En gjennomgang viser at toppsjefene i de syv børsnoterte selskapene med statens som hovedeier har hatt jobben i syv år i snitt.
– Det høres lenge ut i forhold til hva amerikanske studier finner. De viser at i snitt har en amerikansk toppsjef jobben i fem år. Men viktigere er det at ledernes prestasjoner er gode, ledere som presterer over tid bør sitte lenge. Det sier finansprofessor Karin Thorburn ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
Må ha glød
Jon Fredrik Baksaas i Telenor er topplederen blant de statseide selskapene som har sittet lengst, med sine 12 år som konsernsjef. Cermaqs Jon Hindar er i motsatt ende av denne listen, med sine to og et halvt år i jobben.
– Jeg ser lite på hvor lengde toppsjefene har sittet, men mye på prestasjonene deres. Toppleder bør sitte så lenge de har glød for å skape aksjonærverdi, sier porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand.
Staten mindre aktiv
Forvalteren mener det ville ha vært spennende å se på om topplederne i statseide selskaper sitter for lenge eller blir behandlet likt som toppledere i andre selskaper.
– Jeg har ikke sett forskning rette spesielt mot den type selskaper, sier professor Thorburn. Hun forteller at generelt viser mye forskning at jo flere i styret som kommer utenifra selskapet, og jo mer de eier av det, jo flinkere er de til å erstatte toppsjefer som ikke presterer optimalt.
– I tillegg er det funn som viser at styrer med flere kvinner også er flinkere til se hvilke toppsjefer som får bli, og hvilke som må gå, fortsetter hun.
– Kan statlig eierskap ha en effekt?
– Min gjetning er at staten utøver mindre aktivt eierskap enn hva andre eier gjør. Det kan bety at toppsjefen får sitte lengre i denne typen selskaper. På den andre siden kan en stor eier, slik statlige eiere ofte er, ha større gjennomslagskraft og raskt avsette konsernsjefer som presterer dårlig, sier professoren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.