Tre bildeserier fra Andre verdenskrig presenteres i boken «80 millioner bilder». Alle er tatt på den nazistiske okkupasjonsmaktens premisser. Ingen forteller en mer brutal historie enn id-fotografiet.

- Noen bilder samler vi på av lyst. Andre, som passfotoet, er vi nødt til å ha enten vi vil eller ei. De jødiske identitetskortene erid-fotografiet satt på spissen, sier redaktør Jonas Ekeberg.

I 1941 påla de tyske okkupantene alle norske borgere over 15 år å bære identitetskort med fotografi. Jøder fikk i tillegg bokstaven «J» i sitt kort. Resultatet var uhyggelig effektivt.

Mens jødiske borgere i andre land ble samlet i gettoer, var det unødvendig i lille Norge: Kombinasjonen id-kort, heterogen befolkning og samarbeidsvillig politi gjorde at nazistene hadde full kontroll på hvor de uønskede elementene befant seg.

80 år etter at portrettfotografiet for første gang ble brukt for å identifisere forbrytere i Storbritannia, ble samme type bilder brukt for å identifisere, pågripe og deportere 771 jøder fra Norge.

- Id-kortene er kroneksempelet på at fotografiet ofte kan fortelle vel så mye om den som tar bildet, som om den som avbildes, sier redaktør Jonas Ekeberg:

- Den som kaller fotografiet for historiens sannhetsvitne ar oversett at fotografiet selv er en del av historien.

Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.