pinot noir til torsk er blitt en ny klassiker. I tillegg til å passe bra til torsk, fungerer slike viner ofte også godt til annen sjømat med mer fedme, som fet fisk, lobster roll eller krepsehaler i majones.

Hva så med oransjevin? Det er jo en grunn til at oransjevin har kallenavnet «den komplette vinen»: I oransjevin med litt lengre skallmaserasjon får du virkelig det beste fra to verdener. Du har strukturen og tanninene fra drueskallet, som gir en ryggrad man vanligvis bare finner i rødviner, og friskheten og nerven fra de grønne druene, som vi vanligvis forbinder med hvitvin. Disse to egenskapene i kombinasjon gjør at oransje vin er ekstremt matvennlig.

Lyse oransjeviner med lett skallmaserasjon minner mer om lett teksturerte hvitviner, og disse passer godt til asiatisk mat med kraftige smaker og syrer, eller de kan passe godt til salt ost.

Dype, mørke og konsentrerte oransjeviner er de perfekte følgesvennene til røkte smaker som ofte er vanskelig å finne vin til, som pølser og grillmat. Teksturert oransjevin passer også godt til tomatsaus, som i hvert fall jeg synes det kan være vanskelig å finne vin til. Ikke minst smaker de nydelig til pinnekjøtt!

Tenk utenfor boksen

Pét-nat, eller pétillant naturell, er en vinstil tett forbundet med naturvin-verdenen. Disse perlende vinene kommer i alle smaker og farger, fra en rekke land, og det er derfor ikke lett å finne én fasit for hvilken mat som smaker godt sammen med pét-nat.

Vinens lette bobler, i kontrast til det heftigere bruset fra for eksempel champagne eller cava, egner seg generelt godt til fet mat. Boblene blir ikke så kraftige at de tar overhånd, og har en rensende effekt i munnen. Spesielt litt syrlig pét-nat kan være herlig til kosemat som burger eller pizza. Og pét-nat med bitte litt restsødme er kjempegodt til en spicy indisk curry med mye fløte og smør.

Helt til slutt vil jeg (noe selvmotsigende) si at jeg instinktivt er imot alle disse reglene for hvilke viner som «skal» drikkes til gitte matretter. Det viktigste er jo hva du synes er godt selv, ikke hva en eller annen vinekspert forklarer deg.

Drikk noe godt til god mat og ikke vær redd for å tenke utenfor boksen. Noe av det forfriskende med naturvin er at den gir deg muligheten til å glemme reglene og bryte opp i gamle mønstre.

Fordi reglene for hva vin skal smake ikke er like fastsatte når det gjelder naturvin, gir dette nye premisser for hvordan man kan sette sammen mat og vin, og muligheter for å finne frem til nye og overraskende kombinasjoner. Så da kan du med stor trygghet si: Det som smaker godt sammen, er godt sammen!

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.