I det siste har reklame for noen øreplugger fra engelske Flares Audio dukket stadig oftere opp i feeden min. Facebook og Instagram vet at jeg er opptatt av hi-fi, og tilpasser reklamen deretter. I en av annonsene lar musikkprodusenten Tony Visconti, mest kjent for sitt arbeid med David Bowie, seg sitere på at pluggene Flares Pro er «de beste noensinne». Det piper i bullshitalarmen, men som lydfrik blir man jo nysgjerrig. Jeg kryper til korset og ber om et par til test. Hvem sa at målrettet reklame ikke virker?
Fakta: Flares Pro
3600 kroner pluss frakt
Titan
Flares Pro er såkalte in-ear-plugger, som dyttes inn i og forsegler øregangen. Et sylinderformet metallhus «skyter» lyd rett inn mot trommehinnen, mens en myk plastfôring holder dem på plass på en måte som demper lyd fra omgivelsene og sikrer optimal gjengivelse av hele frekvensområdet.
Flares Pro er maskinert i titan, med påkostede elementer og sofistikert design av kanalene som leverer lyd. Resultatet er en imponerende, nøytral og bredspektret lydgjengivelse, milevis unna det man får med pluggene som følger med smarttelefonen.
Men de beste noensinne? Kanskje ikke helt.
Mine egne Ultimate Ears, formstøpt til mine øreganger, har en enda mer oppløst og detaljert gjengivelse. Men Flares Pro vinner i bassområdet, der det er dybde, punch og presisjon i bøttevis.
En utfordring er dog at de egentlig bør drives med mer effekt enn en smarttelefon leverer, om man vil spille riktig høyt og med helt maksimal utnyttelse av det lydmessige potensialet. Da må man koble dem via en portabel hodetelefonforsterker, noe jeg vil tro er uaktuelt for 99 av 100 lesere.
Gruff
Flares Pro leveres med flere typer plugger i ulike størrelser og materialer. Å få riktig passform i øregangen er avgjørende for lydkvaliteten. Jeg endte opp med å bruke de mer holdbare «hverdagspluggene» i myk plast, etter at en av de «audiofile» pluggene i mykt og litt klissete skummateriale gikk i stykker da jeg skulle bytte til en annen størrelse. Mer smågruff: Kabelen er såpass stiv at en irriterende gnisselyd forplanter seg til pluggene når man går, godt hørbart under lytting til podkast.
Da blir det fristende å bytte til den trådløse Bluetooth-løsningen. Den sitter i samme «fjernkontroll» som styrer telefon- og musikkfunksjoner, og som også kan kobles mellom telefonen og plugger via USB. Bluetoothløsningen leverer bra lydmessig, men den klumpete styringsenhetens noe billige plastpreg trekker ned.
Som Tony Visconti vil kunne skrive under på: Det er mer enn lyden som må stemme om man skal lage en virkelig klassiker.