– To uker etter at den ruller ut av en fabrikken i Kina finnes det nok en piratkopi der ute. Det er jo bare smigrende. Men det er uansett programvaren vår som er hemmeligheten, sier gründer Ole Jørgen Seeland (30) i Staaker.
Etter tre år med arbeid har selskapet utviklet en drone man ikke styrer med en kontroller, men som i stedet styrer seg selv og forfølger brukeren ved hjelp av kunstig intelligens – en bragd som nå gir dem internasjonal oppmerksomhet.
Kunstig intelligent kameramann
En sporingsanordning festet rundt armen din lar dronen vite hvor du befinner deg. Men for å unngå en kameradrone som konstant er på etterskudd var gründerne avhengig av å utvikle en kunstig intelligens som ikke bare vet hvor du er, men også forsøker å forutsi hvor du vil befinne deg i neste sekund.
I sporingsanordningen finnes det derfor også kompass, gyroskop, akselerometer og lufttrykksmåler som danner grunnlaget for en rekke beregninger hvert sekund.
– Vi har destillert en kameramann og puttet den inn i dronen. Uten å røpe hele oppskriften på den hemmelige sausen vår kan jeg si at vi ser på mye historiske data og bruker små, subtile tegn til å lese den større situasjonen. Du kan sammenligne det med å lese noens kroppsspråk, forklarer Seeland.
Trent opp med hunder, idrettsutøvere og biler
Å forsøke å unnslippe dronen og få den til å begå feil har vært avgjørende for å kunne lære opp den kunstige intelligensen. Resultatet har vært mange timer med løping «på flukt» fra dronen.
– Vi er ganske late, så vi har etter hvert festet trackeren på det meste. Vi har festet den på selskapet hund, Luna, på radiobiler, biler, fly, andre droner og idrettsutøvere, sier Seeland.
Og fortsetter:
– Markedssjefens våte drøm er å feste trackeren på en ørn. Jeg forsøker å forklare ham at vi kan få problemer med dyrevernet om vi gjør det.
DNtv: Slik går det når DN forsøker å riste av seg dronen:
Sikter mot tv-produksjon
I første omgang er kundene surfere, terrengsyklister, skikjørere og andre actionsportutøvere. Men fremtidsambisjonene er bredere.
– Tenk hvor mye penger NRK og TV 2 bruker på å dekke arrangementer med kameramenn som sitter på motorsykler, i helikoptre og på snøskutere, sier Seeland.
– Er det noe som hindrer dere fra å feste en drone på alle landslagsløpere i langrenn i morgen?
– Vi har testet med langrennslandslaget allerede, vi. Det gjorde det mulig for trenerne å studere fraspark og stavtak. Vi har også testet med rolandslaget, hvor en drone rett over dem kan avsløre hvorvidt de ror i takt. Det som er problemet med å bruke droner på arrangementer er at det foreløpig er begrenset hva som er lov. Men når Luftfartstilsynet etterhvert kommer med et godt regelverk som åpner opp for denne typen ting, så vil de bli en stor mulighet, sier Seeland.
Komplett: Dronesalget opp 35%
Staaker skal inn i et etterhvert overbefolket og voksende marked.
Kommersiell direktør Lene Iren Oen (39) i Komplett forteller at de har solgt droner for syv millioner kroner i første halvår i år, en omsetningsøkning på 35 prosent.
– Vi ser at kundene kjøper dyrere droner. Vi forventer at utviklingen fortsetter, interessen for droner er økende, sier Oen.
Internasjonale øyne
Den britiske utgaven av teknologimagasinet Wired testet nylig tre Staakers drone og to konkurrenter med lignende droner, deriblant den kinesiske dronegiganten DJIs nye flaggskip, DJI Phantom 4.
Staaker gikk seirende ut av testen med en score på ni av ti mulige poeng. De to konkurrentene måtte nøye seg med seks og fire poeng.
Også Techcrunch, verdens ledende teknologinettside, har latt seg imponere av dronen. Det samme har teknologinettstedet Cnet.
Det største ankepunktet som trekkes frem mot dronen er at den foreløpig ikke har teknologi for å registrere og styre unna høye hindre.
Skandale da drone feilet
Det mangler ikke på selskaper som forsøker å komme seg inn i dronemarkedet. Men når det kommer til droner som er istand til å «forfølge» deg uten at du selv må styre dronen, er det mange som har lovet, men få som har innfridd.
Zano, en av de første dronene som lovet å gjøre det Staaker nå gjør, endte med skandale og etterforskning. Zano ble finansiert ved at over 7000 bidragsytere donerte over 26 millioner kroner via folkefinansieringsplattformen Kickstarter, på toppen av noen småinvestorer.
Deler av pengene gikk til dyre pc-er og en BMW. Demovideoene og presentasjonene var redigerte til grensen av juks og løgn. Til slutt gikk selskapet i oppløsning og Kickstarter ansatte en gravjournalist for å etterforske fadesen.
Levde på mat fra søppelcontainere
Seeland har bakgrunn fra Entreprenørskapsskolen og også flere av de andre ansatte i selskapet har bakgrunn fra NTNU i Trondheim.
Selskapet ble startet under studiene, med lite tilgang på kapital. Men gründerne har gjort hva de kan for å kunne gjøre det som kalles å bootstrappe – som betyr å stable bedriften på bena uten å måtte ta inn ekstern kapital og gi fra seg eierandeler.
For å klare det var de ansatte i selskapet en stund en del av Trondheims nokså store miljø for dumpster diving, hvor man jakter kastet mat i søppelcontainere.
– Det var en periode da vi hadde lite penger – firmalunsjene fant vi i søppelcontainere, sier Seeland.
Anbefalt fra DNTV: Slik flyr du drone sikkert
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.