Premiere på sesong fem av «Girls»

– Noen mener kunstnere ikke burde uttale seg om politikk for å beholde mystikken rundt sin person, men sånn har jeg aldri vært, slår hun fast.

I løpet av seks korte år har Lena Dunham (29) gått fra å være en undergrunnsfavoritt i det amerikanske indiefilmmiljøet, til å bli en maktfigur i Hollywood. Det snakkes om «Lena Dunham»-effekten. At hun baner vei for kvinnelige filmskapere, manusforfattere og regissører i et mannsdominert Hollywood. At hun i tillegg engasjerer seg politisk og hever knyttneven mens hun slår et gedigent slag for feminismen, har også skapt mye debatt. Hun blir hyllet av kollegaer og fans, men har samtidig måttet tåle enormt med kjeft, både i mediene og på nettet.
 

– Jeg har fått mye kritikk som jeg prøver å jobbe meg igjennom, medgir Dunham, da vi treffer henne i Los Angeles.

Det skinner igjennom at det ikke alltid er like lett å takle alt hatet. Hun får stadig høre at hun er feit, stygg og talentløs. En mannehater. En feminazi. For det er særlig hennes feministiske engasjement som får folk til å se rødt, jevnaldrende jenter inkludert.

– Jeg tror det skyldes at mange unge kvinner rett og slett ikke vet hva feminisme dreier seg om. De tror det er en slags hekseaktig religion hvor alle hater menn, noe som åpenbart ikke er tilfellet. Så jeg tror det beste vi kan gjøre er å snakke om temaet og lære barna våre, både gutter og jenter, at feminisme handler om like rettigheter for alle, og ikke at kvinner skal få spesialbehandling, slår hun fast.

BREV FRA DUNHAM
Som bidrag i feministdebatten startet Dunham nyhetsbrevet Lenny-letter ifjor. Her får abonnentene informasjon om blant annet kvinnekamp, politikk og helse.

– Brevene har vært en flott mulighet til å få i gang meningsutvekslinger om feminisme, enten det dreier seg om et innlegg fra Jennifer Lawrence om lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, eller det er Ellen Pao som kritiserte kjønnsdiskrimineringen i Silicon Valley. Innholdet har ført til diskusjoner, og det har betydd utrolig mye for meg, sier hun stolt.

Dunham snakker fort, men er aldri bombastisk. Akkurat nå er hun veldig opptatt av at Hillary Clinton skal vinne valget.

– Jeg prøver ikke å tvinge noen til å stemme på henne, og mener heller ikke at kunstnere er forpliktet til å flagge sine politiske meninger. Men hvis du er samfunnsengasjert og vil forandre verden – og er heldig nok til å ha et publikum – så er det bare logisk at du benytter deg av de plattformene du måtte ha, sier hun.

FARVEL TIL «GIRLS»
I disse dager har sesong fem av «Girls» premiere, og Dunham har avslørt at det kun blir en sesong til. Hun forteller at hun har planlagt hovedpersonenes svanesang i sesong seks et par år allerede.

– Dette er karakterer som tåler en trøkk, og de kommer til å skape seg egne versjoner av en lykkelig slutt, uten at det nødvendigvis dreier seg om romantikk, sier serieskaperen, som også har begynt å filosofere litt rundt hva arven etter «Girls» vil bli.

– Jeg håper at folk vil se tilbake og tenke at vi lagde en skikkelig ærlig serie som var en fin beskrivelse av det å være i 20-årene. I tillegg håper jeg «Girls» ga kvinner mulighet til å lære litt mer om seg selv, og menn mulighet til å lære litt mer om kvinner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.