Thomas Karlsen og Erik Niva har skrevet bok om Rosenborg-sesongen i 1996.

Siden «When We Were Kings» ble lansert høsten 2019, er den ikke bare blitt en av Sveriges mest populære podkaster, men også etablert seg som et slags nordisk kulturfenomen.

Erik Niva og sidekick Håkan Andreasson kaster seg ned i fotballhistoriens mest forunderlige og spektakulære kriker og kroker. Hva med en to og en halv times lang beretning om russiske Anzji Makhatsjkalas sesong i 2011–2012? Eller en fire timer lang fortelling om Feyenoord i 2016–2017?

Noen episoder er kanskje forbeholdt de mest interesserte, men for to år siden skulle historien om Rosenborg 1996 – sesongen da alt var mulig, fortelles.

Niva har for øvrig vunnet Årets sportsjournalist i Sverige 11 år på rad. Noe som må sies å være helt på høyde med Rosenborg, som vant serien 13 år på rad.

Tre en og en halv times podkast viste seg å komme til kort. Derfor har episoden fått en oppfølger: denne gangen i bokform, ført i pennen av journalist og forfatter Thomas Karlsen. Han tar oss med gjennom sesongen, måned for måned, og lar oss følge «Eggen og hans elleve utvalgte mot resultater for evigheten».

Tosifret

Nils Arne Eggen (1941–2022) så ofte for seg angrepsfotball som en sildrende elv der alt flyter av gårde. 1996-sesongen var full av slike høydepunkter. Karlsen minnes særlig tre kamper som skilte seg ut. Den første kampen utspilte seg en guffen og kald maikveld. Brann hadde møtt opp på Lerkendal, lykkelig uvitende om hva de hadde i vente.

Det hadde bare gått 34 minutter da Claus Lundekvam hadde prestert å score selvmål og fått marsjordre av dommeren. Da han tuslet av banen, viste måltavlen 6–0. Det hjalp heller ikke for Brann at hjemmesupporterne utover i andre omgangen begynte å rope: «Tosifret! Tosifret!»

– Mini var jo ikke den som hadde tenkt å snyte Lerkendal for det, forteller Karlsen.

Jahn Ivar «Mini» Jakobsen scoret hattrick, og til slutt viste resultattavlen 10–0 – et resultat som stort sett bare dukker opp i spillserien «Fifa». Oppgjørene mellom Rosenborg og Brann var målrike på 1990-tallet. Trond Egil Soltvedt spilte for Brann i 0–9-tapet to år tidligere, men i 1996 spilte han for vinnerlaget. Etter kampen sa han til NRK: «Heldigvis unngikk jeg å score. Det mener jeg nesten, for Brann står mitt hjerte veldig nær.»

Helt gresk

Alt fløt den kvelden mot Brann, det gjorde det også noen måneder senere, da Rosenborg møtte greske Panathinaikos i Champions League-kvalifisering. En 17 år gammel Karlsen var godt plassert i klokkesvingen på stadion og klar for å se Rosenborg ta imot et lag som hadde gått helt til semifinalen i samme turnering, kun måneder tidligere.

Det var en kamp med ekstraomganger, lompeskudd og kramper, men en avgjørende scoring fra innbytter Vegard Heggem sørget likevel for at Rosenborg var klare for Champions League.

– Jeg husker godt da vi gikk ut av stadion. Jeg var jo bare 17, så jeg skulle ikke ut, men det var litt Norge mot Brasil-tilstand inne i sentrum.

Trøndere på San Siro

Sesongen nådde sitt høydepunkt på San Siro, hjemmebanen til AC Milan. «Pari er seier» var Eggens mantra. Med det mente han at kun seier var godt nok, alt annet var å regne som tap.

Men ikke engang Eggen kunne kreve det når motstandergarderoben var fylt av legender, som Paolo Maldini, Franco Baresi, Roberto Baggio og Edgar Davids. Derfor sa Eggen i stedet: «Gå ut og ha det artig!»

Kampen var én ting, den endte med at Rosenborg slo verdens beste klubblag ut av Mesterligaen, festen etterpå var en annen. Karlsen skriver om et Rosenborg-lag som måtte vente halvannen time i det underjordiske parkeringshuset på at hjemmelagets supportere skulle roe seg. Da de endelig kom seg ut, var det overraskende nok til heder fra hjemmelagets supportere, ikke hets.

Tilbake på spillerhotellet ble baren tømt, festen flyttet ned til kjelleren, Eggen sendte hotellets løpegutter av sted i taxi for å «skaffe til veie et par havannesere». Nils Skutle, daværende RBK-direktør, travet rundt med Silvio Berlusconis armbåndsur, «uvisst hvorfor», som det står i boken, og Rosenborg hadde sikret seg 20 millioner kroner i ekstrainntekter for å ha nådd utslagsrundene i turneringen.

Selv om flere norske lag har prestert i Europa siden, tar Karlsen og Niva oss tilbake til det sistnevnte kaller «høydepunktet for hele den nordiske fotballbevegelsen»: da alt virkelig var mulig.

* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.