Falske brannalarmer ga tapt omsetning og omdømme
Leietagerne fortvilte over å stadig måtte evakuere gjestene. En ny type sensor ble løsningen.
Leietagerne fortvilte over å stadig måtte evakuere gjestene. En ny type sensor ble løsningen.
– Det var faktisk helt nye detektorer i lokalene våre da vi åpnet dørene for første gang, men vi fikk likevel flere alarmer. Allerede første kveld – en fredag – gikk brannalarmen klokken 01:00, og neste kveld gikk brannalarmen klokken 01:45. Uken etter ble følsomheten til detektorene kalibrert, men uten at det hjalp – da helgen kom gikk alarmen igjen.
Fredrik Holm er distriktssjef for Rekom, som blant annet driver Heidi’s Bier Bar i Trondheim – et av utestedene på Solsidens restaurantrekke. De er ikke den eneste av leietagerne som slet med at brannalarmen stadig gikk av midt i den travleste tiden.
Når en brannalarm går i en av restaurantene må hele rekken med spisesteder evakueres. Dette var naturligvis veldig problematisk for både Heidi’s og de andre leietagerne i bygget – med tapt omsetning og redusert omdømme.
Vanskelige forhold
KLP kjøpte den 52.000 kvadratmeter store eiendommen Solsiden i Trondheim i 2015. Da forelå det allerede en avviksmelding fra Trondheim brann- og redningstjeneste, som tilsa at ikke alt var helt som det burde. Selskapet hentet derfor inn en egen konsulent for å få en full tilstandsvurdering av byggets brannsikkerhet.
KLP
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) er et av Norges største finanskonsern og pensjonsleverandører, med en forvaltningskapital på nærmere 700 milliarder kroner. KLP Eiendom er et heleid datterselskap av KLP, og er med sine over 2,2 millioner kvadratmeter en av Norges største eiendomsforvaltere.
– Vi fikk med oss en veldig grundig rapport som viste at detektorregimet på bygget ikke var helt opp til dagens standard og forskrifter. Solsiden er jo et stort bygg med mange forskjellige typer leietagere, som har forskjellige typer behov, forteller teknisk rådgiver Anne Mette Hybertsen i KLP og fortsetter:
– Selv om et kontor ikke trenger de mest avanserte røykdetektorene er det andre krav for en nattklubb med røykmaskiner og varierende temperaturer, eller et restaurantkjøkken med damp og stekeos. Selv et kjølerom, som du kanskje vil tenke på som kaldt og stabilt, må dampvaskes med jevne mellomrom – og da blir det både veldig høye temperaturer og mye damp i rommet, sier hun.
Distriktssjefen i Rekom forteller om vanskene som oppstår når detektorene ikke spiller på lag:
– Vi brukte blant annet egne ansatte som vakter ved alarmsentralen for å følge med. Men til slutt hentet KLP inn Siemens, som byttet ut alle detektorene, satte oss på en egen sløyfe, og ba oss teste for fullt. Dette ga gode resultater, og vi har ikke hatt alarmer på grunn av hverken røykmaskin eller varme siden, forteller Holm.
Mer avanserte sensorer
Gaute Sæther i Siemens forteller at med detektorer som kan skille mellom røyk fra røykmaskiner, sveisearbeid, stekeos og brann unngår man alarmer og utrykning på feil grunnlag.
– Tidligere var det ikke uvanlig at konsertscener koblet ut røykdetektorene under show med røykmaskin for å unngå alarmer, men det er jo nettopp når lokalet er fullt av mennesker det er viktig at systemet er påslått, sier han.
I et sammensatt bygg, med både kjøkkendamp, røykmaskiner og parkeringsgarasje med eksos er det høye krav til teknikken i røykvarslere. Løsningen ble multikriteriedetektorer med ASA-teknologi fra Siemens.
–Vi måtte ha en detektor som tålte veldig varierende ytre påvirkninger uten å gå i alarm. Dette er veldig viktig i et så stort kompleks, for til slutt kan du ha så mange falske alarmer at mennesker til slutt slutter å reagere, slik at detektorene gir en negativ sikkerhet, sier Hybertsen.
Sammen med teknisk sjef Jorunn Iren Husby er hun fornøyd med Siemens’ bidrag til brannsikkerheten på Solsiden. De beskriver prosjektet som et stort løft for både KLP som huseier og for leietagerne.
– Da vi startet dette prosjektet hadde vi ikke fantasi til å forestille oss alle utfordringene vi ville støte på, men Siemens hadde løsningene på de komplekse problemstillingene vi møtte. Etter et seks måneders prøveprosjekt med gode resultater begynte vi derfor å skifte ut detektorer på andre områder også, forklarer hun.
– Få leietagerne med på prosessen
Husby forteller at leietagerne hele tiden har vært med på prosessen.
– Dette er kanskje ikke noe de tenker mye over hvis de ikke har hatt utfordringer tidligere, men kjennskap til at brannsikkerheten nå er bedre gir utdelt positive tilbakemeldinger. Det viser også at vi tar ansvar, og gjør forbedringer i bygget, forteller Hybertsen.
Husby har dessuten et råd til andre som vurderer et prosjekt for å øke brannsikkerheten i sine bygg:
– Det er avgjørende å være tett på leietagerne, for å få fanget opp alle de mulige utfordringene de har i de forskjellige typene rom de benytter. Da vi fikk den innsikten ved å snakke med leietagerne våre kunne Siemens sette inn riktige detektorer, og finjustere dem til akkurat de omgivelsene de skulle brukes i. Så det er absolutt viktig å ta med seg leietagerne i en tett dialog underveis i prosessen, avslutter hun.
Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Redaksjonen og journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av DNs kommersielle satsning, DNX Studio, som tilbyr innholdsmarkedsføring, rådgivning og kommersielle innholdstjenester.
Ta gjerne kontakt på e-post for innspill eller spørsmål.