–Sportsdrikk med optimal karbohydratsammensetning kan ha god effekt på eliteutøvere som skal ut og prestere i over to timer, sier professor Truls Raastad ved Norges idrettshøgskole.
– Utover det er slike produkter unødvendige, legger han til.
Det selges sportsernæring for 180 millioner kroner i norske sportsforretninger i år. Salget er i realiteten langt høyere hvis alle utsalgssteder som dagligvare, kiosk, bensinstasjon og treningssentre hadde blitt regnet med.
Og én ting er klinkende klart: det er ikke bare eliteutøvere som skal prestere i over to timer som sørger for et salg av slike proporsjoner.
Han får støtte av sin danske kollega Jørgen Jensen, professor i idrettsbiologi ved NIH.
– For meg er sportsdrikk i samme kategori som andre helseprodukter. Politikerne har vært så sløve. Mye av det som er blitt påstått om sportsdrikk er direkte misvisende. Det er mangel på kunnskap i befolkningen, sier han.
– Drikker du sportsdrikk selv?
– Nei. Jeg har heller aldri gitt det til ungene mine som trener mye, sier Jensen.
Vil endre regelverk
Nå kan veksten i bransjen snart ta slutt. Innen 20. juli 2015 skal Europakommisjonen legge frem en rapport for Europaparlamentet om nødvendigheten av egne bestemmelser for næringsmidler beregnet for idrettsutøvere, altså sportsernæring. Denne høsten har kommisjonen igangsatt en markedsundersøkelse som grunnlag for rapporten, og et nytt regelverk skal etter planen være på plass innen 20. juli 2016.
– Det er nok det samme i dag, legger hun til.
Det er to mulige utfall fra arbeidet som nå gjennomføres i EU:
Én: sportsernæring reguleres som vanlige næringsmidler og må forholde seg til regelverket for vanlige næringsmidler som innebærer at produkter tilsatt vitaminer og mineraler må godkjennes i Mattilsynet.
To: Er det behov for et spesifikt regelverk for sportsprodukter? Hva dette innebærer er foreløpig umulig å si noe om.
– Det er vanskelig å si noe mer eksplisitt om hvilke konsekvenser det kan få for bransjen. Det er det vi er i ferd med å kartlegge nå, sier Steen.
Kritisk til påstander
For to år siden publiserte British Medical Journal artikkelen «Sannheten om sportsdrikk» etter at de over en lengre periode hadde satt søkelyset på slike produkter. I artikkelen hevder de at industrien har sponset forskere som i sin tur har gitt råd til ledende idrettsmedisinske foreninger, og at flere idrettsmedisinske tidsskrifter har tette bånd til industrien, noe som gjør det vanskelig å få publisert studier med negative funn.
En helsepåstand er en påstand på etiketter, reklame eller annen markedsføring som påstår at helsefordeler kan oppstå fra å konsumere en viss type mat, som for eksempel at næringssammensetningen får deg til å yte mer under trening, eller at karbohydrat-protein-tilskudd bedrer restitusjon etter trening.
Mattilsynet bekrefter at Europakommisjonen i løpet av de siste årene har vurdert flere tusen påstander som brukes på sportsernæring og andre næringsmidler. Kun et fåtall er godkjent og det er kun disse industrien kan bruke i markedsføringen.
I Norge er det blant annet nå ute på høring en påstand med svært strenge bruksbetingelser om karbohydraters betydning etter hard fysisk aktivitet:
«Målgruppen for helsepåstanden er voksne som har utført hard fysisk trening (atleter). Det er knyttet bruksbetingelser til helsepåstanden som blant annet sier at påstanden kun kan brukes på produkter som er rettet mot målgruppen (voksne/atleter) som har utført langvarig og høy fysisk aktivitet..»
– Bruksbetingelsen er utviklet nettopp fordi man påstår at sportsdrikker med karbohydrater har en nytteeffekt etter trening. Men i dette tilfellet så er det snakk om en så stor mengde karbohydrater og innenfor et begrenset tidsrom, som gjør at påstanden kun kan brukes på spesialdesignede produkter, sier Steen som legger til at det er et enormt og prisverdig arbeid EFSA legger ned.
– Man så at deler næringen brukte påstander som ikke var dokumenterbare, som igjen har villedet forbrukerne. Næringen vil nok mene at det er og blir for strenge dokumentasjonskrav, legger hun til.
Utblandet eplejuice
Fysiolog Johnny Hisdal er meget positiv til Mattilsynets arbeid.
– Folk bør være klar over hva de faktisk betaler for. Sportsdrikk er egentlig bare utblandet eplejuice med ørlite salt, sier han.
I hans forelesninger om statistikk og vitenskapsteori har han flere ganger brukt et eksempel på hvor enkelt det er å få folk til å tro at de kjøper et produkt som gir kjempeeffekt. En etablert aktør på det norske markedet viste for noen år tilbake på flaskens baksideetikett at drikken hadde meget prestasjonsfremmende virkning, illustrert i et søylediagram. Dette var basert på forskning. Og den ene søylen var dobbelt så stor som den andre. Problemet var bare at den ene aksen var kuttet til produktets fordel og det som i utgangspunktet ikke var en signifikant fremgang ble kjempefremgang.
Overlege Kjetil Retterstøl sier forbruket av sukkerholdig brus har falt voldsomt de siste årene.
– Folk er opptatt av helsa si, og går heller for sukkerfrie varianter eller sportsdrikkvarianter. Men sportsdrikk er jo egentlig bare brus i ny forkledning. Det blir sett på med andre øyne når det blir stemplet som noe spreke mennesker bør drikke, sier han.
Som de fleste er enige om, mener også Retterstøl at det finnes enkelte situasjoner der sportsdrikk kan ha en prestasjonsfremmende effekt, som i langvarige og tøffe idrettskonkurranser.
Han tror imidlertid altfor mange kun får i seg kalorier de ikke trenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.