Sophus Tromholt skulle egentlig fotografere nordlyset. Men da han i 1882 ankom Kautokeino ble han i tillegg fascinert av lokalbefolkningen. Resultatet ble en av de fineste portrettseriene i norsk 1800-tallsfotografi.
Nøden tvang nemlig Tromholt til å innrede et atelier strippet for datidens stafasje. Den enkle stilen tjente hans dokumentariske hensikter svært godt: I portrettene er samene ikke generelle representanter for en folkegruppe, men karaktersterke individer.
Hvordan det gikk med Tromholt selv? «Straks etter min Ankomst hertil har jeg (...) kastet den europeiske, komplicerende Ham og accepteret Lappernes simple og for Forholdene her saa overmaade hensiktsmæssige Dragt».
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Cirka 1854: Tidsmaskinen |
1889: Billedkunstneren |
1890-1893: Øyet som ser |
Cirka 1910: Møte med nøden |
1923- 1932: Havets helter |
1917: Arbeidere, foren eder |
1925: Hundre års kjedsomhet |
Cirka 1942: Skampletten |
1941-1942: Nasjonal samling |
1934-1956: Tingenes tilstand |
1956-1966: Elektrosjokk |
1958: Fæst på Folkets hus |
1955 &1959: Å hoppe etter Armstrong |
1976-1988: Norge, mitt Norge |
2003: Historiens slutt |