12. januar 2015. I et nybygd kontorkompleks i London er et knippe av moteverdenens fremste profiler hentet inn til et av de mest ladde moteøyeblikkene på årevis. En ny begynnelse, der en ydmyk, angrende synder – designeren John Galliano – skal gjøre bot etter det høyeste fallet moteverdenen har sett. Men kanskje også overraske, vise noe helt radikalt, i rollen som ny sjefdesigner for det belgiske motehuset Maison Martin Margiela, som i likhet med ham selv, hadde sin storhetstid på 1990-tallet.

HISTORIELØS

Det var i 2011 at en særs bedugget John Galliano, da sjefdesigner for Christian Dior, skjelte ut et nabobord med turister på baren La Perle i Paris på det groveste – og ble filmet med mobilkamera. Den famøse tiraden var antisemittisk, men da designeren ble politianmeldt nektet han for anklagene om rasisme, kalte seg selv en «blackout drunk», og hevder ennå han ikke husker noe av hendelsen. Etterforskningen viste derimot at det ikke var første gang designeren hadde konfrontert fremmede med grumsete skjellsord.

Dior sparket ham ut på dagen, Galliano ble bøtelagt i retten og persona non grata i moteverdenen.

Selv rømte han til USA og la seg inn på rehab for «trippelavhengighet» – alkohol, narkotika og piller.

Men moteverdenen er stedet for storslåtte comeback, bare tenk på Kate Moss’ kokainskandale. Etter tre år i skammekroken, er altså designeren tilbake.

LONDONERS

Født på Gibraltar i 1960 og oppvokst i London ble den stilsikre klubbgjengeren Galliano tidlig en motestjerne. «Les Incroyables», avgangskolleksjonen fra moteskolen Central St. Martins i 1988, blandet den franske revolusjonens estetikk med subkulturen «new romantics». Elevarbeidene ble kjøpt inn i sin helhet av varehuset Browns, en institusjon i mote-London, og gjennombruddet var et faktum.

Med hjelp fra stylist Amanda Harlech og hattemaker Stephen Jones sydet kreativiteten i studioet, men forretningene gikk ikke like bra. Etter flere år og mislykkede forsøk på å få en stabil bedrift på bena pakket han sysakene, tok med seg medarbeiderne og dro til Paris.

Sammen med den jevngamle briten Alexander McQueen, skulle han definere det ypperste av fransk mote og haute couture på 1990- og tidlig 2000-tall.

ELFENBENSTÅRNET

Der McQueen var dramatisk, sober og konfronterende, mikset Galliano motehistorisk showmanship, teknisk briljans og popmoderne teft til en maksimalistisk kraftpakke. Velsignet med et ekstraordinært talent for iscenesettelse, teater og fantastiske kreasjoner, blandet han sømløst motehistoriens kanon med en undergrunnens vitalitet. Delvis omstridt, men med akkurat den dosen talent og galskap motebransjen, og ikke minst Bernard Arnault og hans konglomerat LVMH, trengte.

Arnault plukket opp Galliano, og ga ham roret ved Givenchy, før designeren året etter avanserte til selveste kremjobben; sjefdesigner for Christian Dior.

Det unge stjerneskuddet fikk jobben med å pusse opp motehuset. Oppnevnelsen i 1996 var omstridt, men kom på riktig tidspunkt, rett før 50-årsjubileet til «The New Look». Trekket passet perfekt med «foryngelsen av Dior». Under Gallianos 15 år som sjefdesigner, gikk motehuset fra søvnig parfymeprodusent til en verdifull merkevare.

Sjefredaktør i amerikanske Vogue, Anna Wintour, var en av arkitektene bak oppnevnelsen.

«Vi trykket ham over ti sider i magasinet, og viste det til ledelsen i Dior – så mye tror Vogue på John Galliano», forteller hun i en BBC-dokumentar. Sjefredaktøren har siden vært en av Gallianos mest trofaste støttespillere. Da hun mottok British Fashion Councils hederspris i desember ifjor, ble den delt ut av designeren, mens Wintour selv var kledd i en fotsid Galliano/Margiela-kreasjon i sort med grå og hvite paneler.

EN GYLDEN MIDDELVEI

Belgiske Maison Martin Margiela ble grunnlagt av den mediesky Martin Margiela i 1989 – og er fortsatt et av verdens mest respekterte motemerker, som stadig opererer i grenselandet mellom mote og kunst. De er kjent for en konseptuell tilnærming til design, fundert på dekonstruksjon og en meditasjon over design- og produksjonsprosessen i seg selv.

Så hva har kommet ut av møtet mellom Maison Martin Margiela og John Galliano? 

Kolleksjonen bærer preg av en gylden middelvei, der designeren får drysse bitte litt stjernestøv over de rå kantene til det utfordrende motehuset. Og resultatet er overraskende forutsigbart, de ekstreme visuelle virkemidlene til tross.

Rødt, svart og hvitt – dramatiske skjæringer og tunge, symbolske snitt, over korte underdeler og bare ben. Eller enkle, rene flater i Margielas ånd, minimale, nesten religiøse plagg og finskårne dresser. Hommagen til Margiela er tydelig i den dekonstruerte, uferdige estetikken, maskene og objektene; konkylier, skjell, lekebiler. Samtidig fører store former og en leken stoffrikdom tankene til Gallianos Dior-tid. Et tydelig bilde på moderne motevirksomhet, der designere i større grad fortolker en eldre arv enn å skape nytt.

Kolleksjonen møtte blandede, dempede, men i stor grad positive, reaksjoner. Moteanmelder Vanessa Freidman i The New York Times mente at Galliano «listet seg tilbake på scenen», mens Style.com og Tim Blanks syntes at «Maison Martin Margiela trenger en alkymist, heller enn en designer, og i Galliano har de fått det».

NYE PERSPEKTIV

Så da er alt glemt? Jess Cartner-Morley i The Guardian har et annet perspektiv: Når det gjelder motens relevans, er det viktig at bransjen ikke lukker øyene for de større implikasjonene i saken. Moten må vokse opp, og ta opp de problematiske aspektene ved bransjen på en seriøs måte – personlige skandaler, feminisme, strukturell rasisme eller arbeidsvilkår innad i industrien, ifølge Cartner-Morley.

Hun mener likevel at designeren fortjener en ny sjanse, men konkluderer med at moten må bli bedre på å diskutere og behandle seriøse temaer. Martin Margiela er en designer som ønsker å gjøre nettopp det. Mens Galliano representerer det motsatte – det livsglade og livsfjerne ved moteverdenen. Slik sett presenterer visningen spørsmål og tema som burde gi et fruktbart utgangspunkt for en ny æra i moten, der roller kan skrives om og samtalen heves til et enda mer fruktbart og nyansert nivå.

Se også:
DEN GRØNNE LINJEN: Topprestauranter i New York skyver kjøttet til side og gir grønnsakene hovedrollen.
LØRDAG HELE ÅRET: Saturday Group revolusjonerte moteverdenen. Møt svenskene bak den omtalte Justin Bieber-kampanjen.
MIN LIDENSKAP: Forfatter Ragnar Hovlands trofaste følgesvenn er ukulelen.
SKIGUIDEN: Sveitsiske Engelberg er blant Alpenes mest snøsikre frikjøringsparadis.

Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.