Hedonistisk lykke: Øyeblikkslykke, rush, rus, glade ukompliserte følelser.
Eudaimonisk lykke:Utvidet lykkebegrep. Aristoteles definerte det som velvære gjennom maksimal utvikling av ens rasjonelle potensial.
–Da du fikk vite at dere er tildelt Nobelprisen i medisin for 2014, hva foregikk inni hjernen din da, spurte en NRK-reporter hjerneforsker May-Britt Moser mandag i forrige uke.
– Hva tror du, svarte professoren i psykologi.
– Lykke!
Det var nok å kaste et halvt blikk på hennes tilstand og slå fast at lykke neppe er en innertier for produktivitet på jobben. Å vase rundt med champagneglass og Midt-Norges bredeste smil med gratulasjonene strømmende på fra høyre og venstre er utvilsomt en herlig opplevelse og sikkert veldig fortjent. Men det er andre tilstander enn denne som har ført henne og ektemannen Edvard Moser dit de er.
En doktordisputas avholdt bare noen få dager tidligere kaster lys over fenomenet. I avhandlingen «It takes more than happy feelings to function well», gjør psykolog Lisa Vivoll Straume et nyttig skille mellom hedonistisk og eudaimonisk lykke på arbeidsplassen.
Hedonistisk lykke handler om positive og glade følelser. De som oppstår når man ler sammen med en god kollega, får ros, spiser en sjokolade, drikker et glass sjampis eller ser en søt kattunge på Youtube. Man kan ha en personlig disposisjon for denne typen lettlivet gladhet, og den kan stimuleres. På jobben kan det vanke for eksempel fredagsvafler, komplimenter og skryt på et allmøte. Hyggelige og støttende kolleger kan bidra til et trivelig og trygt arbeidsmiljø.
Gode følelser er utvilsomt viktig for vårt velvære, men ikke tilstrekkelig, og – viktig – absolutt ingen garanti for prestasjoner utover det jevne på arbeidsplassen. Her kommer den andre kilden til velvære inn, det psykologene kaller eudaimonisk lykke, en tilstand som handler like mye om langsiktig mening som om øyeblikkseufori. Den kan gjerne dra i stikk motsatt retning. De strevsomme komplekse jobboppgavene helt der på grensen til hva vi mestrer virker nemlig som rottegift på her-og-nå-konfettilykken, men som veksthormoner på den langsiktige slit-og-strev-lykken. Det er derfor helt mulig å oppleve dyp mening med livet og samtidig være riktig så utilfreds og frustrert. Det er derfor ikke noe mål for sjefen at alle medarbeiderne er glade hele tiden. Sjefen ingen bør ønske seg er hun som deler ut sjokoladekake på morgenmøtet, men har null peiling på hva den enkelte ansatte egentlig har av ideer, evner og potensial.
Vivoll Straumes avhandling griper også inn i sykefraværsdebatten. Arbeidstagere med høy grad av hedonistisk lykke er mindre borte fra jobben, mens psykologens funn tyder på at personlig vekst er knyttet til mer sykefravær.
Dette kan bidra til å nyansere sykefraværsdebatten. Fravær behøver ikke være ensbetydende med fall i produktivitet på lang sikt. Det kommer an på hvem som er borte, og hvorfor. For å sette det på spissen kan det hende noen kommer på jobben hver bidige dag år ut og år inn fordi det er så koselig og friksjonsfritt å spise vafler med kollegene, mens andre er borte noen dager innimellom for å ta seg inn etter ekstra innsats, før de kan fortsette å legge inn det ekstraordinære giret. «Tilbaketrekning som en respons på overarbeid har vist seg å være en gunstig overlevelsesstrategi i det lange løp», skriver Vivoll Straume.
Kort og lang lykke griper også inn i diskusjonen om indre og ytre motivasjon.
Økt lønn, stillingsopprykk, ny tittel og fete bonuser kan i seg selv gi jobblykkekick i kategorien hedonistisk lykke. Men de varer sjelden veldig lenge. Viktigere er det at slike materielle rammevilkår gjøre det mulig å konsentrere seg om utvikling, nyskapning og prestasjoner på høyt nivå. Men bare hvis pasjonen kommer innenfra.
Da den villeste viraken hadde lagt seg etter Nobel-utdelingen, sendte NRK et lengre intervju med prisvinnerne. Der forklarer verdens gladeste vinner May-Britt Moser at målet med virksomheten aldri har vært å få en nobelpris.
Det er det all mulig grunn til å tro på. Hadde det vært mål nummer én, så hadde de aldri nådd dit de er kommet. En pris i det fjerne er en abstraksjon, og er ikke i nærheten av å ha i seg den kraft som trengs for å gjennomføre hardt og målrettet jobbing på et sånt nivå. For å få til det må man simpelthen være så heldig og begavet at man elsker det man driver med, når man driver med det, helt uten tanke på den belønningen som kanskje kommer en dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.