«Pølsa» går på blanke ski: staker Holmenkollmarsjen

–Det er veldig lurt å stake her. Jeg vet at jeg ikke kommer blant de aller beste, men det er god trening, sier Øystein Pettersen.

Etter at han ifjor gikk fra sprintlandslaget til langløpslaget Team United Bakeries har Pettersen satt seg som mål å kjempe om seieren i Vasaloppet, Årefjellsloppet og Birken. Da tror han det gir godt treningsutbytte å stake Holmenkollmarsjen, et renn de fleste andre safer med festesmurning.

– Ifølge rennlederen er det på grensen til umulig å stake Holmenkollmarsjen, har du sett løypeprofilen?

– Det er et knallhardt renn, men jeg tror jeg går fortere på blanke ski. Til og med den første kneika over Heggelivann, den er ikke så bratt, sier Pettersen som hevder han vil stivne om han går med festesmurning.

– Jeg har trent så lite på diagonalgang i år, så jeg kommer til å stivne. Men å si at jeg kommer til å slå Eldar Rønning, Martin Johnsrud Sundby og Didrik Tønseth som går med feste, blir nok litt cocky, sier Pettersen som har brukt halvparten av treningstiden i år på å stake.

– Siden 1. mai i år har jeg staket 232 timer på rulleski og 132 timer klassisk, 364 timer tilsammen. Jeg har omtrent ikke trent styrke.

– Stakemaskin, da?

– Null minutter. Jeg sitter og skriver treningsdagbok nå, og der står det at jeg har trent tilsammen 783 timer fra mai ifjor, halvparten av de har jeg altså staket.

Sterkere i bena

Forskningskoordinator ved Senter for Toppidrettsforskning NTNU, Øyvind Sandbakk kjenner godt til Øystein Pettersen både som trener og utøver.

– Øystein har trent styrketrening i 20 år, og om han kutter det nå så har han en god base med kjernemuskulatur og kraftpotensial. Det er en viktig forutsetning for å få effekt av staketreningen. Dette er annerledes for mosjonister og juniorer, hvis de får opp litt overkroppsstyrke øker de kraftpotensialet i stakingen mye, sier Sandbakk.

Han mener likevel man skal ta hensyn til individuelle forutsetninger når det gjelder valg av teknikk under løp.

– Man må benytte sine styrker og de fleste er bedre trent i bena enn i overkroppen. Bena bruker vi mye, der har vi allerede utviklet mye styrke. Mens i overkroppen som stort sett henger og slenger, har vi et stort potensial for utvikling av både styrke og utholdenhet, forklarer Sandbakk.

Glemmer egne ferdigheter

– De fysiologiske tilpassingene som skjer i overkroppen under systematisk trening er store. Vi gjorde et forsøk på å måle O2-opptak i overkroppen kontra bena og sammenlignet skieliten med normalbefolkningen. Når forsøkspersonene brukte bena, var forskjellen på 25–30 prosent mellom normalbefolkningen og topputøverne. Tok man bort bena var forskjellen opp i 50–60 prosent, forteller Sandbakk som mener at det ikke nødvendigvis er staking som gjelder for å gå raskest i langløpene.

– Under La Sgambeda (Italiensk langløp som inngår i Ski Classics, journ.anm.) vant Anders Aukland med festesmurning, mens flere av konkurrentene staket. Der brukte han sine forutsetninger riktig.

– Tror du prestisjen i det å gå på blanke ski overskygger de individuelle forutsetningene?

– I enkelte tilfeller er det nok slik, og det er nok mange mosjonister som følger elitens eksempel uten hensyn til egne ferdigheter. Når det er sagt blir jo løypene fastere og gliden bedre, så da staker man mer enn før, og de beste utøverne er enda bedre trent i overkroppen.

– Mange kvinner hevder de er for svake til å stake. Kan vi trene oss til å stake langløp, eller bør vi akseptere de forutsetningene vi har og bruke både ben og overkropp?

– Med litt ekstra fokus på overkroppen i styrkerommet en gang i uken. I tillegg til å stake en halvtime i løpet av en langøkt for eksempel, og legger det inn i intervalltreninger, vil man raskt merke fremgang, sier Sandbakk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Les også: Test klatreformen mot Pettersen og Post  

Selv om Pettersens overkroppskapasitet er nesten ubegrenset hva staking gjelder, er han ikke i tvil om hvilken teknikk han foretrekker.

– Sånn som i dag, da det var seks minus og gnistrende føre, da er det ingenting som er som å gå diagonalgang. Nå som jeg har prestasjonsfokus, prioriterer jeg det som går fortest, men det er ingen tvil om hva jeg liker best: Jeg trives kjempegodt med å gå klassisk med feste, og jeg tror ikke den klassiske teknikken vil dø ut. Diagonalgang er en fantastisk bevegelsesform, sier Pettersen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.