Å møte Zlatan Ibrahimović (33) er ikke vanskelig. Alle som har fortalt deg det motsatte, tar feil. Ok, den franske sportsjournalisten som i vår ble skjelt ut for åpent kamera, slik at storavisen L’Équipe hentet frem beskrivelsen femåringstemperament, er kanskje ikke enig. Googler du ordene Zlatan og boikotter, får du omtrent opp hvert eneste svensk medium av en viss størrelse, bortsett fra Café. Det svenske herrelivstilsmagasinet hadde en eksklusiv serie vennlige intervjuer rundt 2009/2010, da Sveriges største idrettsstjerne ble toppscorer i Italia og Inter med José Mourinho som trener.

Han har sparket til lagkamerat Antonio Cassano i AC Milan, fiket til Mido i Ajax-garderoben, blitt anklaget for å ha tråkket på Dejan Lovrens hode i kamp, hodeskallet AC Milans Oguchi Onyewu, gitt Baris Marco Rossi en kilevink i magen, selv sparket til bestekompis Christian «Chippen» Wilhelmsson (hvis far skaffet ham den der Volvo-reklamen).

I dag later han imidlertid til å være i usedvanlig lunt humør.

– Hvordan mine barn dufter?

Han gjentar spørsmålet smilende. Ikke vantro. Han sitter tross alt i et duftens hus, hos parfymøren Givaudan.

– I familien – vi har en spesiell duft, begynner han.

– Vi hadde en nanny. Jeg sa til Helena: det er noe som ikke stemmer. Det lukter ikke riktig her. Hun sa «hva?». Kunne det være vaskemiddelet? Etterpå skjønte vi: Nei, det var ikke vaskemiddelet. Det var nannyen det var noe feil med. Hun luktet ikke som oss.

Han ler.

– Alle har jo en spesiell duft i hjemmet, og da tenker jeg ikke på parfyme, men mennesket. Jeg kjenner igjen når min Maxi er i nærheten. Eller min Vincent.

Røversmilet.

– Dom doftar godt!

Big Boss

Vi er et par stenkast fra Triumfbuen, 50 meter fra Champs-Élysées. Dagens Nyheter og franske Vogue er inne og gjør intervju før D2. En håndfull svenske pr-damer er på plass, snakker entusiastisk om parfymen Zlatan, om hvor big deal den hemmelige lanseringen er, men lavmælt, på bibliotekarvolum.

Da det endelig er vår tur, må Zlatan Ibrahimović plutselig ut og hente barna på skolen. Hva skjer? Noen få meter unna vagger han breialt avgårde med denne samuraihårknuten, som for lengst er blitt mer svensk enn japansk. Kjører avgårde i en av sine Volvoer «med juggemusikk på anlegget».

Det går en halvtime. Tre kvarter. Intervjurommet er instagramvennlig innredet i lys furu med plassbygde bokhyller – der en kan nå bøker om Pablo Picasso, Dior eller italiensk film via stige. På bordet er det liksom-tilfeldig strødd 25 smakfulle svart-hvitt-bilder av Zlatan i postkortstørrelse: fotballspilleren som lukter på ulike duftpinner, kubbeformede tatoverte underarmer, Stockholms skjærgård, håndtrykk med den franske parfymøren Olivier Pescheux, som er sjef i Givaudan og som blant annet har laget parfymer for Diptyque, Stella McCartney og David Beckham.

Plutselig står han der i rommet. 195 centimeter med muskler i et par sorte uknyttede sneakers. Et stort smil. Snille mandelformede øyne.

– Tjena, tjena. Zlatan.

Han spør hvor han skal sitte, før han plasserer seg selv i midten av en lys beige sofagruppe. Ekstremt bredbent. Det var dette med parfymen, ja. Han tenker seg om. Kikker elevaktig bort på pr-damene, som ikke har forlatt rommet, den ene av dem sitter sågar og noterer.

– Den har attityde. Den er sporty. Den er fresh. Og man reagerer så fort man kjenner av den. Når man går forbi meg …

Han tenker seg om.

– Altså, folk snur seg når jeg kommer uansett. Men når et ukjent menneske går forbi en person, skal de tenke, «mmm».

Zlatan løfter det store grevet litt opp i luften, illustrerer velbehag. Gliser røveraktig.

– Den her satt bra. Den er «big boss». Du skal kjenne deg som big boss når du bruker den.

Han kikker opp på pr-damene igjen. Fortsetter.

– Det er første gangen jeg legger Zlatan Ibrahimović ut som varemerke. Og da sier det en del om hvor mye dette betyr for meg. Jeg har luktet underveis hele tiden, og tatt visse beslutninger med mitt team. Det er en risiko for meg å sette navnet mitt på et varemerke, om det ikke går bra.

– Men hvorfor ble det parfyme, og ikke treningstøy eller boksershortser?

– Jeg går inn i noe jeg tror på. Noe jeg vil. Jeg kunne gitt mitt navn og sagt: værsågod, gjør hva dere vil. Men det er ikke sånn jeg jobber. Når jeg gjør noe må jeg kjenne meg delaktig. Det må være en pasjon fra min side. Hvis de jeg jobber med ikke kjenner samme pasjon, blir det ikke noe av. Men Olivier har hatt masse pasjon hele veien! Jeg gjør ikke dette for å tjene penger. Jeg tjener det jeg behøver å tjene.

Et lite smil igjen.

– Jeg kommer til å klare meg.

Ingen flaks

La Manga, Spania våren 2001. Det er midt på dagen. Malmö FF spiller treningskamp mot Moss. Det er varmt, men blåser fra kysten. På direkte oppspill fra backen chipper Zlatan ballen over et svimmelt mosseforsvar 18 meter fra mål, akselererer forbi to mann inn i feltet. En ny gulkledd forsvarer kommer til, men Zlatan er i en sånn situasjon at et hælspark over denne føles naturlig, før han til slutt dunker ballen i hjørnet med venstre på volley. Så løper han bort til journalistene og brøler «Zlatan, Zlatan», ihvertfall ifølge avisene dagen etter. I virkeligheten ropte han «Showtime», fordi «det var et showtime-mål».

På sidelinjen sto Ajax-speiderne og sjef Leo Beenhakker og tok sin beslutning på direkten. Han ble solgt for 7,8 millioner euro til den nederlandske storklubben noen dager senere. Et fotball­eventyr var i gang.

– Jeg tror ikke ett mål avgjør talentet. Men det skjedde i et «perfect moment», mens speiderne var der. Det ble liksom enda bedre enn det var. Men det er noe jeg kommer til å huske resten av livet, et mål jeg husker i detalj den dag i dag. Det var heftig øyeblikk.

– Det er flere slike situasjoner i karrieren din … tenker du at du nesten har hatt litt flaks?

Han tar en slurk vann.

– Flaks … betyr det tur, hæ? Nei. Man har ikke behov for flaks. «Vi» er så bra. Vi behøver ikke lykke. Vi er bra nok.

Han tenker seg om. Blir for første gang i intervjuet litt grinete.

– Nei, si ikke til meg at jeg har hatt flaks, det er ingen tur.

Han hever stemmen.

– Det er kvalitet. Hardt arbeide. Og stor selvtillit.

Han er ikke ferdig med sitt nye norske «favorittord».

– Flaks! Haha. Nei, den eneste turen jeg har hatt i karrieren er at jeg har fått spille med noen av de største spillerne i verden hele veien. Men å vinne seriegull i alle klubber? Det er kvalitet. Vinne en gang? Ok. Vinne to ganger? Ok. Men å vinne tre, fire, fem. Og ikke med ett lag! Jeg har 26 titler og trofeer med fem ulike lag. Det må bety noe. Fakta er der. Men det er ikke noe jeg er fornøyd med. Jeg vil ha mer. Jo mer jeg kan skrape sammen, jo mer kommer jeg til å bli husket for det jeg har gjort.

Svart trøffel

I naborommet høres glade ungeskrik og latter.

– Se, der hører du «skitungarna», sier Zlatan og gliser køddent.

– Går de på fransk skole?

– Nei. De går på internasjonal skole. Vi får se i fremtiden om det er bra. De lærer seg ihvertfall noe nytt hver dag. Men det er tøft. Det er mer lekser enn da jeg gikk på skolen. Dét kan handle om svensk versus internasjonal skole. Uansett, det er viktig for meg at de oppfører seg bra i skolen. At de får en bra utdannelse.

Svenske Aftonbladet følger svensken tett: nylig skrev avisen om den franske hovedstadsavisen Le Parisiens dekning av «Zlatan Ibrahimović’ diskrete liv i Paris». Sammen med den elleve år eldre kona Helena Seger (44) og deres to sønner Maximilian (8) og Vincent (7) leier de en stor leilighet i et 1800-tallsbygg i gaten Tronchet ved Madeleine. Månedsleie: 230.000 kroner. Han henger mye med bestevennen og lagkamerat Maxwell (33) fra Brasil, som utrolig nok har fulgt Zlatans karriere i Ajax (2001–2004), Inter Milan (2006–2009), Barcelona (2009–2011) og nå Paris Saint-Germain (PSG). Men oftest er han med familien, visstnok på hyppige turer til Stockholm i privatflyet. Hvis han ses ute, er det fort på restauranten L’Avenue ved Champs-Élysées der favorittretten er pizza med svart trøffel. «Han er en restaurantgjest som alle andre, han tar det bordet som er ledig», fortalte en stamgjest den franske avisen.

I dag er det imidlertid en dobbel macchiato som kommer inn og settes foran Paris Saint-Germains nummer 10.

– Er det ok om jeg drikker den mens du spør, sier Zlatan.

Før drakk han visst ikke kaffe i det hele tatt. Visste ikke engang hva kaffe var. Alt ble forandret da han kom til Torino og Juventus i 2004 – «du vet, hele den italienske måten å være på, litt coolere».

Så hva har Paris gjort med ham?

– Man lærer noe nytt hver dag. Alt i Paris kjennes så elegant, så detaljert. Franskmenn er litt «petiga» med alt de gjør, og kanskje ble jeg mer interessert i duft her i denne byen.

– Trives familien?

– Jaaa. Grymt! Vi har tatt det til et annet nivå i Paris. Hver gang vi flytter til en ny by, setter vi opp et nytt nettverk: Hva trenger vi for å ha det bra? Hvor skal vi bo for å ha det bra? Alt er koblet mot fotballen. Hvordan jeg har det på banen, speiler hvordan jeg har det utenfor banen og omvendt. Og Paris, det er en av de beste byene jeg har bodd i. Jeg har bodd i Milano, helt fantastisk. Jeg har bodd i Amsterdam, også «hur kul som helst». Torino …

Han drar på det.

– Ok, fin by. Barcelona bodde jeg jo også i. Jeg har nok å sammenligne med. Paris er «top of the cream», altså.

Forholdet mellom Paris og Zlatan er imidlertid i ferd med å surne.

Elegante Milano

Han har scoret utrolige 106 mål på tre sesonger i Paris Saint-Germain, tre bak den mestscorende portugiseren Pauleta, som var der to år lenger. PSG har tatt seriegull samtlige sesonger med Zlatan på topp, samt to cupgull. Likevel er ikke alt rosenrødt.

Sammen med superagenten Mino Raiola, den joggedressbekledde italienske kruttønnen han traff i Ajax-tiden, har Zlatan Ibrahimović’ karriere bestått i å ta seriegull og cupgull med klubben han spiller for (han har vunnet serien i både Ajax, Juventus, Inter, Barcelona og AC Milan), for så å gjøre en spektakulær og meget lønnsom overgang.

Den siste tiden har det heteste tipset vært en gjenforening med Berlusconis klubb AC Milan, som har fått friske thailandske penger. Men også Inter Milan har slengt seg på i kampen, ifølge Corriere dello Sport, og senest har Louis van Gaal og Manchester United meldt sin interesse. Men da D2 gikk i trykken, var Zlatan forsatt PSG-spiller.

På forsommeren viet fotballmagasinet France Football (som har ansvaret for å dele ut Gullballen-prisen) Zlatan ti sider under tittelen «På tide at han drar». Blant argumentene som ble ramset opp var alder («ikke tilfeldig at han begynner med parfyme nå»), skadeplager, oppførsel (som da han beordret lagkameratene rett forbi presseoppbudet etter seieren mot Lille med ordene «følg meg, følg meg, det er jeg som er bossen»), at han er overflødig (PSGs vinnerprosent er større uten Zlatan på banen), at han sparer seg til EM- eller OL-spill for Sverige og dermed ikke gir jernet i PSG og, ikke minst, at han er en dyr utgiftspost med lønn på cirka 14 millioner euro i året.

En undersøkelse viser at åtte av ti franskmenn vet hvem Zlatan er. Han har ikke bare rukket å bli en superkjendis i Frankrike på kort tid, samt voksdukke på Madame Tussauds i Paris, men har også skapt et verb, «å zlatanera» betyr noe sånt som å «gjøre noe med kraft» eller å «dominere», på svensk og fransk. Men der det tidligere var «kosmisk kjærlighet mellom spiller og fans», er nå «Ibra», som de kaller ham i de fleste land, rammet av «désamour», ifølge det franske samfunnsmagasinet Le Nouvel Observateur. Franskmennenes kjærlighet falmer.

Paris Saint-Germains mektige eier, oljemilliardær Nasser Al-Khelaïfi fra Qatar, har tidligere sagt at det ikke er aktuelt å selge svensken, som har igjen ett år av kontrakten med PSG. Zlatan Ibrahimović reiste til Qatar for å snakke kontrakt i juni, men hva som kom ut av det er fremdeles usikkert. Malmömannen har nemlig også pleiet mer omgang med AC Milan-president Adriano Galliani. «Nå er det i Minos hender», sa Zlatan kryptisk ifølge Aftonbladet i midten av juli.

Til D2 snakker Zlatan gjerne om den italienske klubben han representerte fra 2010–2012, AC Milan.

– Vi hadde det «grymt bra» i Milano. Det er den beste byen jeg har bodd i. Og kom igjen: jeg spilte for AC Milan. PSG er topp, men menneskene i Milan, de som jobber i klubben, som ivaretar klubben, er fantastiske. Klubben er elegant, liksom. Det merkes når du er i Milano. Det er pondus. Det er en spesiell historikk, wow liksom. Det går ikke å sammenligne. Å komme til PSG var en stor utfordring.

– Sønnen min og jeg så deg for AC Milan. Du utlignet til 4-4 på San Siro mot Udinese på overtid. Jeg husker at det var flere andre som hadde med barn.

– I AC Milan var det alltid mye barn på stadion, de slapp ofte inn barn hvis det ikke var fullt. Det ga ekstra kick og adrenalin. Man vil at barn skal komme og se! Mine fans … det er stor målgruppe. Men dem jeg vil gi mest tilbake til, er barna. Det er de som er fremtiden. Det er de som sier «pappa, kan jeg få en matchtrøye» eller «kan vi gå og se på Zlatan og Milano eller hva det er». Jeg er deres idol, ju. Jo flere barn, jo mer motivert.

– Har du ikke lyst til å forsøke deg i Premier League før karrieren er over?

– Jeg hadde sjansen en gang. Men …

Tidlig i karrieren var Ibrahimović nær en overgang til Arsenal, men nektet å bli kastet ut på treningsfeltet foran Arsène Wenger, fordi han sammen med agent Hasse Borg konkluderte at han var for god for prøvespill.

– Det handler om så mye mer enn fotball når man skal flytte med en familie. Det er så mye som skal passe. Det har ikke passet til nå, men jeg synes at Premier League er en fantastisk liga. Og det finnes fantastiske lag der.

Spaghetti med falukorv

«Boken om Zlatan är en blivande svensk läsklassiker som kommar att förändra Sverige. Det är så bra. Det är så förbannat bra … En barndomsskildring som är ett mästerverk», skrev Aftonbladets Lasse Anrell. Svensk presse var unison. I boken «Jag är Zlatan Ibrahimović» fra 2011 forteller Zlatan ufiltrert om barndom og karriere til forfatteren David Lagercrantz. Initiativet til boken kom fra Zlatans «brand manager» Mika Lepistö (47) i selskapet The Perfect Brands, som har arbeidet med fotballspilleren siden 2010, og som da han fikk jobben kommenterte til Resumé: «Det kjennes utrolig spennende å få jobbe med Sveriges største varemerke».

På forsommeren ble boken omdiskutert på grunn av sin frie sitering. Lagercrantz forsvarte metoden med at han var kommet nærmere fotballspillerens kjerne ved å ikke bruke direkte sitater, at alt var gjennomlest og nøye sjekket av fotballspilleren selv. Boken har solgt utrolige 500.000 eksemplarer i hjemlandet, og er solgt til syv andre land, 1,5 millioner solgte eksemplarer totalt.

Blant kontroversene i biografien er at Zlatan følte seg lurt av sin farsfigur og første agent Hasse Borg, som sto for overgangen fra Malmö FF til Ajax i 2001. Han beskriver også landslagskollega Fredrik Ljungberg som en primadonna, og dveler lenge ved det problematiske forholdet til Barcelona-trener og filosof Pep Guardiola, som han til slutt nektet å snakke med. På den annen side skrytes det av diverse lagkamerater som Olof Mellberg og nevnte Maxwell, familie og treneren José Mourinho.

I boken får en også innblikk i en tøff barndom i bydelen Rosengård i Malmö. Den bosnisk-muslimske faren Šefik Ibrahimović fra Serbia og moren Jurka Gravić fra Kroatia, som kommer til Sverige på slutten av syttitallet for å jobbe, går fra hverandre når Zlatan Ibrahimović er seks år. Det er klammeri med trenere og andre foreldre, som synes han dribler for mye. Han stjeler sykler og krangler med lærere. På treningsleir med de fine middelklasseguttene i Malmö FF reiser han uten lommepenger. Han skjønner ikke kodene, kjører gangsterstil mens de andre har Polo Ralph Lauren-skjorter. Spiser spaghetti med ketchup til middag. Ikke alltid en gang dét. Som Politikens Lars Trier Mogensen skrev: «Jag är Zlatan Ibrahimović» er den beste sosialrealistiske skildringen om det moderne Skandinavia som har utkommet på lenge.

– Det er vel slutt på spaghetti med ketchup nå?

– Nei, haha, det spiste vi faktisk igår! Spaghetti, ketchup og falu­korv. Så den middagen gikk «back to the roots». Men det var bare fordi Helena ikke var hjemme, hun har faktisk vært en tur i Oslo. Helena lager bra mat som barna setter pris på. Men altså, jeg ble nødt til å lage spaghetti til mine barn. Jeg sa til dem: vil dere ha kjøtt, fisk, den her type saus … ­eller spaghetti med falukorv? De bare «pappa, vi kjører spaghetti med falukorv. Det er det beste!».

– Har farskapet forandret deg?

– Helt siden de fødtes har det forandret meg. Man blir mer avslappet. Man blir mer tålmodig. Man blir ikke så følsom for det med fotballen. Om jeg gjorde én dårlig match, så satt det i hodet til jeg gjorde en bra match. Gjør jeg en dårlig match nå, kan jeg komme hjem – og så er det uviktig. Å få ta hånd om to nye liv? Det er et nytt liv i seg selv.

Nettshopper

Det er en klam dag i Paris, 26 grader og sol. Zlatan går kledd i en tynn genser fra avantgarde-merket Rick Owens, shorts fra Acne.

En ting som irriterer ham litt for tiden: at det er flere og flere fotballspillere som liksom er «into fashion», men som ikke har peil. Det holder ikke å flashe en Louis Vuitton-veske. Det er faktisk verdens enkleste triks.

– Og nei, jeg nevner ikke navn, sier han og ler.

Han tar seg i det. Men smiler kjapt så barten strekkes ut i vater.

– Jeg vil ikke høres ut som jeg er Karl Lagerfeld eller noe. Jeg er ikke en sånn 100 prosent motefyr. Men jeg liker klær, liker å se bra ut. Og hvem avgjør om det ser bra ut?

– Vet ikke.

– Jeg. Jeg går ikke ut av døren for at andre skal si «wow, du ser kul ut». Det er ikke sånn jeg jobber. Det viktigste er at jeg selv synes det er bra. Da blir jeg fornøyd. Hvis jeg skal gjøre saker der andre dømmer en, da nyter jeg ikke. Det blir ikke bra for meg.

– Liker du å shoppe?

Han folder hendene. Tenker seg om.

– Ja, men da er det snakk om ekstreme saker, ikke klær. Men jeg vil ikke skryte om det nå.

Ifølge magasinet Veckans Affärer hadde Zlatan spilt inn over en milliard svenske kroner i rene lønnsinntekter frem til 2014. I tillegg anslo det svenske økonomimagasinet sponsorinntektene til 200 millioner svenske kroner (fra blant andre Nike, Volvo, Dressmann og Vitamin Well).

Hans lidenskap for raske biler er godt dokumentert i den nevnte selvbiografien – i samlingen er blant annet en meget sjelden Ferrari Enzo. I tillegg eier Ibrahimović en rekke eiendommer rundt om i Sverige, blant annet en villa han kjøpte for 30 millioner svenske kroner på Ribersborgstranden ved Limhamn i Malmö i 2007, et hus på Resarö i skjærgården utenfor Stockholm, kjøpt for 13 millioner svenske kroner i 2010. I 2013 kjøpte han dessuten Elimkyrkan i Östermalm i Stockholm, som etter en rettsstrid ble godkjent at kunne bygges om til townhouse. I tillegg eier han eiendommer i New York, Miami og Milano.

Men nå snakker vi om mote.

– Jeg liker klær, og de jeg har sluttet å bruke gir jeg til andre. For eksempel min far. Eller bror. Problemet er at de færreste har størrelsen min, XL. Det må jo sitte bra også.

– Hvor handler du klær?

– Jeg går ikke ut selv og shopper! Det er ekstremt slitsomt. Noe som skal ta en halvtime, tar for meg tre timer på grunn av alle folk som stopper en. Det blir kjedelig. Men på nettet shopper jeg. Det er vel det nye? Folk sitter hjemme med telefonen, 24 timers shopping, jo, det er «hur bra som helst».

Han gliser. Har noe på lur.

– Eller så sier jeg til Helena. Gå og kjøp noe fint til meg. Når hun kommer tilbake sier jeg, «hm, det er bra, det er bra, resten får du gå og levere tilbake. Og husk å plukke ut noe til deg selv!».

Han ler så høyt at det smitter over til de stadig tilstedeværende pr-damene.

De små detaljene

Fra starten var det klart. Parfymen Zlatan skulle ikke være en sporty fragrance av typen du kan kjøpe fra Adidas eller Nike. Men heller ikke en såkalt nisjelukt.

– Snarere en blanding av noe kommersielt og unikt, eller, sofistikert, som parfymøren Olivier Pescheux sier det.

– Til min overraskelse var han veldig engasjert i prosjektet. Han kom hit og luktet. Vi lagde en profil, en silhuett, til ham. Så startet jeg å jobbe. På det andre møtet dro jeg til Stockholm. Vi gikk fra seks til tre dufter. Til slutt ringte han meg og sa: jeg foretrekker denne.

Etter noen måneders fintuning lukter nå Zlatan av bergamott, mandarin, rosmarin, kardemomme, grønt gress (!), sjasmin, planten vetiver (fra Haiti) og musk.

I det virkelige liv foretrekker hovedpersonen lukten av sjø og skog. Zlatan eier faktisk også en øy i Mälaren med 500 hektar skog. Han er blitt jaktgal.

– Jeg liker å fiske og jakte. Bare å få komme ut og kjenne den friske og rene duften av sjø. Eller skogen, med sine trær, blomster og fine blanding av alt som vokser.

– Når danser du?

– Hm. Bra spørsmål. Jeg bruker å danse med mine barn. Det er blandet hva vi hører på. Alt fra reggae, til hiphop, til jugoslavisk, til house. Men jeg lærer de ikke å danse, fordi jeg er ingen god danser selv. Jeg er mer han som digger med.

Han smiler.

– Folk som danser grymt til musikk … Jeg blir imponert på et vis. Selv danser jeg på banen.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Hva gjør meg lykkelig? Mange saker. Det her gjør meg lykkelig. Å ha min egen duft. Noe jeg har jobbet hardt med og gått inn for, og så få se resultatet, det gjør meg lykkelig. Når jeg ser min familie lykkelig, da blir jeg lykkelig. Det er ofte de små detaljene som gjør forskjellen.

Et lite pust.

– Jeg har det bra nå.

Se også:
RAPPKJEFT: Standup-stjernen Amy Schumer utleverer seg selv – igjen.

FRISKT & SØTT: Lag sjefkokk Mikael Svenssons bønnesalat med margben og surdeigsbrød.

KLARSYNT KJØRETØY: For Lilli Bendriss er full gass med Mercedes CLS som å ri en tiger i jungelen.

FESTIVALFÔR: I morgen starter Øya. Kokk Magnus Morveto skal diske opp for artistene på musikkfestivalen.

Les mer fra D2 her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.