Jeg husker fortsatt følelsen av å være seks år og ikke få lov til å se «Veiviseren» på kino. Vi bodde i en bygd i Numedalen, kinovisninger skjedde på månedlig basis i et provisorisk lokale. Og møtte du ikke opp den aktuelle kvelden, var konsekvensen ganske enkelt at dette var en film du aldri fikk sett. Noensinne. I alle fall var det mitt perspektiv der jeg lå i køyesengen og gråt over at mor og far frarøvet meg denne muligheten.
Fakta: Gaute Brochmann
Utdannet filmviter og arkitekt.
Skriver om populærkultur i D2.
Fast forward til 2016. Min fem år gamle datter kunne navigere en Ipad før hun sa sine første ord, og har allerede vært gjennom hele Disney-katalogen og alle Studio Ghibli-filmene fremlengs og baklengs. For alle mine dystre spådommer fra barndommen er jo blitt gjort til skamme. Kino er én ting. Så havner filmene på en dvd du leier eller kjøper og spiller av på tv eller på pc.
Og ingen tittel i verden er mer enn en tur på Amazon unna.
Og så kom strømmetjenestene med løfte om at alle problemer med tilgjengelighet skulle fordufte en gang for alle. Bærbare datamaskiner, i den grad de lenger kjøpes, kommer uten cd-rom. Dvd-spilleren er en anakronisme i smart-tv-ens tidsalder. Og søker du «dvd utleie» på Gule sider, kommer Romedal Bensin og Service as på toppen av listen. Dette er naturlig seleksjon.
Uslåelig på pris. Uslåelig på tilgjengelighet. Og, hvis dere har meg unnskyldt, helt begredelig på utvalg
Og hele rasket erstattes av et Netflix-abonnement til 79 kr i måneden. Uslåelig på pris. Uslåelig på tilgjengelighet. Og, hvis dere har meg unnskyldt, helt begredelig på utvalg.
La meg si det på en annen måte: Spotify gir meg automatisk tilgang til la oss si 80 prosent av all den musikken jeg er interessert i. Katalogen er massiv. Og tjenesten har vært en fenomenal innfrielse av nettets potensial til å spre informasjon.
Til sammenligning vil jeg si at Netflix kanskje dekker toppen fem prosent av alle filmer jeg vil se. Og legg til mine løpende av og på-forhold til HBO Nordic og TV 2 Sumo, og vi er fortsatt ikke høyere oppe enn toppen ti prosent.
«Veiviseren». Foto: Karoline Frogner
ALT PÅ NETT
Jeg forstår at det er vanskelig å lage en strømmetjeneste som samler alle filmer på ett sted. Det er snakk om rettigheter og regioner, særinteresser og pakkepriser og ulike ledd og en rekke andre juridiske og økonomiske forhold. Alle bransjeaktører ser på en film-ekvivalent til Spotify som en ren utopi. Og det er greit nok.
Men det er ikke nødvendigvis en slik tjeneste jeg etterspør. Jeg tenker bare at når dvd-spillerne ligger på historiens vrakhaug sammen med MiniDisc-spillere og Ipoder om en fem års tid, håper jeg å fortsatt ha muligheten til å se «Pierrot le Fou». Eller «Pink Flamingos». Eller «Pretty Woman». Eller «Pearl Harbor».
Per nå er ikke disse tilgjengelig i annet enn i fysiske formater.
Hvorfor er det vanskeligere å få all film rett på nettsalg enn det var å gjøre det med dvd? Hvorfor finnes det ikke en gigantisk nettbutikk der alle filmene i verden er å få tak i, der alle fra Fantefilm til Fox Media bruker to timer på å laste opp produktet sitt slik at folk kan kjøpe det til den prisen de respektive aktørene ser det hensiktsmessig å ta betalt? Og hvis de tviler på konseptet, eller lurer på om folk er villige til å betale for underholdning, kan de skjele til spillbransjen.
Hvis du vil ha et dataspill, kan du kjøpe det og laste det fra Steam. Så enkelt er det. Med stort sett alle spilltitler som finnes og 125 millioner aktive brukere er dette et sted der dataspill selges digitalt, til ulike priser alt ut fra spillenes markedsverdi.
Det kunne jo vært så enkelt. En liten utvidelse av det populære filmnettstedet Imdb.com med en kjøp-funksjon. Slik at hvis du ville se «Magnum Force» eller «Fjols til fjells», kikke gjennom katalogen til Jean-Luc Godards filmer eller mimre litt med 1980-tallsbravadene til Steven Seagal eller Jean Claude Van Damme, ja, så visste du at alt fantes samlet, på ett sted. Med norske undertekster, på en stabil plattform, i hd, uten buffering. Fritt valg som strømming eller nedlastning.
«Pearl Harbor». Foto: Touchstone / Jerry Bruckheimer INC / The Kobal Collection
AVMAKT
Spørsmålet er kanskje om folk virkelig er villige til å betale per stykk for å se film. Et format som snart må regnes som en litt obskur type serie med bare én, merkelig lang episode. Men jeg tror det handler mest om kvalitet og forutsigbarhet. Hvis det å kjøpe en film var like enkelt som å laste ned en app, tror jeg folk ville bla opp. Ikke minst med tanke på hvordan vi inntil helt nylig var villige til å betale for audiovisuell underholdning.
Det er jo ikke lenger siden enn starten på fremdeles vitale serier som «Homeland» eller «Girls» at en sesong kostet 399 kroner uten at noen hevet et øyenbryn. Dvd-en var selve underholdningsbransjens gullstandard, der det tilsynelatende bare var metaller i det periodiske systemet som begrenset hvor mange sølv, gull og platinum-editions av «Gudfaren» det var mulig å selge.
Og jeg kan ikke annet enn å tro at det nettopp er dette som er hovedgrunnen til dagens nitriste situasjon. At dvd-enes solgte så godt at det er en irriterende, men tross alt forståelig treghet i markedet. Og at det jeg beskriver er en tendens nå, og ikke noe varig fenomen.
Håper jeg. For akkurat nå er jeg tilbake til den seks år gamle utgaven av meg selv. Og om jeg ikke gråter meg i søvn hver natt, føler jeg avgjort en barnlig avmakt. Over at film er blitt like flyktig som lys på lerret. De har forsvunnet. Og akkurat nå kan jeg ganske enkelt ikke få tak i dem.
D2 har fått helt nye nettsider.
Kjøp abonnement her!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.