I kvartalene sør for Market Street i San Francisco støter man med alarmerende hyppighet på temmelig skakkjørte ofre for nedbyggingen av den amerikanske velferdsstaten. Men området rommer også viktig mediehistorie.
I 1967 ble rockmagasinet Rolling Stone startet i en lagerbygning nede på 746 Brannan. I 1994 besøkte jeg en lignende bygning på 500 3rd Street, der redaksjonen i det nystartede magasinet Wired hadde slått seg til. Wired var magasinet for oss som så smått hadde begynt å tenke på oss selv som «den digitale generasjonen», noe som på denne tiden ikke betydde så mye mer enn at man var tidlig med å skjønne at nettet kom til å forandre alt, og at man ville være med på moroa.
Tidens stemme
Grunnleggerne av Wired, kjæresteparet Louis Rosetto og Janet Metcalfe, kom på banen med en fin miks av visjoner, dyktighet og flaks. Lanseringen av magasinet, i mars 1993, falt pent sammen med lanseringen av Mosaic, den første nettleseren med grafisk brukergrensesnitt, og dermed med den påfølgende webeksplosjonen.
I løpet av et par år gikk nettet og «den digitale kulturen» fra å være et kultfenomen til å bli tidens viktigste endringskraft, noe Wired var perfekt posisjonert til fortolke og mytologisere.
Nede i kjellerboden ligger fortsatt gamle årganger med destillert teknologioptimisme og day-glo trykk. Ironisk nok var det særlig papirutgaven man forholdt seg til de første årene, designet og brukeropplevelsen på nettutgaven sto ikke helt i stil med visjonene.
Skjebnens ironi
Siden har det meste forandret seg, på måter grunnleggerne av Wired knapt kunne ha forestilt seg. 25 år etter etableringen er det adskillige lag med ironi å finne i det faktum at Condé Nast, den nåværende eieren, har funnet tiden moden til å bygge nettutgaven av magasinet inne bak en betalingsmur.
Publikasjonen som i sin tid var et slags symbol på ideen om det åpne, frie nettet, tar dermed i bruk et forretningsgrep man forbinder med noen av medieindustriens dinosaurer. Som dagens redaktør, Nick Thompson, selv påpeker i en lederartikkel, kolliderer endringen tilsynelatende front mot front med magasinets gamle devise om at «information wants to be free».
Men så er det heller ikke gratis å lage kvalitetsjournalistikk. Wired trenger flere ben å stå på, argumenterer Thompson. Han har bakgrunn fra nettutgaven til The New Yorker, som også ligger bak betalingsmur.
Så gjenstår det å se om tilstrekkelig mange av dagens netthoder mener nettutgaven av Wired er verdt å betale for. Om svaret er nei, slik man kanskje kan mistenke, går en epoke mot slutten.(Vilkår)