– Vi er en mobil generasjon, og den mobile generasjonen har andre behov. Det er spesielt én ting vanlige hoteller ikke forstår om oss, sier Kash Bhattacharya.

– Det er at vi hater å betale for internett.

Fra sitt hjem på Madeira snakker den bereiste bloggeren, forfatteren og reisekonsulenten høyt og lenge om hvor provoserende han synes det er å måtte betale ekstra for wi-fi, hvor idiotisk det er at jo dyrere hotellet er, desto mindre sjanse er det for at nett er inkludert i prisen, og hvorfor dette i seg selv er en grunn til at de tradisjonelle hotellene er i ferd med å slå bena under seg selv.

– Jeg var på et hotell på Malta forleden, der rommet kostet 200 euro og de skulle ha ti euro ekstra for å bruke det trådløse nettet. «Seriøst, betaler gjestene deres fortsatt for dette?» spurte jeg. Noen hoteller hevder de tjener seks–syv millioner euro på wi-fi, men de forstår ikke at det gjør mer skade enn godt. Hele poenget er å overgå en gjests forventninger. Først når du klarer det, har du gjort jobben din.

Mer enn en pute

Bhattacharya trenger sjelden å irritere seg over å punge ut for brukernavn og passord lenger, all den tid han stadig sjeldnere overnatter på hotell. I stedet er han blitt en av verdens fremste talsmenn for trenden «high-end hostelling», eller det han selv kaller «luksusherberger»: design­orienterte, sentralt beliggende vandrerhjem som ikke bare tilbyr den billige køyesengen på sovesalen, men også private, velutstyrte rom til langt under prisen du må betale for hotellet ved siden av.

– Luksusherberget er en hybrid av et vandrerhjem og et hotell. Du kan bo på sovesal for 18 euro eller på privatrom for 80. Det fine er at du har valget, sier ­Bhattacharya.

– Det er et voksende marked, for studier viser at folk har begynt å reise på en «yngre» måte. Reisende i alle aldre vil ha en unik opplevelse og en komfortabel overnatting, men de vil ikke bruke for mye penger på det.

Luksusen, mener Bhattacharya, ligger ikke bare i at fasilitetene er flere, bedre og stiligere enn på tradisjonelle vandrerhjem, men også i opplevelsen av å bo der. Mange av de nye herbergene tilbyr mye mer enn en seng og en pute. Mellom fjelltoppene i den sveitsiske alpelandsbyen Saas-Fee ligger WellnessHostel4000, verdens første spa-hostell, med saunaer, bassenger og knappe 2000 kvadratmeters avslapning- og treningsmuligheter. The Gallery i portugisiske Porto har eget kunstgalleri med utstillinger av lokale kunstnere, mens Mosaic House Hostel i Praha har spesialisert seg på musikk og har gratiskonserter med alt fra lokale tsjekkiske talenter til større internasjonale navn hver eneste kveld.

– Folk flest foretrekker et sosialt tilbud og en stemning, et sted der du ikke trenger å forlate bygningen hvis du ikke vil, sier Bhattacharya.

– Mange tenker fortsatt på «party hostels» når de hører om ungdomsherberger, men det nye er jo at du når som helst kan trekke deg tilbake til ditt eget rom. Poenget er, igjen, at du gis valget.

Hostell-hovedstaden

I europeiske storbyer, der de fleste som har vært på interrail vet at det er vanskelig å finne rimelige, bra overnattingssteder, er luksusherbergene i voldsom vekst. Rundt 20 nye steder åpnet ifjor eller har meldt sin ankomst i 2015.

Nylig begynte hostell-kjeden Generator, som har spesialisert seg på design på budsjett, å ta imot gjester i Paris, med planer om å utvide til Roma og Amsterdam i løpet av året. Fra før finnes Generator i London, Barcelona, Venezia, Dublin, Hamburg, Berlin og København.

«Hostell-revolusjonen», som Kash Bhattacharya kaller den, startet imidlertid i Lisboa i 2005, da en vennegjeng på fire bestående av en kunstner, en arkitekt og to fotografer startet et vandrerhjem med 23 rom i nabolaget Baixa midt i hjertet av byen.

Å komme inn i resepsjonen på The Lisbon Living Lounge ble den gang beskrevet som å komme inn på et femstjerners boutiquehotell. Art deco-bygningen fra 1800-tallet var vakkert og klassisk restaurert, men innredet med vintage-møbler som gamle barberstoler. 17 lokale kunstnere hadde fått i oppgave å dekorere rommene, og det nye herberget ble en stor suksess.

I årene som fulgte ble Portugal hardt rammet av ­finanskrisen, og i sentrum av hovedstaden ble en rekke forlatte bygninger et synlig bilde på de dårlige tidene. Litt etter litt ble de overtatt av grupper med kunstnere som fulgte i Lisbon Living Lounges fotspor og gjorde dem om til rimelige overnattingssteder for turister.

– I dag er Poets Hostel, Travellers House og The Independente blant verdens aller beste vandrerhjem, sier Kash Bhattacharya.

– The Independente er en tidligere sveitsisk ambassadebolig, som – i tillegg til privatrom med balkonger med utsikt over hele Lisboa – har en av byens beste restauranter. Alt er veldig stilig – og veldig rimelig.

Hotellbransje i endring

35-åringen, som er født i England og oppvokst i India, jobbet tolv år i magasinbransjen i Skottland før han «forlot boblen sin» og brukte et år på å reise Europa rundt. Alle nettene på rimelige overnattingssteder resulterte, foruten i et møte med en veterinær fra Madeira som skulle bli kjæresten hans, i boken «Luxury Hostels of Europe», som neste år kommer i ny utgave, og en visjon om å endre folks oppfatning av hvordan vi skal reise – og få oss til å reise på en bedre måte.

Bhattacharya mener luksusherbergene først og fremst kan takke den private overnattingstjenesten Airbnb for de siste årenes oppblomstring. Det har skaket opp markedet og åpnet folks øyne til å se at det finnes alternativer til «det boksformede kjedehotellrommet».

– Mange hoteller er både komfortable og fine, men for prisene de tar kan du få så mye mer andre steder. Det skjer ikke nok innovasjon i den dyrere enden av markedet, jeg tror fremtiden ligger i den andre, sier han.

– Luksusherberger tilbyr det beste fra begge verdener, og forskjellene mellom vandrerhjem og rimelige hoteller blir mer utvisket. Fordelen til vandrerhjemmene er at de i tillegg til valgfrihet i pris og komfort fortsatt kan tilby et «hjem hjemmefra», som når moren til eieren av Lisbon Central Hostel kommer og steker gratis eple- og kanelpannekaker til gjestene hver morgen, mener Bhattacharya.

– Airbnbs vekst har jo nettopp vist at stadig flere vil ha en tilpasset og personlig opplevelse når de reiser. Der har hotellene mye å hente. Hele hotellindustrien er i endring, og de må tilpasse og justere seg etter de nye tilbudene, sier han.

– De kan jo for eksempel begynne med å slutte og ta penger for wi-fi.

Se også:
NISJEFEST: Unge New York-kokker slår seg opp på raske spesialiteter.

SJEKK DET UT: Dating-appen Bumble lar kvinner ta initiativet i sjekkefasen.

GO WEST: Restauranten Bare Vestland satser på folkelig vestlandstapas.

BO BEDRE: Europas luksushosteller tilbyr hotellkomfort til hyggelige priser.

POSEFRITT: Matbutikken Original Unverpackt i Berlin selger alt i løsvekt, uten emballasje.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.