8. mars 2017 sto FC Barcelona for en av de mest elleville snuoperasjonene i europeisk fotballhistorie: «La Remontada», comebacket, som kampen siden bare er blitt hetende i katalansk folklore.
Etter å ha tapt 4–0 i første kamp av åttendedelsfinalen mot Paris Saint-Germain, scoret Barcelona seks mål i returoppgjøret og gikk videre. Og allerede før de gjorde det, var stemningen i kjelleren av Traktøren, Oslos skjulte perle av en sportsbar, på kokepunktet.
Foran storskjermen hadde en marokkansk kameratgjeng tatt av seg på overkroppen i ekstase. Men idet Barcelona scoret deres første av to overtidsmål, stilte en av dem seg foran skjermen og tok fjernkontrollen i hånden: «Jeg setter over til 'Kveldsnytt'», sa han, med et svakt smil. «Jeg vil heller se på Bendtner.»
Ekte kjærlighet
Det er lett å glemme hvilken nasjonal begivenhet det var da den danske levemannen Nicklas Bendtner signerte for Rosenborg. Ikke bare var det toppsak på «Kveldsnytt» at han hadde hatt sin første trening med klubben den dagen; det var en big deal, som danskene ville sagt, for Bendtner selv også.
Det er bare lett å glemme, på grunn av alt som skjedde etterpå, og fordi det har vært overskygget av de mer tabloide historiene i angriperens selvbiografi, som ble utgitt i Danmark i forrige uke.
Men selv om han i «Begge sider», som boken heter, avslører at «innen vi avslutter niende, rekker jeg å ha sex med i alle fall fem av jentene i min klasse», at huset han leide under et låneopphold i Birmingham var kjent blant lagkameratene som «the shag pad», og at han og Caroline Fleming – eks-baronessen og ekskjæresten som førte til at fans begynte å kalle ham «lord» – i løpet av en date på restauranten Nobu drakk 42 pasjonsfrukt-martinier, er det først i møtet med Trondheim at Nicklas Bendtner føler noe som minner om ekte kjærlighet.
Trondheims verk
Kåre Ingebrigtsen og Stig Inge Bjørnebye, hans nye trener og sportsdirektør, «snakker om ting som ingen andre snakker om», forteller han sin biograf Rune Skyum-Nielsen. «Om plass til individet, så kollektivet kan blomstre. Jeg har ikke hørt noe lignende, for det lyder som en familie hvor det er plass til alle.»
Noen sider senere: «Stillheten og den friske luften siver inn i mitt hode. Tåken letter i min hjerne. Fettet drypper av», merker han. «Noe er forandret. Jeg fatter det så smått. At det er Trondheims verk.»
Men det kan selvsagt ikke vare. Kåre Ingebrigtsen blir sparket, Nicklas Bendtner blir skadet, droppet fra den danske VM-troppen, havner i slagsmål med en drosjesjåfør og blir dømt til 50 dagers soning med fotlenke i husarrest. Han får nok av kunstgress, den «uoverskuelig lange» norske vinteren og hans nye trener Erik Hornelands uforståelige haugesundsdialekt.
På siste dag av høstens overgangsvindu kommer Bendtner seg tilbake til sin hjemby og favorittklubb FC København.
Men han vil aldri glemme hvor «usigelig glad» han blir av avskjedshilsenen fra RBKs supporterklubb: «Tidligere har vi hatt både konger, guder og supermenn på banen, men du vil nok være vår første og siste Lord.»
* (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.