Mohamed Salah, Liverpool, Egypt – og Allah

If he’s good enough for you,
he’s good enough for me,
if he scores another few,
I’ll be a Muslim too
Liverpools supportere

Taj-Ul-Mahbok Mann (80) og Dr. Hashim Mohammad Sulaiman (76) snakker og ler i munnen på hverandre, og ut fra notatene er det lenge uklart hvem som sier hva.

– Mohamed Salah kommer hit og ber hver fredag.

– Her får han være i fred.

– Men vi merker at det er større pågang her enn før. Det er en del nysgjerrige fotballfans som vet hvor han ber og vil se ham i levende live. De synger om ham også.

– Så nå må vi smugle ham inn bakdøren, fra smuget mellom moskeen og puben på hjørnet. Da kommer han inn derfra gjennom den døren der, sier Mahbok Mann, peker på en hvit dør og fortsetter beskrivelsen av den hemmelige eskorteringen.

– … og Salah går ikke videre inn i det vanlige bønnerommet foran der hvor de fleste andre ber, han ber vanligvis bak her i rommet vi sitter nå, men da må vi huske på å sette opp en skillevegg mellom ham og kvinnene, og …

– Kanskje vi skal snakke én av gangen? sier Dr. Hashim Mohammad Sulaiman og ser strengt på Mahbok Mann, som nikker og roer seg.

De to gamle vennene kjenner moskeen bedre enn noen annen. De var med å etablere den for 18 år siden, da de kjøpte den vesle bygningen hvor det tidligere lå et forsikringskontor. Dr. Sulaiman har vært både imam, kasserer og vaktmester her, samtidig som han i hele sitt yrkesliv har vært lege.

Mahbok Mann er utdannet ingeniør, født i den britiske kolonien India, men bosatt i England siden 1947, og har siden de åpnet Liverpool Mosque and Islamic Institute vært altmuligmann. De etablerte den lille moskeen som et alternativ til den digre nærmere sentrum, hvor det kommer 4000 mann hver fredag, og hvor Mohamed Salah ikke ville fått fred til å be.

– Jeg visste ikke hvem Mohamed Salah var før han kom hit, sier Mahbok Mann, men da ser Dr. Sulaiman rart på ham.

– Han er verdens beste fotballspiller! De kaller ham The Egyptian King her i byen nå, forklarer den pensjonerte legen.

– Vet du forresten hva folkene rundt her kaller moskeen? spør Mahbok Mann.

– Nei.

– Penny Lane-moskeen.

Beatles

«Penny Lane» er en av de mest kjente sangene til The Beatles, utgitt i 1967. Teksten handler om busstoppet Penny Lane som ligger i den idylliske gaten med samme navn, og 50 meter unna barbersalongen The Beatles synger om i sangen, ligger Penny Lane-moskeen.

Mohamed Salah, som ble kåret til årets spiller i Premier League denne sesongen, er ikke den eneste fotballstjernen som ber i moskeen hver fredag. Hans lagkamerat Sadio Mané, angrepskollega på Liverpool og nylig stemt frem som Afrikas nest beste fotballspiller bak nettopp Salah, er her også.

– Sadio pleier å komme hit i tradisjonelt, senegalesisk antrekk, sier Sulaiman.

– Og han sitter helt foran ved imamen når vi ber. Jeg pleier å sitte ved siden av ham, sier Mahbok Mann.

Både Mané og Salah skal være med i sommerens fotball-VM. De er to av mange muslimske fotballspillere som de seneste årene har utviklet seg til å bli blant de beste i verden.

Stjerner

Flere av VM-favorittene har store innslag av muslimer. Tyskland har flere spillere av tyrkisk herkomst, deriblant Mesut Özil (Arsenal) og Ilkay Gündogan (Manchester City), mens Antonio Rüdiger (Chelsea) har mor fra Sierra Leone og Sami Khedira (Juventus) har tunisisk far. Belgia, Sveits og Frankrike – rangert som nummer 3, 6 og 7 på Fifas siste rangering før VM – kan også mønstre lag der en signifikant del av nøkkelspillerne er muslimer.

I år har også flere afrikanske, «muslimske» land bedre landslag enn før, og både Senegal og Egypt bør ha gode muligheter til å gå videre fra sine grupper.

Det som før var en typisk hvit, vestlig arbeiderklassesport man stort sett drev med i Europa og Sør-Amerika har forandret seg mye. I 1992, da den engelske Premier League startet opp, var det én muslim i ligaen, den spanske Tottenham-spilleren Nayim. Nå er det nesten 50, og mange av dem er blant de største stjernene.

Paul Pogba (Manchester United og Frankrike) har ladet opp til VM i Mekka, og både Güdogan og Özil poserte nylig sammen med Tyrkias president Recep Erdoğan. I tre år på rad er en muslim blitt kåret til årets spiller i Premier League. I år var det Mohamed Salah, året før var det N’Golo Kanté (Chelsea og Frankrike) og før der igjen Riyad Mahrez (Leicester og Algerie).

Endring

På 1970- og 1980-tallet var det til tider en giftig, rasistisk atmosfære på fotballstadioner både i England og andre europeiske land, som først og fremst rammet svarte spillere.

Takket være spillere som nylig avdøde Cyrille Regis (1958–2018) og andre svarte spillere med stor suksess i europeisk fotball, har rasismen gradvis forsvunnet fra tribunene, ikke minst i England. Men den gamle rasismen ble erstattet av religiøse fordommer fra nasjonalister, som særlig rettet sitt hat mot muslimer, om det var fra tribunen eller på nettet.

Etter at spillere som Mohamed Salah og andre har tatt ligaen med storm, er hatet og fordommene blitt mindre synlige og hørbare.

Mange av de muslimske spillerne oppfattes dessuten som gode rollemodeller både på og utenfor banen: Flere er kjent for å bidra med tid og ressurser til lokalmiljøene og de fattige landsbyene de ofte kommer fra, og de prediker en type måtehold det ikke alltid er lett å se hos nyrike fotballstjerner.

Her må det nok skytes inn at Paul Pogba har en tendens til å møte opp til hver tv-kamp med ny hårfarge og yppalt ganglag, men ingen regel er som kjent uten unntak. Det er likevel ingen tvil om at det er blitt riktigere og vanligere å portrettere muslimer mer positivt i mediene, mener britiske forskere.

Slik sett har fotballstjernene spilt en viktig politisk rolle, ifølge den fransk-algeriske journalisten og forfatteren Nabila Ramdani, som i 2010 vant European Muslim Woman of Influence Award for sitt arbeid.

If he’s good enough for you,
he’s good enough for me,
He’s sitting in the mosque,
that’s where I want to be.

Liverpools supportere synger flere sanger om Mohamed Salah, men den som dukket opp i februar, etter melodien «Good Enough» av bandet Dodgy, vekket oppsikt helt til Salah selv ga tommelen opp og roste teksten i et intervju.

Hvis Liverpools supportere mener alvor med det de synger på tribunen, kan det hende flere gjør som den velstående advokaten William Henry Quillam gjorde etter en reise til Marokko i 1887. Han lot seg forføre av det han opplevde som et roligere og mer solidarisk samfunn enn det klassedelte og gjenstridige England og konvertere til islam, reiste hjem og opprettet den første moskeen i England.

Hvor hen? I Liverpool. Noen hundre meter unna Anfield, der Liverpool og Mohamed Salah spiller sine hjemmekamper.

* (Vilkår)