Designeren Jasper Morrison har sett seg grundig lei av spesiell design. Med manifestet "Supernormal" slår han et slag for den hverdagslige normaliteten.

Da den japanske designeren Naoto Fukasawa ankom møbelmessen i Milano for å se sine nyeste designstoler, ble han litt overrasket, men mest av alt deprimert, da han fant frem til den rette boden. Aluminiumstolene han hadde designet, var ikke der. De var skjøvet utenfor utstillingspodiet for designmøbler og ble isteden brukt til å sitte på. Med ett fremsto designstolene hans som helt ordinære gjenstander.

Fukasawa fortalte om episoden til kollegaen Jasper Morrison, mannen bak noen av Alessis mest solgte bestikk og en av verdens mest anerkjente designere med oppdrag for de største globale designprodusentene.

Morrison fortalte japaneren om den dagen han hadde stått på kjøkkenet og fått en ny erkjennelse: Plutselig hadde han innsett hvilken nytte og glede skjærefjølen hadde gitt ham nesten hver eneste dag i over ti år - uten at han hadde tenkt nevneverdig over det. Den kjente designeren mente det var nettopp denne egenskapen som gjorde at Fukasawas stoler hadde falt ut av rampelyset på messen.

Morrison og Fukasawa konkluderte med at de gjenstandene som virkelig betyr noe i folks liv, ofte er dem man minst legger merke til. Samtalene mellom de to stjernedesignerne ble utgangspunktet for et designmanifest som kritiserer tingenes tilstand i designverdenen og et samlebegrep som oppsummerer deres designideal: «Super Normal» ble født.

 
Ujålete design. Morrison og Fukasawa begynte å identifisere gjenstander med egenskaper de mente var blitt en mangelvare i dagens designverden. En aluminiumsaks, en plastbøtte og en klesklype var nesten anonyme, men nyttige gjenstander med stor funksjonalitet. De var også en fryd å bruke. En tapedispenser, et termometer, en kleshenger var andre eksempler på gjenstander man eier i mange år, som man bruker regelmessig i hverdagen og knapt reflekterer over som designgjenstander.

Det er ikke primært designen, men bruken som gjør disse gjenstandene supernormale - selv om designen også er en avgjørende faktor. Supernormale gjenstander er fullstendig ujålete. De bærer ikke preg av en designers signatur. De er ikke bare normale. De er supernormale.

- Design er blitt en slags underholdning som går mediesirkusets ærend snarere enn å skape tilfredsstillende gjenstander man skal leve med. Målet med «Super Normal» er å gå tilbake til hensikten med design. En forståelse av design som går ut på å skape bedre produkter til bruk i dagliglivet, sier Morrison i et e-postintervju med D2.

Kun én fra Norge. Sammen med Fukasawa har han systematisert sine observasjoner i en liste over alle produkter som har de supernormale egenskapene de to designerne setter pris på. Resultatet er en slags kanon over normale gjenstander de mener representerer det motsatte av de rådende trendene i dagens designverden. Over 200 stykker. Bare én av dem kommer fra Norge.

Den kjente designeren er overbevist om at mange av hans designerkolleger lever i konstant frykt for at noen skal si at designen deres ikke er spesiell. Morrison er oppgitt over at man har en tendens til å se på normal som ensbetydende med lite stimulerende eller kjedelig design. Han mener at dette har ført til at design er blitt synonymt med overdådighet og at mange designere føler de stadig må markere seg.

Slakter livsstilspressen. Designere er i ferd med å gå helt bort fra den opprinnelige hensikten med design, mener Morrison: å skape gjenstander som er lette å produsere og som gjør livet bedre. «Super Normal» skal være en påminner om de mer genuine motivene for å designe noe, mener Fukasawa og Morrison.

Ifølge Morrison har de mange design- og livsstilspublikasjonene på markedet størst skyld i utviklingen han tar avstand fra.

- Den viktigste faktoren har vært medieindustrien rundt design som har vokst fra nesten ingenting til å bli den viktigste og mest lønnsomme delen av motemediebusinessen. Mediene har drevet frem «designstjerne»-trenden, og mange designere ser ikke lenger ut til være klar over at de jobber mer for mediene enn for sluttbrukeren. Jeg forestiller meg at man skal kunne skille fra hverandre «design som underholdning» og «design for det virkelige liv». Så kan Disney komme å lage en stor mur rundt det og ta betalt for å vise det frem, sier Jasper Morrison.

- Det jeg sier høres kanskje ut som en som vil slå av musikken på fest. Men det er et faktum at mediene sjelden er interessert i å skrive om gjenstander som er laget for å skape en god atmosfære i virkelige situasjoner. De er mer opptatt av å skape en visuell effekt på sidene sine. Resultatet er en økende forvrengning av designbegrepet.

- Men har ikke «stjernedesignere» som deg, nettopp bidratt til situasjonen du nå kritiserer med «Super Normal»?

- Dessverre, ja. Jeg innså dette for en god stund siden, og jeg har prøvd ikke å bidra enda mer til det.

- Hva er den største misforståelsen om design blant dem som kjøper og selger den?

- At iøynefallende design som skal få deg til å si «wow», er god å leve med, sier Morrison.

 
Designmetthet. - Det har oppstått en tretthet i den evinnelige dansen om å skape enda et designobjekt, sier Widar Halén, seniorkurator for utstilling og samling ved Nasjonalmuseet.

Han mener Jasper Morrison berører viktige temaer innen design i dag.

- Det er så utrolig mye oppgulp av tidligere tiders design med en liten vri på markedet akkurat nå. Dette har nådd et metningspunkt. Jasper Morrisons utspill er også et forvarsel om det som vil skje innen design i forhold til miljødebatten. Trenden med å spy ut nye gjenstander som bare skal leve i et par år og kastes, kommer til å bli revurdert kraftig i tiden fremover, sier Halén.

Han viser til at Jasper Morrison allerede på begynnelsen av nittitallet slo et slag for brukbarhet.

- Morrison tok til orde for at man måtte gå tilbake til det fundamentale. Han ble svært viktig for minimalismens gjennombrudd på nittitallet. Inspirasjonen kom i Scandinavian Design-perioden hvor det forenklede objektet, et beskjedent uttrykk, minimalt med farger og dekorer var veldig viktig - i tillegg til at det kunne produseres rimelig.

- Men så ble dette en statusgreie. Plutselig ble mange av de enkle formene som var tiltenkt å være billige, solgt til høye summer til tross for at produksjonen ikke var så komplisert. Det ble veldig kommersielt, og dette innså Jasper Morrison. Han forsto at han selv var fanget av det kommersielle og at han måtte finne seg i å være en del av det, sier Halén.

Bakfulle journalister. Andreas Engesvik er en av partnerne i Norway Says. Han mener Morrisons nye utspill er viktig også i norsk sammenheng i dag.

- Har man høyskoleutdannelse og bor i Norge, synes man at design knytter seg til negative størrelser som forbruk, materialisme og mote. I Norsk Form forholder man seg bare til design så lenge det gavner verden. De stoler ikke på design, fordi de synes det er overfladisk og at alt som er overfladisk er dårlig for verden, sier Engesvik.

Han tror i likhet med Halén at varighet - som Morrison også forfekter - blir viktigere fremover.

- Norge har i dag den høyeste rotasjonen av sofaer i verden. Levetiden på en sofa i Norge er tre-fire år i gjennomsnitt. Når folk innstiller seg på å kjøpe en sofa til 30.000 kroner, innstiller de seg på at den skal ha et lengre livsløp, sier han.

- Er du virkelig så sikker på det?

- Nei. Men jeg vil tro det gjelder normale forbrukere.

Den norske designeren mener i likhet med Morrison at mediene har en viktig del av skylden for at design er blitt synonymt med noe prangende og spektakulært.

- En god del av dette skyldes alle «folk flest»-journalistene som dasser rundt bakfulle på møbelmessen i Milano. Det eneste som greier å trigge dem, er en bevegelig lampe som ser ut som Mikke Mus' fot, sier Engesvik.

Emosjonelt. En annen etablert norsk designer, Johan Verde, er mer skeptisk til Jasper Morrisons strenge kriterier for hva som er god design.

- Det Jasper Morrison ser opp til, er de superfunksjonelle tingene som du nesten har glemt at har en form. Jeg følger hans tankegang veldig langt, men jeg er usikker på om det skal være dekkende for hele designbegrepet. Design handler ikke bare om å ta bort og redusere, men også om å tilføre, sier Verde.

- Jeg synes design også skal inneholde ting som ikke nødvendigvis er så nyttige, men som kan ha en emosjonell verdi. Hvis hensikten er å pynte på noe til en spesiell anledning, har jeg ikke noe imot det. Jeg er ikke så sikker på om det Morrison snakker om med supernormal, er design, eller om det bare er «survival of the fittest». Endel produkter er blitt til gjennom tidene, overlevd og blitt arketyper, sier han.

Verde mener at vi må skille mellom produktene vi har hatt med oss til nå og dem vi skal ha med oss i fremtiden for nye oppgaver.

- Det er riktignok blitt en tendens til å overprodusere endel produkter vi har hatt med oss lenge, ting som også Morrison holder på med - en lampe, en stol, et spiseredskap. Man kan få en følelse av «skal vi lage enda en tallerken», sier Verde.

Norsk supernormal. Foreløpig har Jasper Morrisons utvalg resultert i 210 supernormale gjenstander, en internasjonal utstilling og en bok.

- Men det finnes trolig mange hundre flere supernormale ting i alle land, sier Morrison. Den eneste norske gjenstanden i utvalget er den klassiske Luxo-lampen L-1.

- Hvorfor har du valgt den norske Luxo-lampen som en av supernormalgjenstandene?

- Luxo-lampen er et svært godt eksempel på supernormal. Alt ved den gir en god atmosfære, og det er en god opplevelse å bruke den. Den kunne egentlig blitt enda mer supernormal hvis man hadde gitt fargene større oppmerksomhet. Jeg bidrar gjerne med råd i så henseende. Folk bruker denne lampen uten engang å tenke over det. De vet instinktivt hvordan det lampehodet manøvreres og hvordan man justerer lyskvaliteten. Det er en påfallende naturlig gjenstand. Alle gjenstander burde ha en slik naturlighet ved seg.

- Finnes det andre norske designgjenstander du mener er bemerkelsesverdige - enten i vanlig eller supernormalt perspektiv?

- Jeg er ikke svært oppdatert på området, men jeg har sett gode ting fra Norway Says, sier Jasper Morrison. D2
 

Sjekk om du eier noe hverdagslig nok.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.