Noen episoder ut i den heseblesende og allerede havarerte HBO-serien «Vinyl» fikk seriens hovedperson, plateselskapsbossen Richie Finestra, bakoversveis av å høre en dj mikse sammen to plater til ett stykke dansemusikk. Scenen var lagt til bydelen Bronx i New York, i 1973. Dj-en skulle være Kool Herc, gjerne omtalt som «hiphopens gudfar» og en pionér innen datidens nye platespillerteknikker, som beatmatching og miksing av breakbeats.
Scenen viste tydelig hva som var det foretrukne arbeidsverktøyet til Kool Herc, slik det også var det for hiphop-rivaler som Grand Wizard Theodore, Afrika Bambaataa og Grandmaster Flash, og for discopionerer som Francis Grasso og David Mancuso på klubber og loft litt lenger sør i byen: To SL-1200 platespillere av merket Technics.
Fakta: Technics SL-1200
Direktedrevet platespiller, produsert fra 1972 til 2010 av japanske Matsushita under merkevaren Technics. SL-1200 var et forsøk på å løse noen av de mest utbredte problemene ved datidens platespilerkonstruksjoner, som akustisk tilbakekobling, resonanser og hastighetsvariasjoner.
Motorkonstruksjonen var basert på direktedrift av tallerkenen, i stedet for den vanligere remdriften.
MK2-modellen ble lansert i 1979, med forbedret motor og stødtdemping, jordingskabel og skyvekontroll for hastighetsjustering.
I januar 2016 kom nyheten om at spilleren skal tilbake i produksjon. To nye modeller, SL-1200GAE og SL-1200G, basert på en helt ny teknisk konstruksjon, ble lansert i år.
Gjennom snart fire tiår har denne japanske tanksen av en platespiller vært en av klubbkulturens mest ikoniske rekvisitter, og en trofast gledesspreder i mange private hjem. Spesielt MK2-modellen, lansert i 1979, er blitt legendarisk. SL-1200 dominerte dj-markedet nærmest alene, helt til digitale løsninger begynte å overta. En rekke platespillerprodusenter har laget skamløse etterligninger av SL-1200, men blant majoriteten av dj-er som fortsatt sverger til vinyl, er det fortsatt bare SL-1200 som gjelder.
– Jeg kjøpte de to spillerne jeg har nå uken etter Kalvøya-festivalen i 1992. Vi hadde ravefest i Nydalen som gikk strålende økonomisk. Tror vi fire gutta som hadde fest, kjøpte åtte spillere på rappen for de kronene, sier Olle Løstegaard (43), en av Norges mest profilerte misjonærer for klubbmusikk som dj og programleder under navnet DJ Abstract.
– De har ingen svakheter. Jeg har hatt veldig mange sterke opplevelser rundt om i verden med disse, og de har fått mye juling. Armer har knekt, alkohol er blitt sølt i pitchen, sier Olle Løstegaard.
Han la fingrene på en SL-1200 første gang i 1985, da han var 13 år gammel.
– Før det hadde jeg beltedrevne platespillere som vi prøvde å scratche med, tungt påvirket av filmen «Beat Street». Det var vel SL-1200 MK2 jeg først kom borti. De hadde dem på fritidsklubbene jeg hang, på Haugenstua, Grorudklubben og Ammerudklubben. Dessuten hadde de to stykker i Radio Bernt, der Tommy Tee og jeg lagde radio. DJ Hanza var litt eldre, og lærte oss kunsten å beatmatche.
Arbeidsverktøyet. Tommy Flåten, bedre kjent under artistnavnet Tommy Tee, går ingen steder i embeds medfør uten sine SL-1210MKII. Norsk hiphops gudfar har brukt platespillerlegenden siden 1985. Foto: Sigurd Fandango
TEKNOLOGISK TRIUMF
SL-1200 har en matchvekt på 12,5 kilo. Den råsterke, kvartskontrollerte motoren driver platetallerkenen direkte med høyt dreiemoment og tilhørende lynrask start og stopp, med pluss/minus åtte prosent hastighetsjustering via en stor skyvekontroll. Den har enkelt utskiftbar pickup, integrert lys, og en meget robust konstruksjon som tåler nærmest ubegrenset med juling og søl.
En teknologisk triumf, perfekt tilpasset den hardtarbeidende dj-ens behov og arbeidsvilkår. Den tåler årevis med lemping ut og inn av varebiler, og kan, om man er litt heldig, spille like bra etter en tur i gulvet.
Det vanker mye dj-kjærlighet til SL-1200. Claes Hogedal (50), svensk dj-veteran bosatt i Norge, knuste sparegrisen allerede i 1982:
– Jeg kjøpte mine SL-1200 MK2 da jeg var 17 år. Den første kjøpte jeg ved hjelp av konfirmasjons- og sparepenger, den andre tre måneder senere med penger fra sommerjobben på kjeksfabrikken i min hjemby, Kungälv. Siden har de egentlig vært med meg gjennom hele mitt voksne liv, fra skoleball i Marstrand til svarte klubber i Göteborg, ravepartyer i Oslo, diverse privatfester, til og med en spillejobb på Slottet.
Vår hjemlige hiphop-legende Tommy Tee (44) mener det kanskje er snakk om de seneste tiårenes viktigste musikkinstrument.
– Ja, det vil jeg si. SL-1200 har nok ikke fått oppmerksomheten den burde hatt som instrument. Det henger kanskje sammen med at mange som trakterer dette instrumentet ikke har et særlig dypt forhold til det, og bruker det mer som et verktøy.
GRANDMASTERen
Første gang et bredere publikum utenfor hiphop- og klubbmiljøene i New York fikk høre hva en fingerferdig dj kunne gjøre med et par SL-1200, var da plateselskapet Sugar Hill Records’ visjonære grunnlegger og produsent Sylvia Robinson slapp maxisingelen «The Adventures of Grandmaster Flash on the Wheels of Steel» i 1981.
Flash is fast, Flash is cool. Hiphop-dj Grandmaster Flash har brukt Technics-platespillere hele sin karriere. Her med det som trolig er SL-120, forløperen til SL-1200. Foto: David Corio / Michael Ochs Archives /
På platen mikser 23-årige Grandmaster Flash, født Joseph Saddler, sammen låter som Chics «Good Times», Blondies «Rapture», Queens «Another One Bites the Dust» og Michael Viner’s Incredible Bongo Bands «Apache» med hiphop-spor som Sugarhill Gangs «8th Wonder» og «Rapper’s Delight», Spoonie Gs «Monster Jam» og Grandmaster Flash & The Furious Fives egne «Birthday Party» og «Freedom».
Miksingen skjer live, det vil si at Flash ved hjelp av tre platespillere, en enkel mikser og ulike typer fysisk manipulasjon av vinylplatene kobler sammen breaks, eller rytmiske instrumentalpartier, til et helt nytt, sammenhengende og revolusjonerende stykke musikk.
Det er lyden av en tidlig utgave av det mangslungne feltet av teknikker som noen kaller turntablism, og samtidig et frempek mot vår tids hitlister, dominert av den moderne hybriden av dj, produsent og artist. Uten Sylvia Robinson, Grandmaster Flash og SL-1200, ingen Kygo.
DE AUDIOFILE
SL-1200 er ikke bare en gammelmannsgreie. Finn «Rulefinn» Tellefsen (30), dj med konsepter som Finnitus, Søndagssnurr og Flipside, spiller nesten utelukkende vinyl på sine SL-1210 MK2. Det er ikke bare enkelt, forteller han:
– Dj-er som spiller vinyl, må som regel spille under dårlige forhold med ustabile bord og feedbackproblemer. For klubbene er det er mye enklere og billigere å forholde seg til de resterende 90 prosentene som spiller med USB, laptop eller cd, fremfor å investere i isolasjon og spesialbygde bord. I en klubbsammenheng trekker som oftest vinylen det korteste strået, ettersom man har med seg platene ut på byen og utsetter dem for overflateriper, støv, dårlige nåler og søl.
SL-1200 har også høy status blant musikkelskere langt inn i de audiofiles rekker. Herb Reichert, skribent for det toneangivende amerikanske hi-fi-magasinet Stereophile, er blant dem har en stor plass i hjertet til SL-1200.
– Jeg lytter tiI en SL-1200 MK2 nå, og den låter glattere, stillere og rytmisk sikrere i måten den leverer musikk på enn 90 prosent av alle platespillere jeg kjenner til. Den beveger rytmen fremover på en unik måte. Men sammenlignet med langt bedre direktedrevne spillere fra Denon og JVC, og særlig med Technics’ egen SP10 MK3, kanskje tidenes beste platespiller, kan en standard SL1200 MK2 låte tynn, skvetten eller veik, sier Reichert til D2.
VINYLRENESSANSE
I 2010 besluttet Matsushita, som eier Technics-merkenavnet, å stanse produksjonen av SL-1200. Timingen kunne synes merkelig, med den såkalte vinylrenessansen i full blomst. Men japanerne sto på sitt, til tross for sterke protester. Men så, på CES-messen i Las Vegas i januar i år, kunngjorde japanske Panasonic plutselig at to nye utgaver, SL-1200 GAE og SL-1200G, skulle lanseres i år. Den mest eksklusive, SL-1200GAE, ble sluppet i begrenset opplag i mai, og raskt utsolgt.
Her hjemme sikret den audiofile restaurantgründeren Eirik Sevaldsen seg tre av de fem eksemplarene som ble importert. To av dem er satt i arbeid i det nye high end-lydanlegget på Kunstnernes Hus i Oslo, den tredje har han på hytta.
Langt på vei er det snakk om en helt ny spiller, med mer påkostede audiofile kvaliteter. En ny motorkonstruksjon uten kjerne av jern eliminerer det enkelte mener har vært den gamle modellens største lydmessige svakhet: ytterst små hastighetsvariasjoner i driften av tallerkenen, såkalt cogging. En trelags tallerken av bronse, aluminium og gummi, og en ny topplate i aluminium, gir bedre demping. Armen er nå enda stivere og laget i magnesium.
Den dårlige nyheten? En veiledende pris på 34.990 kroner. Det er mer enn det dobbelte av hva forrige generasjon kostet. Men Stereophile-skribent Reichert, som tok spilleren nærmere i øyesyn under CES-messen i Las Vegas, tror den er verdt det:
– Hvem av oss har noen slags idé om hvor mye tid og penger det krever å skape en helt ny, direktedrevet platespillerkonstruksjon? Jeg mistenker at SL-1200GAE ble designet for å være med oss de neste 30 årene. Den virker å være en ordentlig maskin, som kan endre hvordan vi heretter ser på konstruksjon av platespillere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.