– Dette er min favoritt, sier Oda Omholt og tar et godt tak rundt det grønne topplokket til en gulrot og drar loddrett oppover med et kyndig rykk.

Gulroten står plantet i fuktig jordsmonn på Bergsmyrene gård på Hurumlandet, men i stedet for den trofaste guloransje varianten av daucus carota er det en nydelig fiolett krabat som glimrer i solskinnet.

Bonde Finn Dale Iversen tar med gulroten til en tufs med gress og skrubber den ren for jord ved hjelp av gresstråene. Omholt tar en solid jafs av den lubne roten og viser frem resultatet; en lilla utside som omkranser en rund, okergul innside, spekket med betakaroten, kalium, jern og fiber.

– Herlig, sier hun mens det knaser sprøtt mellom jekslene hennes.

20 år gamle Omholt er en ildsjel av den gamle sorten. I tillegg til å ta en bachelorgrad i økologi og naturforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, er hun gründer for lokalmatprosjektet matlandet.no.

Hun er også frivillig økonomiansvarlig og allround forkjemper for Oslo Kooperativ: Et medlemseid og -drevet samvirke for direktesalg av lokale økologiske og biodynamiske produserte råvarer.

22. august var offisiell startdato for prosjektet, og de 200 kronene som medlemmene innbetaler annenhver uke går uavkortet til bøndene. Kooperativet ble fulltegnet nesten umiddelbart og teller nå 400 medlemmer, med ytterligere 400 på venteliste. Revolusjonen er i gang.

Springbrett
Hovedtanken i Oslo Kooperativ, som skiller initiativet fra andre abonnementstjenester med bokser fulle av frukt og grønt, er at medlemmene melder seg frivillige til å jobbe minst to-tre timer i måneden, med å pakke poser – både til seg selv og de resterende medlemmene.

På denne måten får medlemmene en mulighet til å sosialisere med andre matinteresserte – og videre generere andre samarbeid, eller rett og slett bare få flere venner.

– Kooperativet er et springbrett, sier Omholt og ser utover åkrene til bonde Finn Dale Iversen, som er en av de entusiastiske bøndene involvert i prosjektet. Her vokser det bringebær og løk, side om side med Hokkaido-gresskar, squash, pastinakk og nypoteter.

– I første omgang satser Kooperativet på mel, egg og grønnsaker, men i lengden ser vi for oss at medlemmene kan komme sammen og for eksempel spleise på et dyr, som deles i samlet lag.

Omholt nevner Københavns Fødevarefællesskab som inspirasjon. Under ordtaket «Åbne mennesker – bedre by» og ideer fra Park Slope Food Coop i Brooklyn startet de opp i 2008 med 15 personer og et lite pakkeri. Nå teller de tolv avdelinger i København og rundt 5.000 medlemmer.

Kjenn din bonde
Kooperativet handler også mye om å bli godt kjent med bøndene. I stedet for å være en passiv mottager av en tjeneste tilrettelegger Kooperativet for en slags sanselig sirkelkomposisjon, ettersom samtlige av bøndene involvert er åpne for at medlemmene kan komme på besøk.

Da kan man for eksempel hilse på fotograf, skuespillertalent (han er et fast innslag i den lokale revyen i bygda) og flammeshow-entusiast Finn Dale Iversen – som også tilfeldigvis er en lidenskapelig bonde.

Iversen er en sterk og stødig mann med falmet rød caps og gule skolisser i arbeidsskoene. Han har drevet Bergsmyrene gård i Kana med kona Evelyn siden åttitallet, og paret er også kjent for å samarbeide tett med skoleungdom, gjerne vanskeligstilte, som får en etterlengtet miljøforandring på gården.

Da han kjøpte gården var den brukt til konvensjonelt landbruk, med ensidig kornproduksjon.

Nå driver Iversen-paret biodynamisk, som er en landbruksform basert på foredragene til Rudolf Steiner om teoretiske og praktiske løsninger for et kulturjordbruk.

– Det jeg liker med denne typen landbruk er at jeg kan ta bruk alle teknikker, det er ingen lukket form. Naturen er mer enn fysikk og kjemi, sier han og titter ut over gården, som teller et knippe sjarmerende rødmalte hus, 63 mål og omtrent det samme arealet som de leier.

– Jeg er veldig glad i grønnsaker, men er på sett og vis også en 14 1/2 år gammel pensjonist som er glad i lage litt kødd, sier Iversen og retter på capsen med store arbeidsnever.

– Jeg liker å blande de vanligste sortene grønnsaker med de ukurante. Da blir det litt surprise når man høster, sier han og ler.

Homogent utvalg
På tross av at Norge har et av verdens beste jordsmonn, som i prinsippet kan dyrke nesten hva som helst som tåler et nordisk klima, er det relativt homogent utvalgt grønnsaker som når norske butikker – og norske middagsbord.

– De store dagligvarekjedenes tilnærmede matmonopol dikterer hva butikkene skal handle inn, basert på ymse skjønnhetsidealer – at en agurk skal være rett og fin og så videre, sier Idun Leinaas, som også er en av del av kjernegruppen i Kooperativet.

Hun nipper til en peppermyntete på en kafé i Gamlebyen i Oslo, og forklarer hvor mange skjeve og fine grønnsaker som blir sortert ut på grunn av små, sjarmerende skavanker.

Leinaas har en solid bakgrunn innenfor økologisk mat, deriblant fra Øyafestivalen hvor hun jobbet som innkjøper i over seks år. Hun har ønsket å få til et lignende prosjekt som Park Slope og Københavns Fødevarefællesskab i lang tid. I år gikk det endelig i boks.

– Alle som jobber i Kooperativet bidrar med sin egen kompetanse og tid. Vi vil at dette skal drives ut i fra et personlig engasjement, ikke basere seg på statlig støtte.

Overraskelser
Leinaas understreker også det svært sosiale aspektet med prosjektet, som på sikt skal inkludere en hel rekke arrangementer. Men små positive overraskelser i hverdagen håper de også på, slik Leinaas selv har opplevd.

– Da jeg gikk gjennom medlemslistene, så var det gøy å se hvor mange likesinnede som faktisk bor i samme nabolag. Gjennom Kooperativet får medlemmene nå et enda et påskudd til å snakke sammen. Det var faktisk sånn jeg ble kjent med naboen min i B-oppgangen, sier Leinaas og ler.

– Vi har innsett at vi har masse felles interesser, og nå til høsten skal vi faktisk begynne å studere sammen, sier Leinaas.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.