Dersom alle nordmenn hadde fylt kravene til fysisk aktivitet kunne Norge fått en velferdsgevinst på 239 milliarder kroner i året, i følge Helsedirektoratet. Det tilsvarer nærmere 50.000 kroner per person i året.
– Det er et paradoks at vi må skatte av en aktivitet som myndighetene ønsker å fremme, mens de øker taxfreekvotene for alkohol, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening.
I dag må arbeidstakere betale inntektsskatt av støtten de mottar til trening, og arbeidsgiver må betale en arbeidsgiveravgift av beløpet.
Forskjellsbehandling
– Dagens ordning forskjellsbehandler de store og de små bedriftene. Store virksomheter har ofte plass og råd til å ha egne treningssentre og tilbyr ansatte skattefri trening når de selv vil. Det har for øvrig Stortinget og Helsedirektoratet også. Men de fleste norske bedrifter er små. Gjennomsnittsbedriften i Norge er på 12,9 personer, sier Thidemann.
Ordningen tilrettelegger for at ansatte i store bedrifter har gode muligheter for å holde seg i form, fordi de store bedriftene kan tilby sine ansatte gratis trening, i form av et eget treningsrom. Dersom små bedrifter skal gi sine ansatte gratis trening, i form av pengestøtte, må støtten derimot skattes av.
Thidemann mener også at dagens ordning kun tilrettelegger for fortidens treningsmåter.
– I følge Norsk Monitor (2013/14) er det er kun fem prosent av oss som er aktive i regi av bedriftsidretten. Her er det i prinsippet andre som velger hva som er riktig aktivitet for deg. Aktiviteter folk velger selv er aktiviteter de fortsetter med. Det er skjebnens ironi at du må betale skatt dersom du skal følge egne treningsvalg.
Krever handling
Kun hver femte voksne nordmann tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet, ifølge Helsedirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet» som ble publisert i februar 2014.
I denne rapporten og i Helsedirektoratets rapport «Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer» konkluderes det med at skattefritak på treningsstøtte gitt av arbeidsgiver vil få flere nordmenn i aktivitet.
Skattemessig klassifiseres trening som velferdsgode.
– Fysisk aktivitet er et helsegode. Det bør ikke klassifiseres i samme kategori som for eksempel julebord. Det er for øvrig skattefritt. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet er en vinn-vinn-vinn-situasjon. Det er godt for enkeltpersoner, for arbeidslivet og for samfunnet. Det er et kinderegg, mener Thidemann.
– Regjeringen sier selv at de vil gjennomgå reglene for fordelsbeskatning av arbeidsgiverbetalte ordninger slik at de tilpasses et moderne og fleksibelt arbeidsliv. Godt sagt, men vi vil ha handling, ikke snakk, sier Thidemann.
Fremskrittspartiet fremmet skattefritaket for trening støttet av arbeidsgiver før valget i fjor høst. Gjermund Hagesæther, som representerer FrP i Finanskomiteen på Stortinget, forklarer at dette tiltaket ikke har blitt prioritert.
– Vi i Fremskrittspartiet mener fortsatt at skattefri støtte til trening er et godt tiltak. Men vi har ikke fått det med i regjeringsplattform, og det er heller ikke tatt med i statsbudsjettet for neste år, sier Hagesæther.
Han understreker at ikke alt som foreslås i opposisjon som kan komme med posisjon.
– Vi fikk 16,3 prosent stemmer, og da er det ikke alt vi kan få gjennom.
Små tall, store gevinster
Velferdsgevinsten på 239 milliarder kroner tilsvarer 406 000 kvalitetsjusterte leveår (QALY) per år. Fysisk aktive personer vinner i gjennomsnitt åtte QALY i et livsløpsperspektiv, sammenlignet med inaktive personer. Dette legges frem i Helsedirektoratets rapport «Kunnskapsgrunnlag for fysisk aktivitet» (februar, 2014).
Et kvalitetsjustert leveår er gitt en økonomisk verdi på 588 000 kr i sektorovergripende samfunnsøkonomiske analyser.
Dersom staten skulle gjort fritak på skatteavgifter av støtte til trening ville dette kostet 229 millioner i 2014-kroner i følge beregninger som Fremskrittspartiet innhentet fra Finansdepartementet i 2012.
– I et samfunnsøkonomisk perspektiv er det snakk om små tall og store helsegevinster, sier Thidemann.
Finansdepartementet påpeker derimot i Helsedirektoratets rapport at arbeidsgivers dekning av privatforbruk er skattepliktig.
«En lempning på dette, hvor samfunnsnyttig det enn må være, vil åpne for å begrunne en lang rekke andre skattefritak», står det i rapporten.
Sverige har gjennomført skattefritaket siden 1988. I følge Thidemann er 57 prosent av svenskene i arbeidslivet fysisk aktive (Friskorganisasjonen i Sverige), mens det i Norge kun er 27 prosent (Konjunkturundersøkelse i regi av Virke i 2012).
Tvilsom effekt
Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitetet i Oslo, tviler imidlertid på at skattefri støtte til trening fra arbeidsgiver vil ha vesentlig effekt for overvektige.
– Min største betenkelighet er at dette trolig bare vil nå dem som allerede er i aktivitet. Det vil kanskje først og fremst nå Birkendeltakere og ressurssterke 40-50-åringer som er i arbeid, sier han.
Professoren forklarer at personer som lider av fedme og overvekt ofte er personer med lav utdanning og lav inntekt.
Leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, ønsker at folk skal få velge sin egen treningsform.
– Det er ikke alle som er laget for å dra på Elixia. Ikke alle føler seg vel der, men det gjelder å finne sin treningsform og medlemskap som gir nettopp deg en positiv effekt av fysisk aktivitet.
- Jeg vet hvor viktig dette var for meg etter at jeg gjennomgikk fedmeoperasjon. Å gå på tredemøllen er som å se maling tørke, men det å drive aktivitet sammen med andre er veldig givende for meg, sier Jørgen Foss.
