Ved lyden av de første skarptrommene, sveller hjertet mitt alltid sånn i brystet at jeg nesten mister pusten. Så setter resten av korpset inn, falskt og skingrende, og jeg kommer på at denne dagen er en uendelig lang marsj mot natt.

Når jeg velger parfyme til 17. mai, er en aromaterapeutisk tilnærming det eneste som duger. Det gjelder å finne en impregnering som beskytter mot stikkende flagg, store føtter og bunadskledde albuer. Motgiften mot rødt, hvitt og blått, er lukter som går i grønt, hvitt og brunt.

GRØNT

FIKENBLAD. Ettersom Philosykos kanskje er verdens mest kjente parfyme med fikentre-tema, skulle en kanskje tro at den ikke hørte hjemme her i nord blant fjell og li og skog, men den er sannelig ikke langt unna en nyspikket seljefløyte heller – eller et vierkjerr, den mosegrodde barken på et gammelt piletre. Eller grønske på kneet. Og det er ikke tull når jeg sier at denne parfymen gir meg den samme klukkende følelsen i magen som da jeg sang «Se Norges blomsterdal» av full hals i gymsalen på barneskolen. Philosykos er som skapt for 17. mai-frokoster med perlende drikke, eller som en paradisisk illusjon av et svalt og skyggefullt fikenblad når du – svettende under lag av tungt vadmel – forbanner drittbatteriet i mobilen og forstår at du aldri kommer til å finne barna på Rådhusplassen.

HVITT

SYRIN-HAIKU. Hva lukter 17. mai? Pølsevann, tørkende vaniljeis, grillos, varm ull og nyslått plen, men mer enn noe annet er det lukten av blomstrende syriner. Så hvis det finnes en syrinduft, hva er vel bedre enn å maksimere den? Det er ingen enkel sak å fange denne unnvikende blomsten i en flaske, men Olivia Giacobettis gjendiktning av syrinens småfuktige og tandre karakter i En Passant er spot on. Et duft-haiku som i sin beskjedenhet rommer noe stort og løfterikt. Som å gå hjem på natten, men at det allikevel er lyst, følelsen av at noe fantastisk er mulig, og vissheten om at det bare er noen timer til solen løfter det våte dugget fra gresset som trekker inn tøyskoene.

BRUNT

RUSSEDRESS. M/Mink er et samarbeidsprosjekt mellom Byredo og kunst- og designduoen M/M Paris. Tittelen er en slags rebus bestående av «M&M»+«INK». Jeg har malt mye med tusj og sverger på at jeg aldri har vært borti blekk som dette. Nei, dette lukter som det uttales: mink. Byredo, som kjennetegnes av en småfiks, men tilgjengelig trendy stil, har med M/Mink begått en komplett ubærbar parfyme. Det dunster som en flatkjørt mink som er blitt skrapt opp av asfalten med en grillspade, marinert i kvistlakk og glemt i hanskerommet med en pose honningkamfer. Det er en sann fryd. Puggehester som må kamuflere at de brukte natt til 17. til å lese, gjør som følger: Skyll håret i en flaske Frydenlund, hent frem russedressen som du pakket i den grønne posen med kjøkkenrester kvelden før, topp det hele med en raus sprut M/Mink i skrevet og du er klar. Ingen skjønner at du er festbrems – for som alle som er blitt fersket i smugrøyking vet: Lukt lyver aldri.

SUKKERSJOKK. Om 17. mai er lukten av blomster, er det også lukten av overopphetede barn med størknet vaniljeis i fjeset.

– Den lukter godt, sa datteren min på fem.

Da jeg ba henne om å være mer spesifikk, kom svaret uten betenkning:

– Lukter som sjokoladebolle!

Det er ikke langt fra sannheten, for er det noe Prada Candy har til felles med kaker, kaffe, kakao og sukkerspinn, er det molekylet maltol. I Candy er det nok også en slump av den syntetiske og 500 prosent sterkere versjonen ethyl maltol, som brukes som smaksforsterker i alt fra kjøtt og vin til tannpasta. Den lett toastene smaken har forøvrig gjort ethyl maltol til en hit blant e-sigarettrøykere som liker å mikse innholdet til inhalatorene sine selv.

Ved første øyekast skulle en tro at Prada Candy var skreddersydd for tenåringsjentene som køer foran Starbucks for å få seg en grande caramel frappuccino med krem, men med sin rett på sak-attityde appellerer den nok mer til mødre på lavkarbo som ikke legger fingrene imellom etter noen glass prosecco. Dosen på tolv prosent benzoharpiks gir en lang, pudret, karamellfudgeaktig finish, som også bidrar til å gjøre den hakket mer moden. Søtladenheten til tross, streifet av brent sukker er så naturtro at Candy blir noe mer enn bare pudding – den blir liksom litt sofistikert også – som en crème brûlée.

Les mer på D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.