Tyskland hadde gått ubeseiret i 22 strake kamper da vi satte oss ned på vakre og mektige Olympiastadion i Berlin denne påsken for å se vertene ta imot Brasil. Stadion var fullsatt, slik det vanligvis er når tyskerne spiller. I aviser og på reklameplakater var kampen solgt inn på to måter:

For det første var det naturligvis et revansjeoppgjør. Tyskland ydmyket Brasil foran gråtende brasilianere under forrige VM i det som fremdeles er den mest sørgelige dagen i Brasils stolte fotballhistorie. «1-7» er blitt et begrep i brasiliansk dagligtale, deres nasjonalplagede variant av «da Brå brakk staven».

For det andre ble det kalt generalprøven foran årets VM-finale. Både tyskere og brasilianere tar det for gitt at eget land kommer til finalen, og det har de naturligvis god grunn til å gjøre. Siden Brasil kom til sin første VM-finale i 1950 og Vest-Tyskland kom til sin første finale fire år etterpå, har Tyskland eller Brasil spilt i 14 av 17 finaler. Det er imidlertid sjelden de møter hverandre, det har kun skjedd én gang: 2002.

Brasil har spilt i syv finaler og vunnet fem, hvorav den ene mot Tyskland. Tyskland (eller Vest-Tyskland) har spilt i åtte finaler og vunnet fire.

Foran årets mesterskap har Brasil lekt seg gjennom kvalifiseringer og treningskamper med et spill som gleder og kan minne om legendariske årganger fra 1970 og 1982. Stemningen i troppen har vært upåklagelig, og selv spillerne som kjemper om den ene ledige spissplassen roser hverandre opp i skyene. Superstjernen Neymar har spart alle krefter til VM.

Tyskland har på sin side slitt i månedene før VM, og det har vært misnøye rundt VM-uttaket, deriblant vrakingen av yndlingen Leroy Sané. Laget tapte mot Østerrike, som ikke engang er med i VM, og før siste treningskamp hadde Tyskland gått fem kamper på rad uten seier. Det trenger imidlertid ikke å bety noe for et landslag som heller prioriterer å vinne når det gjelder.

Sluttresultatet i generalprøven i Berlin? Tyskland-Brasil 0-1.

Sluttresultatet i finalen i Moskva? Neppe 7-1.

*(Vilkår)