Slik gir den nye arveloven deg større frihet

Arv og dødsfall er komplisert og følelsesladd, og nettopp derfor er det viktig å ta opp temaet før det blir en realitet. Advokat Linda Hjelvik Amsrud i Nordea Private Banking har hjulpet mange mennesker med spørsmål rundt arv og fordeling av verdier, og hun anbefaler alle, spesielt de som besitter en stor formue, å vurdere om det er aktuelt å opprette et testament.

– Sitter du med landsteder av stor økonomisk verdi og/eller affeksjonsverdi som du ønsker at skal forbli i familien, eller du eier et firma der enkelte av arvingene utpeker seg som arvtaker, så er det nødvendig å opprette et testament.

Med den nye arveloven så får du nå større fleksibilitet til å bestemme over verdiene du etterlater deg i et testament.

Fleksibilitet

Den nye arveloven gir mulighet til å testamentere bort bestemte eiendeler til barn eller partner, også selv om det overstiger pliktdelsarven, mot at det overskytende betales til boet. Du kan også bestemme at pliktdelsarven skal utbetales som kontanter, eller du kan sette begrensninger i forhold til råderetten over arven. For eksempel kan du bestemme at Fylkesmannen, eller andre, skal forvalte pliktdelsarven frem til arvingen har fylt 25 år så lenge det anses å være til arvingens beste. Avkastningen av pliktdelsarven må imidlertid deles ut.

Hjelvik Amsrud mener det er flere grunner til at du bør skrive et testament.

– Det er ikke uvanlig at man har “mine og dine” barn. I et slikt tilfelle kan det være viktig å kartlegge hvem som har rett til å arve hva etter arveloven. Mange kjenner for eksempel ikke til at samboere uten felles barn ikke har automatisk arverett, og at samboere med felles barn kun har en begrenset arverett. Dette endres ikke i den nye arveloven, men ved å skrive et testament, kan du for eksempel sikre samboeren din økonomisk ved å bestemme hva og hvor mye samboeren skal arve innenfor arvelovens rammer.

Forskudd på arv

Det er mange som vurderer å gi forskudd på arv i frykt for at arveavgiften blir gjeninnført ved et eventuelt regjeringsskifte i 2021. Den nye arveloven inneholder noen endringer av reglene om forskudd på arv som det er viktig å vite om.

Hvis du ønsker at et forskudd på arv skal avkortes i et senere arveoppgjør, er det etter den nye arveloven et krav om at slik avkortning må være stilt som betingelse for forskuddet. I tillegg bør betingelsen om avkortning være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene. Etter nåværende arvelov er det ikke spesifikke krav til hvordan en betingelse om avkortning skal fremkomme, så lenge det er godtgjort at avkortning er i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Eksempelvis kan arvelater ha inntatt en bestemmelse om slik avkortning i testament.

– Vi anbefaler derfor at det skrives et gavebrev der betingelser for overføringen kommer tydelig frem, og at livsarvinger blir orientert, forklarer Hjelvik Amsrud.

Hun har full forståelse for at mange synes det er vanskelig å sette seg inn i regelverket for arv, og selv om den nye loven har en klarere språkdrakt anbefaler hun at man rådfører seg med en spesialist for å være sikker på at arven fordeles slik man ønsker.

Forvaltning av arv

Ifølge Advokat Linda Hjelvik Amsrud i Nordea, er mange kunder opptatt av at arvingene ikke fritt skal kunne disponere arvede midler fra de fyller 18 år, slik hovedregelen er etter dagens lov. Det er også flere som er opptatt av at de arvede midlene skal forvaltes av andre enn Fylkesmannen frem til de selv får tilgang til arven. I dag kan du kun ilegge slike begrensninger på arvingens friarv, og ikke pliktdelsarven.

– Fra nyttår kan du imidlertid også begrense rådigheten over pliktdelsarven, men da kun frem til arvingen fyller 25 år, og forutsatt at det er til arvingens beste. Friarven (altså det som overstiger pliktdelsarven) kan du derimot båndlegge utover fylte 25 år, hvis det er ønskelig, forklarer Hjelvik Amsrud.

Når Fylkesmannen skal forvalte en formue, så er fokuset å trygge og bevare arvens verdi. De har også et strengt forvaltermandat som blant annet innebærer at de kan omgjøre andre finansielle eiendeler enn penger og bankinnskudd til kontante midler, og sette de inn på en rentebærende konto frem til arvingen blir myndig. Mange ønsker at verdiene skal forvaltes slik at de får høyere avkastning enn på en bankkonto, for eksempel ved å plassere midlene i fond, aksjer eller eiendom. Hvis det er ønskelig å begrense arvingens råderett over midlene til etter fylte 18 år og/eller legge føringer på hvem som skal ha ansvaret for forvaltningen av arven, må du skrive et testament.

– I slike tilfeller er det en del som velger et familiemedlem som forvalter, men det er også mulig å bruke en advokat eller andre profesjonelle parter. Merk deg likevel at det er kun fysiske personer som kan innsettes som forvaltere. Det er også et krav om at all årlig avkastning fra pliktdelsarven skal tilfalle arvingen fullt og helt. Nordea Private Banking anbefaler uansett at forvalteren skal være en person du har full tillit til, avslutter Hjelvik Amsrud.

Her kan du se en kort video der Advokat Linda Hjelvik Amsrud forteller hvilke juridiske problemstillinger hun kan være behjelpelig med.

Ønsker du juridisk bistand eller trenger råd om andre økonomiske forhold?

Bli Nordea Private Banking Kunde