Ferske tall viser at det er nesten dobbelt så mange rene "gutteklubber" i den norske næringslivstoppen som i den amerikanske:
Mens hver fjerde av de 100 største selskapene på den norske DN500-listen (rangert etter omsetning) har konsernledelser kun bestående av menn, gjelder dette bare 13 av de 100 største selskapene i USA.
- Jeg vil jo si at dette er overraskende, siden Norge er kjent for å være i front når det gjelder likestilling i arbeidslivet og kjønnskvotering til børsnoterte selskaper. Dette går ikke av seg selv - dét er tydelig. Vi har en stor utfordring å ta tak i, sier forsker Sigtona Halrynjo ved Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen.
- Ingen grunn til å bli forbigått
Hun peker på at norske kvinner befinner seg i verdenstoppen når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet. De tar oftere høyere utdanning enn menn, og stadig oftere innenfor felt som økonomi, teknologi og naturvitenskap. I tillegg er kvinner nesten like godt representert som menn i politikken.
- Men samtidig ser vi at topplederstillingene i norsk næringsliv i stor grad er dominert av menn. Nå er det på tide å se på konsekvensene av loven om kjønnsbalanse i styrene. For det er ingen grunn til at Norge skal bli forbigått av USA, sier Halrynjo, som har spesialisert seg på å forske på karriere og tilpasning til arbeidsliv og familieliv for kvinner og menn.
Analyser fra Institutt for samfunnsforskning viser at Norge har flere kjønnsbalanserte ledergrupper (40 prosent representasjon av hvert kjønn) sammenlignet med USA - selv om 89 av 100 selskapsledelser fortsatt er mannsdominerte.
Disse kjønnsbalanserte selskapene trekker opp gjennomsnittet kvinnelige toppledere til 19 prosent, mot USAs 17 prosent - men "skjuler" altså at langt flere norske selskaper - hvert fjerde - har en toppledelse med "men only".
- Både når det gjelder styre og ledelse kan de amerikanske toppselskapene oftere skilte med minimum to kvinner, sier Sigtona Halrynjo.
- Hovedsakelig bedriftenes feil
Hun synes også det er overraskende at norske styrer kommer dårligere ut enn Europa for øvrig.
- Mytene om hva som hindrer kvinner i å nå toppen er mange. Derfor skal Institutt for samfunnsforskning nå grave litt dypere i dette og finne ut hva som ligger bak tallene. Vi spør topplederne hvordan de havnet på toppen og hva de mener er de rådende rekrutteringsmekanismene til topp-posisjoner i norsk næringsliv. Deres erfaring vil være uvurderlige for å få mer kunnskap om hvorfor bildet ser ut som det gjør, sier forskeren.
Anne Mørup-Andersen i Assessit AS, som er prosjektleder for Årets Unge Ledere, kan ikke forstå hvorfor tallene er så dårlige:
- I mange år har virksomhetene fått vite hvor viktig det er for både konkurranseevne, bunnlinje og trivsel at det er en god fordeling av mannlige og kvinnelige ledere. Det finnes ikke én god grunn til at det skal være slik. Dessverre ligger det i kulturen, systemer og prosedyre hos virksomheter - og også i forskjellige forventninger til menn og kvinner, sier hun til DN.
- Er det bedriftenes feil, eller er det kvinnene selv som ikke har topplederambisjoner?
- Jeg tror det hovedsakelig er bedriftenes feil. Men ja, det er nok mange kvinner som bekymrer for hvordan en topplederstilling kan kombineres med familie, men der hvor det er vilje er det vei. Dette gjelder også for virksomheter, understreker Mørup-Andersen.
- Er man bevisst på utfordringene en toppjobb gir for mennesker med familie, da finner man en løsning. Det er moderne tider og mange måter å få hverdagen til å gå opp på. Vi ser jo at de virksomhetene som aktivt legger ned en stor innsats for å forandre dette, de får også gode resultater som følge av det, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.