- Norge må slutte å kjøpe seg fri fra egne klimakutt gjennom kvotekjøp i u-land, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne (MDG).
Han reagerer kraftig på at statsminister Erna Solberg (H) på klimatoppmøtet åpningsdag lanserte en ny modell for klimakvoter i utviklingsland.
Som å gruslegge Slottsplassen
- FN-markedet har i realiteten kollapset, fordi det er så mange tilgjengelige prosjekter, og nesten ingen som vil kjøpe kvoter. En kvote på ett tonn CO2 koster nå under 1,50 kroner. Det betyr at Norge kan bli helt klimanøytralt i morgen ved å kjøpe klimakvoter, og det vil ikke koste mer enn det kostet å gruslegge Slottsplassen, sier Hansson.
Aritikkelen forstetter under.
Se DNtv: Klimatoppmøtet på 1-2-3
Som DN skrev mandag, la Norge, sammen med Sverige, Tyskland og Sveits på bordet 250 millioner dollar (2,2 milliarder kroner) som skal brukes til å støtte klimatiltak i u-land, og på den måten etablere en FN-mekanisme som kan erstatte de omstride cdm-kvotene (clean delvelopment mechanism).
Cdm-kvotene har fått kritikk blant annet for ikke å sikre at samlede utslipp faktsik går ned, fordi u-landene ikke har hatt noe tak for sine utslipp. Ifølge Solberg er dette et mindre problem med de nye kvotene, som har fått navnet The Transformativ Carbon Asset Facilityn (tcaf).
Hansson er likevel kritisk.
- Hvis tanken er å fortsette å kjøpe utslippskutt i utlandet istedenfor å kutte i Norge kan det alltids tenkes at det er litt bedre enn de veldig dårlige som regjeringen nå baserer seg på, men forandrer ikke at det er strategi for at Norge kan fortsette å slippe ut hjemme, sier Hansson.
- Hvorfor er det et problem at Norge bruker penger på å kutte utslipp i u-land hvis det er billigere enn å kutte hjemme?
- Hvis verden skal bli fossilfri og karbonnøytrale må alle bli det, også Norge.
- FNs klimapanel har vel tegnet baner som innebærer at karbon fanges opp, og i såfall kan vel i prinsippet noen slippe ut karbon?
- Det er bare én årsak til klimaproblemet. Det er fossil energi. Det er bare én løsning på klimaproblemet og det er å få bort fossil energi. Alt annet er lureri og utenomsnakk og det vet alle. Forestillingen om at det skal fins et verdensmarked hvor noen land på ett eller annet vis tar opp store mangder karbon mens andre slipper ut, har ingen noen gang klart å beskrive på tegnebrettet. Uansett vil det være politisk utenkelig at verden skulle akseptere en sånn modell hvor noen fortsetter å tjene seg rike ved å skape et problem andre må løse. Det er en petroleumspolitisk naivitet som nesten går over alle grenser.
- Flere u-land har sagt at de ønsker at det kommer på plass markedsmekanismer som dette. Vet ikke u-landene sitt eget beste?
- Jo, men Norge har nettopp vært med på å etablere FNs grønne klimafond. Det er laget til å hente penger i rike land for å dele ut til fattige. Det fondet skriker etter investeringer. En av de viktigste grunnene til at fattige er skeptiske til å forplikte seg, er at de ser at sånne løfter blir ikke oppfylt. Norge finner nå opp enda et nytt fond, mens det de burde gjøre er å betale til FNs grønne fond, uten forutsetninger om å cashe inn, sier Hansson.
- Helt feil
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) avviser at et kvotesystem vil innebære at Norge skal kjøpe seg fri fra klimakutt hjemme.
- Vi skal gjøre begge deler, vi skal kutte både ute og hjemme og det blir helt feil å sette dette opp mot hverandre. Det vi har vært helt tydelige på er at vi skal redusere med 40 prosent frem til 2030 sammenlignet med 1990, sammen med EU. Men vi har sagt at vi ønsker en markedsmekanisme i avtalen – hvis vi øker ambisjonene utover 40 prosent eller hvis vi ikke får en avtale med EU. Et samlet Storting, herunder De Grønne, har sagt at kvotesystemet er viktig for å kunne gjennomføre Kyotoavtalen. Da er det litt dumt å fortsette en debatt om enten-eller. Det må ikke være tvil om at vi skal kutte hjemme. Vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn, sier Sundtoft.
- Kan det bli aktuelt for Norge å heve kutt-ambisjonene ut over 40?
- Hvis vi skal øke ambisjonene ut over 40 vil det måtte skje med bruk av fleksible mekanismer. Det er derfor vi er opptatt av å få fleksible mekanismer inn i avtalen. Ikke for at vi skal unngå kutt hjemme, men ha den muligheten hvis det blir en stemning for å kutte utover 40.
- Hvordan tenker du at den stemningen skal komme?
- Det kan både være at EU kommer med det, det kan være Norge sammen med andre land.
Les også:
- Dette gir definitivt Norges Bank noe å tenke på
Se DNTV: Alstadheims dikt om Pollestad og Bollestad