Dette bør du tenke på før den nye arveloven trer i kraft
Den nye arveloven trer i kraft 1. januar 2021 og med den kommer mer fleksibilitet for deg som arvelater. Her er noen viktige punkter i den nye loven, som du bør være klar over.
Å skrive et testament er ikke noe mange av oss ser på som en lystbetont oppgave, men det kan få store konsekvenser hvis du ikke gjør det. Når den nye arveloven trer i kraft fra nyttår, får du større mulighet til å legge føringer rundt fordelingen og forvaltningen enn du har hatt tidligere.
For mange er det komplisert å sette opp et testament, og da kan det være lurt å få hjelp av en spesialist. Nordea tilbyr sine Private Banking kunder en personlig rådgiver som bistår med økonomisk veiledning. Som kunde får du også vederlagsfri tilgang til spesialister innen ulike fagfelt, i dette tilfellet en juridisk ekspert på arverett.
Vil du vite mer om hva det innebærer å være Nordea Private Banking kunde? Les mer her
Her er 3 vesentlige endringer i den nye arveloven
Mulighet til å begrense rådighet over pliktdelsarven frem til fylte 25 år
Ifølge Advokat Linda Hjelvik Amsrud i Nordea, er mange kunder opptatt av at arvingene ikke fritt skal kunne disponere arvede midler fra de fyller 18 år, slik hovedregelen er etter dagens lov. Det er også flere som er opptatt av at de arvede midlene skal forvaltes av andre enn Fylkesmannen frem til de selv får tilgang til arven. I dag kan du kun ilegge slike begrensninger på arvingens friarv, og ikke pliktdelsarven.
– Fra nyttår kan du imidlertid også begrense rådigheten over pliktdelsarven, men da kun frem til arvingen fyller 25 år, og forutsatt at det er til arvingens beste. Friarven (altså det som overstiger pliktdelsarven) kan du derimot båndlegge utover fylte 25 år, hvis det er ønskelig, forklarer Hjelvik Amsrud.
Minstearv til samboere/ektefeller og pliktdelsarv til livsarvinger
For ektefeller og samboere blir det ingen store endringer. Det vil si at ektefeller fortsatt vil ha rett på ¼ av arven etter avdøde, eller minst 4G (omtrent 400.000 kroner). For samboere uten felles barn er det ingen arverett etter loven, mens samboere som har, har hatt eller venter felles barn har en arverett på 4G.
Når det gjelder barn derimot, så blir det en større endring i reglene om pliktdelsarven. Minste pliktdelsarv til barn er etter nåværende regelverk 1 million kroner hver, det økes i 2021 til 15G (ca. 1,5 millioner kroner) hver. Hittil har det vært begrenset hva du som arvelater selv kan bestemme når det kommer til pliktdelsarven for barn, men med den nye arveloven får du blant annet større frihet til å bestemme hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte. Du kan for eksempel bestemme at en livsarving skal motta pliktdelsarven sin som kontanter, og fordele øvrige eiendeler mellom de andre arvingene.
Det er også mulig å bestemme at en arving skal motta en eiendel som overstiger vedkommende sin arv, mot å løse ut de andre arvingene. Som tidligere er det også mulig å begrense, eller øke arven, til blant annet ektefeller, samboere og barn så lenge pliktdelsreglene er overholdt. Forutsetningen er hele tiden at dette gjøres i et testament.
– Min erfaring er likevel at de fleste er opptatt av at barna skal komme mest mulig økonomisk likt ut, sier Hjelvik Amsrud. Det er ofte utgangspunktet.
I tilfeller hvor det er ulik fordeling mellom barn eller andre arvinger, kan det for eksempel dreie seg om et ønske om å sikre at familiens landsted forblir i familien, eller å sikre videre drift og eierskap til en familievirksomhet. Når det gjelder en virksomhet kan det for eksempel være at enkelte av arvingene allerede arbeider i bedriften, eller naturlig peker seg ut til å overta driften av selskapet.
– Noen ganger kan det også være vanskelige familieforhold som er bakgrunnen for et ønske om en ulik fordeling av arv mellom arvingene. I et slikt tilfelle gir den nye arveloven en større grad av fleksibilitet med tanke på fordeling av arven så lenge det er større midler til fordeling. Eksempelvis kan man begrense pliktdelsarven til hver livsarving til 15G og bestemme at den skal utdeles i kontanter. Resten kan testamenteres til de man ønsker så lenge man holder seg innenfor rammene av loven, forklarer Hjelvik Amsrud.
Uskiftet bo
Det er flere overgangsregler i den nye arveloven. For de som sitter i uskiftet bo før utgangen av 2020 er det viktig å merke seg en av overgangsreglene. Dersom avdøde i sitt testament har begrenset arven til livsarving til minste pliktdelsarv på 1 million, vil pliktdelsarven for livsarvingen øke til 15G med mindre det skiftes med avdødes livsarving før utgangen av 2021.
– En av fordelene med den nye loven er at testator har en større handlingsfrihet til å bestemme over arven etter seg enn det de har i dag, og til å stille betingelser til pliktdelsarven. Sett deg inn i regelverket og vurder om det er slik du ønsker det, avslutter Hjelvik Amsrud.
Her kan du se en kort video der Advokat Linda Hjelvik Amsrud forteller hvilke juridiske problemstillinger hun kan være behjelpelig med.
Ønsker du juridisk bistand eller trenger råd om andre økonomiske forhold?
Denne artikkelen er laget på vegne av en annonsør. Journalistene i Dagens Næringsliv har ikke noe med innholdet å gjøre. Annonsørinnholdet er produsert av Nordea Private Banking.