Stopp verden, jeg vil av. Eller, nei, forresten, ikke av. Men litt mindre på, kanskje? Det er jo snart ikke en våken time på døgnet man ikke tilbringer stirrende inn i det kalde, hvite lyset fra en eller annen skjerm.
Å skrolle gjennom egen nettleserhistorikk etter en lang dag foran Macen kan være direkte rystende. Vi er nok mange som slites mellom begeistring for nettets muligheter og en beklemmende følelse av avhengighet. Så også med denne spaltens mest trofaste tipser, som forleden kunne fortelle at han hadde innført en ukentlig dag uten datamaskin og mobil, det han kalte en «tech-sabbat».
Han rapporterte at det var lettere å gjennomføre enn man skulle tro, at effekten var forbausende stor, og at den var merkbar også resten av uken. Det ble generelt mindre pelling på telefonen, flere tilfeller der mat ble laget fra hukommelsen i stedet for fra googlet oppskrift.
5:2-dietten
En besnærende tanke, ikke minst for oss som mangler nødvendig disiplin til digital moderasjon i det daglige. D2s teknospaltist klinker like godt til med en dingsefri helg, i en slags digital utgave av 5:2-dietten.
Ettersom det er en del år siden fasttelefonabonnementet ble oppsagt, blir regimet at det må være tillatt å snakke i mobilen, mens alt fra teksting og oppover er forbudt. Mac og nettbrett pakkes ned, apper på telefonen lukkes og varslinger slås av.
Fakta: Digital pause
D2s teknologiskribent prøver en helg uten internett
48 timer uten skriving, teksting, mail, nettaviser, sosiale medier og annet digitalt ræl. Ingen surfing på Youtube, ingen Facebook, ingen Insta, ingen Netflix.
Det blir en etter læreboken analog start på helgen, med lørdagsaviser, kaffe og croissanter på sengen. Salige fred! Men en pussig følelse av å ikke vite hva som foregår sniker seg raskt inn. Hva gjør vennene? Hva har Trump tvitret i natt?
Lisens to chill
Klokkeradioen på nattbordet er ikke til mye hjelp, den virker jo ikke lenger. Men en gammel dab-kritiker har visst krøpet til korset: det er en digitalradio på kjøkkenet. Urix på lørdag, Kurér, og Ukeslutt. Valuta for lisenspengene, si.
Det blir plutselig en del ledig tid når man ikke er på nett. Man rekker en lang tur i skogen før det bærer til byen for å trøstehandle lp-plater og bøker. På t-banen hjem har man god tid til overbærende studier av medpassasjerene og deres frenetiske, insektaktige mobilsurfing.
Hjemme i godstolen, vaglet opp med en kopp te og rykende fersk bok, kjenner man på en fin blanding av indre ro og skinnhellig, idiotisk selvtilfredshet.
Sprekken kommer søndag kveld. Etter to hele dager tilbrakt i et simulakrum av livet pre internett, sitter man likevel med en pussig følelse av å ha tatt en helsebringende omstart.(Vilkår)