I 2004 ble eiendomsmeglerne omfattet av hvitvaskingsloven og pålagt å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Så langt i år har Økokrim mottatt 30 slike rapporter. Totalt går rundt 120.000 eiendomstransaksjoner via megler eller advokat hvert år.
Førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim mener antall varsler er for få, selv om 30 er nesten dobbelt så mange som ifjor.
– Sett i lys av det antall transaksjoner som knytter seg til eiendomsoverdragelser og eiendomsutvikling, og de utfordringene som knytter seg til verdifastsettelse på fast eiendom, mener vi det fortsatt er en betydelig underrapportering, sier Damslora.
Han viser til at det finnes flere dommer der utbytte fra kriminalitet er anvendt til å kjøpe eller videreutvikle eiendommer.
Økokrim tror ikke økningen i antall hvitvaskingsmeldinger skyldes mer kriminalitet av denne typen.
– Enkelte i denne gruppen rapporteringspliktige er blitt mer bevisste denne utfordringen og truslene den utgjør for den virksomheten de driver, sier Damslora.
Føler seg ikke truffet
Seniormegler og medeier Nils O. Nordvik i Nordvik & Partners har Nordvik aldri sendt et hvitvaskingsvarsel, men understreker at bransjen er blitt tungt skolert i hvordan den skal avdekke mulige ulovligheter.
– Ingen vil være med på ulovlig hvitvasking for å selge en bolig. Å skylde på meglerne er helt uberettiget, sier han.
– Folk kommer ikke akkurat inn med bæreposer fulle av cash. Det eksisterer ikke lenger, men tilbake på 80-tallet kunne man kanskje stilt spørsmål ved enkelte, sier han.
Nordvik påpeker at oppgjørene er transaksjoner som går fra bank til bank:
– Hvitvaskingen kan ha skjedd lenge før pengene kommer inn på meglerens konto. Derfor har ikke vi kontrollmuligheter, i motsetning til banken.
Stiller ikke spørsmål
– Kontrollmulighetene er ekstremt begrenset. Vi må i tilfelle bruke ren intuisjon, sier Langtind.
Han påpeker at meglerkontorene ikke har mulighet til å ettergå hvem som er innehaver av kontoen penger blir overført fra.
– Så lenge pengene kommer fra en norsk finansinstitusjon, stiller vi ikke noen spørsmål ved det. De fleste stiller med egenkapital, og da måtte vi ha rapportert nesten alle, sier Langtind.
Selv har han opplevd ett mistenkelig tilfelle der en potensiell kjøper falt fra. I et annet tilfelle skrev en mulig kjøper «cash» på budskjema, men fremstøtet resulterte aldri i noe mer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.