Hollywood-kjenningen Mark Strong spiller MI6-pensjonisten som blir innhentet av tvilsom fortid og tvunget ut i felten igjen. Snart befinner han seg i et trigger happy hjørne av Midtøsten hvor internasjonale businesskrefter spekulerer i unntakstilstand.
Serien i åtte deler bygger på tre inspirasjonskilder, ifølge pådriver og regissør Matthew Parkhill.
Fakta: «Deep State»
Britisk thrillerserie i åtte deler.
Ansvarlig produsent: Matthew Parkhill.
I rollene: Mark Strong, Joe Dempsie, Karima McAdams, Lyne Renée, Fares Fares.
Tv-premiere: 23. april på FOX.
– Den første var Marks skikkelse. Finnes det en vei tilbake for en som har trådt feil i livet? spør han retorisk i hjembyen London.
– Den andre var en artikkel jeg leste om ingeniørselskapet KBR, som angivelig tjente 40 milliarder dollar på Irak-krigen. «Hvordan er det mulig?» tenkte jeg. «Vi snakker jo ikke engang om en våpenprodusent?»
Moteriktig
Den tredje inspiratoren er «Syriana», Clooney-filmen fra 2005 om oljeindustriens herjinger i samme nabolag. Parkhill sier målet hans var å lage en tv-variant som ivaretok nerven og realismen derfra. Sentralt i begge står det konspirasjonsteoretiske «deep state», altså ideen om at et nettverk av selvoppnevnte strateger undergraver de folkevalgte.
– Begrepet skriver seg fra 20-tallets Tyrkia. Jeg snublet over det under research av noe helt annet og ble høyst fascinert, forteller Parkhill.
– I dag er det havnet på moten fordi det assosieres med Trump. Men det var på ingen måte han som var utgangspunktet vårt.
Derimot hjalp det at Strong var med også i «Syriana». En tidlig, blodig forhørsscene er ment som en hommage til innsatsen hans der.
– Mark har en sånn «sjelfullt ødelagt» kvalitet over seg. Vi diskuterte den Cohen-linjen: «There’s a crack in everything / That’s how the light gets in.» Figuren hans er ikke interessant idet han plukker opp torturredskapen, men i øyeblikket før, når du ser tanken slå ham: «Er dette virkelig nødvendig?»
Eksplosivt
– Vi pepres med innhold fra alle kanter. Hvorfor skal vi prioritere «Deep State»?
– Det enkle svaret er at den er fordømt bra.
Parkhill gliser ubritisk breialt på Soho Hotel.
– Det mer seriøse er at det er en smart thriller som ikke fôrer deg med teskje. Dessuten er den ytterst emosjonell i hjertet, hevder han.
– Det er ikke bare «gutta på tur» – den er stinn av sterke kvinner som overgår enhver eksplosjon hva gjelder spenning.
* (Vilkår)