– Er det byggryn frå Skjåk, ell’? spør Arne Brimi, og peker på en skål med speltrisotto med sopp.
Ved siden av ligger en drøy kilo nylig oppskåret langtidsmodnet oksekjøtt på et kombinert skjære- og serveringsbrett.
Karene fra «Gutta på tur» setter nemlig maten rett på bordet, midt mellom gjestene, når de nå, sammen med blant annet krefter fra Gamle Raadhus, starter restaurant i Oslos barcode-rekke.
– Vi skal tilbake til søndagsmiddagen. Og sosialisere rundt skiftet, som det het før, sier restauratør Jørn Lie.
– Steiken eller fiskefatet kommer på bordet slik vi selv har lyst til å servere den, understreker medeier Arne Hjeltnes.
– Det blir bra for dressfolket å stresse ned med oksefett på fingrene, sier restauratør Eirik Lillebø.
Restauranten Vaaghals er oppkalt etter den raske frakteskuten som ble funnet under utgravingene litt lenger øst i Bjørvika. Nykommeren ligger på solsiden av det smale barcode-bygget nærmest Nylandsveien. Med ryggen til perrongene og mange etasjer med Pwc-konsulenter over seg.
De store vinduene har utsikt mot Akerselva, Operaen og det kommende Deichmanske bibliotek. Akkurat nå arbeides det med den lille pollen der Akerselva kommer ut av et rør i veggen. Det blir nærmest en liten elvepark rett foran restauranten.
Inne blir det blanke betonggulv, røffe trevegger, åpne vinskap, gjennomsiktige modningsskap for kjøtt og kollasje av reinsdyrgevir som Arne Brimi har skaffet. Det blir norske, sesongbaserte råvarer. Fisk som lysing, villaks og storsei. Kjøtt fra hval, hjort og elg. I tillegg til det modne oksekjøttet.
«Norsk rype og tytinglag», jaktselskapet til Bjørn Dæhlie, Vegard Ulvang, Arne Brimi og Arne Hjeltnes, gutta sjøl, hadde ikke planlagt å åpne restaurant. Men de ikke så vanskelige å be, heller.
– Vi har jo spist mye sammen. Så dette blir en sånn plass som vi selv kunne hatt lyst til å gå på. God mat og ujålete setting, sier Hjeltnes.
– Jeg kommer hverken til å tjene eller tape en krone på det her, sier Brimi.
Han ser mer på det mer som en måte å holde seg ung i faget på. Det er lett å bli gammel og satt oppe på Vianvang, mener han.
– Jeg er redd for å slutte å være nysgjerrig, sier han og legger til at derfor skal både han og de andre gutta ha egne kvelder her nede.
– Jeg tror jeg må lage litt bål ute på uteserveringen her. Med Dovreost og elgkjøtt, sier han.
– Og kanskje vi kan svi noe smalehovve, foreslår Lillebø.
– Vi skal i hvert fall få til å ha en fast mammarett. Fru Ulvangs fiskesuppe blir en vinner, tror Hjeltnes.
Les mer fra D2 her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.