Rundt et konferansebord i kontorlokalene til mikrobryggeriet Mikkeller på Vesterbro i København sirkles og smattes det.

Med stålblå øyne under alvorlige bryn kaster Mikkel Borg Bjergsø spørrende blikk rundt bordet, som er omringet av hans lille, internasjonale stab.

De skal vurdere tre ulikt fermenterte utgaver av Majsgoop, en såkalt double IPA Mikkeller har laget i samarbeid med det amerikanske bryggeriet The Three Floyds. Smaksreferanser kastes frem og tilbake over bordet: karamell, grapefrukt, lynghonning, hasselnøtter, grillet sitron, moden mango – og den erkeamerikanske og kunstig fremstilte pulverdrikken Kool-Aid.

 – Bare en liten internspøk, sier Bjergsø.

BRATT LÆRINGSKURVE

Et stenkast unna ølsmakingen sitter Mikkel Borg Bjergsøs eneggede tvillingbror, Jeppe Jarnit-Bjergsø, sammen med amerikanske ølbryggere, baristaer og restauratører, som alle har besøkt Copenhagen Beer Celebration, brorens årlige ølfestival. 

Fra sitt hjem i Brooklyn i New York driver han mikrobryggeriet Evil Twin, som så dagens lys i 2010, og han har også deltatt på festivalen – men ikke grunnet slektskapet. Hver gang brorens navn nevnes rundt bordet, bytter Jeppe Jarnit-Bjergsø elegant og nærmest umerkelig tema. En av hans bekjente fra New York forteller at han skvatt da broren kom bardust på ham under helgens ølfestival.

– Han gjør det der av og til, sier Jarnit-Bjergsø, ler kort og tømmer tekoppen på bordet foran seg.

Nå har det gått over ett år siden sist tvillingbrødrene snakket sammen.

ISKALDT FORHOLD

I vår publiserte New York Times en lengre artikkel hvor feiden mellom Bjergsø-brødrene ble fremstilt som selve årsaken til at deres respektive mikrobryggerier har opplevd en eksplosiv vekst de seneste årene, både når det kommer til omdømme og produksjon. Det ble tegnet et bilde av et sammensveiset brødrepar som har fulgt hverandre inn i de fleste felt i livet, men som, grunnet sin kompetitive natur, også har ligget på kant med hverandre i lengre perioder: fra ungdomstidens løpebaner, via en påstått eiendomstvist for fem år siden, til mer nylige konflikter i forbindelse med åpningen av Mikkellers eget ølutsalg og grunnleggelsen av Evil Twin.

Jeppe Jarnit-Bjergsø brukte spalteplassen til å kalle Mikkellers spontanfermenterte blåbærøl «motbydelig», og sammenlignet det med den tidligere nevnte pulverdrikken Kool-Aid. Etter artikkelen har begge avstått å omtale hverandre i intervjuer.

– Noen spekulerer i om dette bare er et spill for å narre pressen og skape blest. De konkurrerer med hverandre om hvem som har det beste ølet og hvem som har den beste baren, men til tross for dette, er de forretningsmenn i bunnen, og de gjør fortsatt forretninger med hverandre, sier Mike Murphy.

Sjefbryggeren ved Lervig Aktiebryggeri i Stavanger ble kjent med brødrene da han jobbet for GourmetBryggeriet i Roskilde på midten av 2000-tallet. Han var ikke kjent med tvillingenes anstrengte forhold da han en dag kjørte inn til København med en kasse full av smaksprøver til Mikkel Borg Bjergsø.

– Jeg fikk det travelt, og overleverte smaksprøvene til Jeppe i god tro, sier han.

– Senere fikk jeg en sms fra Mikkel, som mente at det var synd jeg hadde gitt smaksprøvene til Jeppe, og at han egentlig hadde mer enn nok gode ølsorter de heller kunne satse på. Avslaget var definitivt, et «takk, men nei takk». Det var da jeg forsto at de ikke har et helt godt forhold.

Da Lervig hadde ferdigstilt produksjonen av et Evil Twin-brygg, fant sjefbryggeren tiloversblevne etiketter og slo på tråden til Jeppe Jarnit-Bjergsø.

– Jeg lurte på om han ville at jeg skulle spare dem til en annen gang de skulle brygge noe hos oss, men han påpekte straks at siden vi også samarbeidet med Mikkeller, ville det ikke bli aktuelt, sier Murphy.

– De er begge to sharp cats – forretningsmenn til fingerspissene. Det kunne like gjerne vært noe annet enn øl de slo seg opp på.

LØPING OG ØL

Brødrene vokste opp i småbyen Nivå, sør for Helsingør, hvor sport utgjorde en stor del av deres felles interesser fra tidlige tenår.

– Mikkel og jeg begynte med løping, og etter hvert ble vi veldig gode – i vårt alderstrinn var vi de to raskeste i Danmark. Da vi var 19 år gamle, fikk vi begge et stipend for å reise til USA, gå på skole og løpe videre. Mikkel flyttet til Kansas, jeg til Arkansas, forteller Jarnit-Bjergsø.

Det var i studietiden brødreparets appetitt for øl ble vekket. Etter ett år i USA, flyttet de hjem til Danmark, la løpeskoene på hyllen og begynte på lærerhøgskolen. På andre halvdel av nittitallet var det langt mellom IPA-ene i København, og brødrene ble drivkreftene bak en uformell ølklubb, som syslet med blindtester, diskusjoner og karaktersettinger av nye øltyper på månedlige treff.

Vennegjengen frekventerte den danske hovedstadens engelske puber, og brødrene iverksatte senere hjemmebrygging på hver sin kant.

– Vi tenkte at vi burde begynne å brygge selv, og innføre disse bryggene i blindtestene. Vi ville se om vi kunne lage dem like bra som forbildene våre – og det kunne vi, etter temmelig kort tid, sier Jarnit-Bjergsø.

– I bunn og grunn kan man lage verdens beste øl og verdens verste øl med nøyaktig like ingredienser, det handler bare om prosessen.

EKSTREME ØLSORTER

På få år er Mikkel Borg Bjergsø blitt en prins innenfor de stadig ekspanderende grensene til ølverdenen.

Hans ambisjonsnivå, stadige innovasjon og kompromissløshet har fått ølentusiastene til å flokke seg om hans brygg, som har navn som Big Mofo Stout, Sour Bitch og Grand Theft Orange.

Etter ett år ble bryggeriet han grunnla i 2006 kåret til årets danske mikrobryggeri av foreningen Danske Ølentusiaster. Samme år ble Mikkeller kåret til verdens femte beste bryggeri av det aktede ølforumet ratebeer.com. Ølet Beer Geek Breakfast – en havregrynsbasert stout tilsatt fransk presskannekaffe – ble samme år kåret til årets beste stout. Borg Bjergsø betegner gjennombruddet som et lykketreff, og vinnerbrygget som en modifisert pastisj.

– Musikere kan ikke planlegge å skrive en listetoppende låt, det samme gjelder ølbrygging. Vi lanserte riktig øl til rett tid. Ideen med å tilsette kaffe fikk jeg fra danske og amerikanske øltyper jeg hadde smakt, men vi gjorde det noe annerledes enn inspirasjonskildene våre, noe som påkalte oppmerksomhet, sier han.

I motsetning til de fleste mikrobryggerier, disponerer ikke Mikkeller et eget bryggerianlegg, men leier seg inn hos andre bryggerier. Det er et såkalt gypsy brewery – et omreisende bryggeri. Et bevisst valg, ifølge Bjergsø.

– Å brygge øl er ikke noe hokus pokus. Jeg mestret det ganske raskt på kjøkkenet hjemme med relativt primitivt utstyr, og den delen av prosessen er ikke interessant lenger. Det mest interessante for meg nå er å utvikle ideer og oppskrifter til nye ølsorter. Det handler om å finne gode og interessante smakskombinasjoner.

Han baserer like gjerne oppskriftene sine på pussige ingredienser som tindved, litchi, chipotle eller kaffebønner som har passert gjennom tarmsystemet til den asiatiske toddykatten, som på bestanddeler de fleste vil assosiere med ølbrygging.

– Jeg lager enkelte ekstreme ølsorter, men alle må være av en viss kvalitet. Hvis de blir satt pris på, er det fint, men jeg lager aldri øl for å tilfredsstille forventninger, sier Bjergsø, og studerer den fargerike etiketten til Majsgoop.

Det ellers så alvorlige ansiktet sprekker opp i et smil.

– Jeg lager ikke øl for kundene mine. Jeg lager øl for meg selv.

ØL OG ØL ALENE

Mens broren slo seg opp som mikrobrygger, konsentrerte Jeppe Jarnit-Bjergsø seg i starten om å selge øl. I 2005 åpnet han Ølbutikken sammen med kameraten Michael Peyk.

– Vi hadde ambisjoner om å bli verdens beste ølutsalg. Vi solgte ikke øl vi ikke hadde tro på, og vi var ekstreme ved at vi eksempelvis dro til Belgia og lette frem ølsorter som aldri hadde blitt eksportert fra landet, sier Jarnit-Bjergsø, som blant annet fikk anerkjente, belgiske Cantillon til å spesialbrygge et øl for forretningen.

I 2008 ble Ølbutikken kåret til verdens beste i sitt slag av ratebeer.com. Jarnit-Bjergsø opplevde lange køer utenfor butikkvinduene hver gang nye ølsorter ble lansert. Han ble en sentral skikkelse og et referanseverk i det danske ølmiljøet, og kuraterte blant annet ølmenyen til Michelin-restauranten Noma.

I 2010 grunnla han mikrobryggeriet Evil Twin.

I oppstartsfasen kombinerte begge brødrene ølbeskjeftigelsene med fulltids lærerjobber, Mikkel som fysikklærer ved Det frie Gymnasium i København, Jeppe som spesialpedagog for barn med lærevansker. Periodene med attentimersdager bar frukter.

– Jeg drev på med hjemmebrygging, og tenkte at det ville være morsomt å la andre smake på bryggene mine, sier han.

– Når jeg allerede hadde et distribusjonsfirma og et ølutsalg, ble det veldig lett for meg. Jeg behøvde ikke å be noen om å selge ølet mitt, jeg kunne gjøre det selv, sier han og smiler.

En oktoberkveld i 2010 ble Jarnit-Bjergsø introdusert for ølimportøren Brian Ewing. Amerikaneren fattet interesse for Evil Twin, og overtalte Jarnit-Bjergsø til å sende ham 20.000 liter øl. Etter én dag hadde Ewing solgt hele partiet. De to neste forsendelsene fra Evil Twin ble også revet vekk, og Jarnit-Bjergsø ble en etterspurt mann i New York. I 2010 produserte mikrobryggeriet 8000 liter øl. I år tar Jarnit-Bjergsø sikte på å produsere minst 1,2 millioner liter – en oppgang på 380.000 liter fra ifjor.

I motsetning til brorens mer kompromissløse sortiment, innrømmer Jarnit-Bjergsø at han og Ewing analyserer markedet foran lanseringen av nye ølsorter.

– Jeg har tro på å finne ut av hva man er god på, og så holde seg til det. Jeg tror det er farlig å spre seg for mye, å ha fingre med i for mange spill. Man ser stadig oftere musikere og filmstjerner som lager eksempelvis parfyme. Det er vanskelig å ta det seriøst. Hva faen vet Jennifer Lopez om parfyme? spør Jarnit-Bjergsø, og rister på hodet.

Destillasjonsbølgen som blant andre Mikkeller har kastet seg på – de destillerer blant annet whisky, vodka og rom – stiller han seg uforstående til.

– Jeg ser at mange bryggere har kastet seg på dette. Det er litt rart, fordi det ikke er noen sammenheng mellom ølbrygging og destillering. Å destillere er ikke noe man bare gjør, hvis man ikke vet hvordan man gjør det. Det er som hvis en thai-kokk sier at han også kan lage nordisk mat. Det er liksom en helt annen greie, sier Jarnit-Bjergsø.

DET NYE ØLET

Mikkel Borg Bjergsø ankommer sin egen bar i Viktoriagade på Vesterbro, hilser kort på bartenderen, og utveksler korte høflighetsfraser og morsomheter. Klientellet er variert, fra unge menn med skjegg og fixie-sykkel til kvinner i businessklær og eldre, pipestappende menn.

– Hvis man teller, som noen mennesker gjør, alt vi satte navnet vårt på i løpet av fjoråret, lagde vi mer enn hundre nye øl, sier Bjergsø.

– Jeg har ikke helt kontroll på hvor mange nye oppskrifter jeg komponerte ifjor. Det kan ha vært opp mot femti, men dette er ikke noe jeg sitter og regner på og planlegger. Jeg tenker ikke at jeg må lage en drøss nye ølsorter hvert år.

Ifølge Bjergsø har Mikkeller vært med på å rehabilitere ølets image fra å være en fattigmannsdrikk forbeholdt Carlsberg-tyllende alkoholikere på parkbenkene.

– Vi har vist at man ikke behøver ha stor mage og rød nese for å kunne kalle seg selv en øldrikker. Her om dagen var jeg ute og spiste middag sammen med familien min, da en jentegjeng kom inn og satte seg ved bordet ved siden av oss. De hadde åpenbart vært på handletur, og hadde med seg mange poser. Jeg tenkte mitt, men da de skulle bestille seg noe å drikke, bestilte tre av dem en stout. Det hadde ikke skjedd for fem år siden, sier han.

Les mer fra Mat og vin her.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.