Designer Vegard Myklebust har laget dataspillet «Hipster Café»

– Vi er gamle nok til å gjøre narr av oss selv nå.

Designer og teknolog Vegard Myklebust (35) flirer godt på Londons østkant. Her, i en pubkjeller i smeltedigelkvarteret Dalston, har han utviklet simuleringsspillet «Hipster Café» sammen med sine to ansatte. Poenget er at brukeren får leke innehaver av en hipsterkafé.

– Det burde kunne gå hjem hos folk som har syslet med tanken om å etablere sin egen vesle hipsterkafé, konstaterer Myklebust, like blid.

– Du kan drømme deg vekk i forestillingen om at du er en sånn som befinner deg på toppen av trendene og oversvømmes av skryt på sosiale medier.

Sett scene

Ifølge John Lelands bok «Hip: The History» fra 2004 skriver hipsterbegrepet seg fra «hipi», vestafrikansk for å «se» eller «åpne øynene». Nå kan det virke som om enhver fremadstormende east ender kvalifiserer til betegnelsen, så lenge vedkommende sverger til bestemte grønnsaker, sykkelmodeller og ølsorter.

– Noen vil hevde at det finnes to hovedkategorier: de som setter scenen, og de som følger den, sier Myklebust.

I spillet identifiserer han blant andre goth-hipstere, animé-hipstere, hippie-hipstere og lumberjack-hipstere. Trikset er å fylle etablissementet ditt med artefakter og underholdning som de forskjellige fraksjonene verdsetter. Spesielt sistnevnte skal være en kresen forsamling.

– Disse kler seg typisk som om de jobber i skogen, hvilket sjelden er tilfelle. For å slå an hos dem må du tilby kaféaktiviteter som øksekasting og hamrekonkurranser. Så, idet du har bygget hele konseptet i matchende stil, kan trenden snu – og du må skifte ut inventaret og justere menyen. Det fungerer som en slags børs, hvor ideen er å treffe kurven før ting blir mainstream.

Regn og rock

Myklebust vokste opp på Stord i Sunnhordland. At han kom tidlig i gang med databehandling og programmering, begrunner han delvis med det tvilsomme klimaet i øykommunen. I studiemoden alder fulgte han regnet til Maidstone i Kent og utdannet seg til illustratør.

Etter noen vintrer som «sultende kunstner» opprettet han selskapet Useful Slug, inspirert av læreren, som mente raskeste vei til suksess var å finne et bruksområde for hagesnegler. I stedet satset Myklebust på videoen til Iron Maiden-låten «Satellite 15 … The Final Frontier» i 2010 – og fikk tilslaget.

– Jeg gjorde teknisk regi og laget riggen og animasjonen på Eddie-figuren, forteller han.

– Bandet pleier jo å endre utseendet på skjelettmaskoten sin fra album til album, helt bevisst for å hausse opp og skape debatt blant fansen. Denne gangen ble det en sci-fi-aktig vri, med Eddie som et Indiana Jones-lignende rom-monster. Millioner så resultatet.

I nyere tid har Myklebust hatt en finger med i spillet hos U2. Før den pågående turneen snekret han appen som synkroniserer publikums mobiltelefoner med lydanlegget og lyser opp storskjermene før konsertstart.

– Selv om det var mange ledd mellom meg og dem, skal Bono ha vært fornøyd.

Neste store

Myklebust synes det er vanskelig å spå hvordan erke-Hackney-hipsteren fra sommeren 2018 vil bli husket.

– Det er stadig undergrupper som slåss om å være mest i vinden. Jeg samarbeider en del med filmregissører – der i gården går det mye i lange, litt for digre jakker i helt enkle farger for øyeblikket, gjerne med en liten lue øverst.

– Hva, hvis noe, spiser de?

– Ja, veganerrevolusjonen har jo allerede skjedd. Mange restauranter holder ennå liv i den. En annen greie jeg har merket meg i strøket, er kombinasjonen av cocktail og tapas. Flere av de nyeste stedene kjører en versjon av drinker og småretter, servert på de merkeligste fat. Det er noe spillet gjør et nummer av, også, at du knapt finner vanlige tallerkener lenger.

Myklebust forteller om kylling-infusert brennevin, om en bar som «stappet et enormt ginglass fullt av stekekylling og lot det stå i 24 timer».

– Disse sjappene er villig til å prøve alt for å bli «the next big thing».

– Hva slags hipster er du?

Vegard Myklebust titter ned på selene, buksebrettene og brogue-skoene sine og ler – av seg selv – så høysåtehestehalen rister.

– Vi kan kanskje kalle meg viking-hipster, foreslår han.

– Eller hva med business-viking-hipster?

* (Vilkår)