Vi avviser at hensynet til avkastning er på vikende front

Klaus Mohn har uttalt seg om en utvikling i retning av at det ikke tas avgjørelser drevet av avkastningshensyn i Nysnø. Det er direkte feil.

Klaus Mohn har vært med i styret siden starten av Nysnø og har bidratt til å forme selskapet, skriver artikkelforfatteren.
Klaus Mohn har vært med i styret siden starten av Nysnø og har bidratt til å forme selskapet, skriver artikkelforfatteren.Foto: Heiko Junge/NTB
Vi viser til saken i DN 16.mai som omhandler Klaus Mohns uttreden fra Nysnø Klimainvesteringer (Nysnø) sitt styre. Vi ønsker velkommen en faktabasert debatt om grønn omstilling og statlige klimainvesteringer, men la oss først kommentere på noen av påstandene som er kommet mot Nysnø.

Mohn har vært med i styret siden starten av Nysnø, og bidratt til å forme selskapet. Som styremedlem har man alltid mulighet til å fratre, og til å be om at uenigheter skal protokollføres. Vi har ikke opplevd noen form for konflikt, tvert imot har vi opplevd at styret har stått samlet, og hatt gode og konstruktive diskusjoner.

Egil Herman Sjursen
Egil Herman SjursenFoto: Nysnø Invest

Et tema som har vært diskutert er om at en fra et avkastningshensyn, og for å bidra til globale klimagassreduksjoner, kunne hatt et mer internasjonalt handlingsrom. Imidlertid er det styrets oppgave å utvikle Nysnø innenfor de rammene som vedtektene definerer.

Siri Kalvig
Siri KalvigFoto: Nysnø Invest

Siste dagers diskusjoner i mediene kan etterlate et inntrykk av uro og uenigheter rundt Nysnøs investeringsarbeid. Dette kjenner vi oss altså ikke igjen i. At Mohn nå lager sin uttreden fra styret til en protest i et selskap som har hatt samme vedtekter siden oppstart er svært overraskende for oss begge. Han har uttalt seg om en utvikling i retning av at det ikke tas avgjørelser drevet av avkastningshensyn. Noe som er direkte feil.

Vedtektene til Nysnø ble politisk behandlet ved oppstarten i 2018. De fastsetter at «investeringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Investeringsfokus for selskapet skal være bedrifter i tidlige faser.»

Den finansielle rapporteringen viser at rundt 80 prosent av investeringene i dag er i tidlige faser. Vedtektene tillater at vi følger tidligfase investeringene inn i modnere faser dersom dette er kommersielt fornuftig. Dette er viktig fra et avkastningsperspektiv.

Vi investerte eksempelvis i Otovo i 2018, og da var selskapet definert som et tidligfaseselskap. Vi valgte å bli med på børsintroduksjonen i 2021 av avkastningshensyn. Siden da har vi og andre investorer hatt urealiserte tap etter den harde rekalibreringen av såkalte grønne aksjer på børs. Men dette er en isolert vurdering som ikke må definere en viktig debatt om hvordan vi bør bruke statlige investeringskapasitet til å få akselerert grønn omstilling og bidra til å nå klimamålene.

Vi investerer i vekstselskaper med en forventning om fremtidig lønnsomhet. Når Nysnø skal maksimere avkastning gjennom risikofylte egenkapitalinvesteringer, må vi ha fokus på det langsiktige målet som er å realisere verdier gjennom salg av selskaper (exits). Nysnø har en ung portefølje, hvor mer enn halvparten av våre direkteinvesteringer er gjort de siste tre årene. Derfor må vi som en tidligfase investor tåle å stå i negative årsresultater, fordi modellen er at avkastningen kommer på sikt når selskapene lykkes.

Nysnø har et mer begrenset investeringsunivers enn mange andre investorer. Vi skal bare investere i tidligfase klimateknologi og selskaper med virksomhet i eller ut fra Norge. For hver million Nysnø har investert har vi bidratt til å utløse cirka seks millioner fra private investorer. Vi skal dele risiko med private investorer, men vi skal også kunne få ta del i oppsiden. For å kunne ha denne mobiliserende effekten er det viktig at vi er en kommersiell medinvestor som har samme mål med eierskapet som private, altså høyeste mulig avkastning.

Styret i Nysnø og ledelsen er klar for en faglig og faktabasert debatt om hvordan Norge kan være med å bidra til å nå klimamålene ved å bruke statlige klimainvesteringer som et av verktøyene.

I en tid hvor vi står ovenfor en global klimakrise, behovet for ny klimateknologi er stort og tilgangen til risikokapital i Norge er lav, så må vi stå sammen for å nå klimamålene og bygge norske vekstselskaper. Vi må tenke langsiktig og sikre at privat og offentlig kapital spiller på lag for å få ned klimagassutslippene, omstille samfunnet og sikre fremtidig verdiskaping. For å lykkes må vi tåle årlige svingninger og stå støtt i den strategien som er lagt.

Global avtale om plast er på trappene: – Mikroplast i hver eneste innsjø i fjellene
0 seconds of 2 minutes, 3 secondsVolume 90%
Press shift question mark to access a list of keyboard shortcuts
00:00
02:03
02:03
 
Publisert 22. mai 2024, kl. 02.01Oppdatert 22. mai 2024, kl. 09.10
KlimaKlimapolitikkInvesteringerNysnøKlaus Mohn
Eavis